KrigFredogPolitikk

Intervju med Jordmor: Ofte stilte spørsmål om hjemmefødsel



Hva om, hvis og hvordan? Det tikket inn en god del spørsmål etter innlegget Myter om hjemmefødsel. Siden jeg brenner for å opplyse om og avmystifisere hjemmefødsel,  tok jeg kontakt med en proff, for å kunne gi mest mulig korrekte svar spørsmålene.

Hjemmefødsel er ikke for alle, men jeg oplevde selv som førstegangsfødende at det var opp til meg å søke informasjonen på egenhånd, da jeg ble nysgjerrig på fenomenet. Takket være enkelte hjelpsomme jordmødre og kvinner som hadde født hjemme tidligere, fikk jeg et realistisk bilde av hjemmefødsel. Uten den informasjonen, hadde jeg ikke visst nok til å kunne ta et informert valg om fødested. Nå har jeg lyst til å "pay it forward" og sende informasjonen videre til dem som måtte lure.

I dag kan jeg altså med glede servere svar på de mest spurte spørsmålene jeg har fått om hjemmefødsel - fra jordmor Cathrine Trulsvik, ved Jordmorteamet! 


 

1.Hva om mor blør mye etter fødselen? 

Blødninger etter fødsel er noe vi alltid er forberedt på at kan skje. Vi har alltid med oss førstehjelpsmedisiner (syntetisk oxytocin og cytotec samt utstyr til intravenøs væskebehandling) Studier viser at gode observasjoner etter fødsel og det å ungå drypp under fødsel, er hovedårsakene til mindre blødning etter fødsel. 

-Kan jordmor forutse blødninger på forhånd?

En kan se at en veldig lang fødsel kan øke risikoen for at livmora er sliten etterpå og ikke trekker seg sammen. Men igjen - om fødselen er lang fordi det har vært pauser i prosessen, blir risikoen mindre igjen.

-Kan jordmor gjøre noe i en hjemmefødsel for å forebygge store blødninger? 

Vi tillater kroppen å jobbe i eget tempo, vi tillater pauser, fødslene er preget av trygghet og tillit, noe som optimaliserer oxytocinproduksjonen. Produksjonen av hormonet oxytocin i mors blodomløp er vesentlig etter fødselen, nettopp for at livmora skal trekke seg godt sammen. 

-men hva gjør dere hvis morkaken sitter fast? Kan det forårsake blødninger?

Morkaka kan sitte fast, og det kan forårsake blødning. Der har vi rutiner for hjelp til å forløse morkaka og tidspunkt for overflytting til sykehus er satt til en time dersom ikke morkaka har kommet innen da.
 



2.Hva om barnet sitter fast? 

Det er utrolig sjeldent at barnet "sitter fast" under fødsel. Det har aldri skjedd på hjemmefødsel i norge så vidt jeg vet - logisk nok fordi vi lar kroppen jobbe i sin fart med sin egen start og sine egne pauser.

-men kan det skje putselig, slik at det blir helt krise?

Dette kan så klart hende på en hjemmefødsel - men vi vil alltid oppdage dette tidsnok til å reise på sykehuset i god tid. Selv om babyen ikke kommer nedover i fødselskanalen til tross for heftige rier, har babyen det bra! Det er bare ingen fremgang i fødsel og det er er tydelig tegn på at noe ikke stemmer!

Så, som du forstår, er ikke dette noe som plutselig skjer. Men jeg forstår at det lett kan tolkes dithen på en fødeavdeling. Der strekkes strikken og man prøver ofte med riestimulerende drypp, for å få barnet til å rotere i den tro at det er "dårlige rier" som er årsaken. 

-men hva er da den egentlige årsaken til at barnet ikke roterer riktig? 

De gangene jeg har hørt om det, er det som konsekvens av igangsetting av fødsel: Barnet er ikke klar og har følgelig ikke innstilt seg rett - det pushes på med medisiner for å modne livmorhalsen og få i gang rier. De fleste gangene vil vannet bli tatt også - noe som helt klart bidrar til at barnet kan "kile seg fast" et eller annet sted i bekkenet. 



3.Hva koster egentlig en hjemmefødsel, og får man noe statlig støtte? 

 Kvinnen får i underkant av 1800 kr fra staten etter en hjemmefødsel. Om hun blir overflyttet sykehuset får hun ingenting. Vi i jordmorteamet tar kr 6000,- for beredskapen. Det betyr at vi deler den summen for å være tilgjengelig for kvinnen 24/7 fra hennes uke 37 til uke 42. Vi er alltid to jordmødre som jobber sammen og må derfor være tilgjengelige samtidig. Selve fødselen og materialer til dette, dekkes av Staten. 

Her kan jeg (Jona) skyte inn at prisen som hjemmejordmødre tar, er ikke fastsatt og varierer fra jordmor til jordmor. Den kan godt ligge en del lavere enn 6000, spesielt hvis du har én jordmor på vakt, og ikke to. 

4.I hvilke tilfeller skjer overførsel til sykehus? Hvor ligger terskelen for å reise inn til sykehuset?

Vi i jordmorteamet har utarbeidet en avtale som vi går gjennom ved hjemmebesøk ca 4 uker før termin. Det viktigste med den avtalen er at kvinnen og partner vet hvordan vi tenker og at vi er enige om rammene rundt hjemmefødselen. Alt fra hva slags utstyr vi har med til årsaker til at vi kan foreslå overflytting til sykehus. Og selvfølgelig at kvinnen til enhver tid kan ombestemmes seg og vil på sykehus alikevel - da trenger vi selvsagt ingen grunn for det.

5.Hva skjer hvis riene dabber av i en hjemmefødsel og det er liten fremgang? 

På en hjemmefødsel vil vi bruke stillingsendring om riene blir helt borte en stund - Hvile og spise og nusse med kjæresten. Vi ser at bevegelse av hoftene, for eksempel ved å gå i trapper eller bruke en krakk og løfte et og et ben hver gang ria kommer, er effektivt for å lirke barnet nedover. 

Ikke minst er tålmodighet det aller viktigste - spesielt fra oss for det er vi som signaliserer det til kvinnen!



-har du noen egne opplevelser av at riene «blir borte» i en hjemmefødsel? 

Ja. For en stund tilbake hadde vi en hjemmefødsel med en førstegangsfødende. Hun åpnet seg raskt  -fortere enn gjennomsnitlig  - og riene kom jevnt og trudd hvert tredje minutt og varte i 60 - 70 sek. Etterhvert fikk hun litt trykketrang og da dabbet riene av.

Det er vanlig og en fysiologisk reaksjon på "en ny fase". Dette er det, underlig nok, mange gynekologer som ikke har kunnskap om - derfor er det utrolig mange som i denne fasen får hengt opp riestimulerende drypp på sykehuset - med det resultat at det går for fort og hodet kan "kile" seg fast - det økes på med drypp, babyen blir stressa og det ender med sugekopp.

Vår kvinne fikk ikke like intense rier tilbake. De var både litt kortere og kom med ca 5 minutters pause. Etter er stund oppfordret vi mannen til å sitte bak kvinnen og kose med henne og massere brystknoppene. Det resulterte i kraftigere rier, men de kom ikke tettere. Vi aksepterte situasjonen -fordi det var fremgang. Sakte, sakte, MEN fremgang.

Etter litt over en time kommer hodet til syne og hun trykker fantastisk følsomt og når hodet forløses, ser og merker jeg at navlesnora er stramt rundt halsen. Ved neste ri trykker hun igjen og kroppen kommer ut som om babyen stuper kråke - på det viset dras ikke navlesnora noe mer samtidig som hele babyen er født -kan du se det for deg?Når morkaka kommer ser vi at navlesnora er kjempekort, ca 40 cm, og har i tillegg vært en runde rundt halsen. Snora får pulsere ferdig og babyen får sitt nødvendige blodvolum og næring. Pausene som kroppen krevde i dette tilfelle var helt livsnødvendig for å tilføre nok oksygen til baby mellom riene. hadde noen tuklet med dette  med f.eks drypp, hadde det helt garantert blitt sugekopp pga stresset baby. Og da hadde man kalt det for at "babyen satt fast".

 

 


Tusen takk til Jordmor Cathrine for hjelpen!  

Informasjon om Cathrine og Jormorteamet, finner du her!

Statsbudsjettet: mye bra og noe forunderlig



Klokken 10.00 i dag ble det nye statsbudsjettet offentliggjort. Folk både jubler og brøler FY på kryss og tvers av mediene. Jeg har ikke rukket igjennom mer enn en brøkdel av de flere hundre sider lange dokumentene, men her er et par punkter som grep min oppmerksomhet:

Frikortgrensen økt til 50 000

En knallgod nyhet, spesielt for studenter. Det å kunne tjene femti tusen skattefrie kroner, vil bli en gedigen lettelse for mange. Denne endringen har nok mange ventet lenge på! Om regjeringen bare hadde orket å skaffe de 3000 studentboligene som studentene har tryglet om i lang tid, i stedet for å tilby skarve 15000 stk, så hadde jo dette vært en gledens dag for alle studenter!

Registreringsplikt i MVA-registeret økes til  150 000

Endelig skal eventyrere som meg få litt pusterom før de må inn i den pirkete papirmølla som kalles moms, eller merverdiavgiftsregisteret. Før måtte man rett inn i systemet etter bare 50 000 opptjente kroner, noe som har kostet meg personlig veldig mye tid og penger. Det gleder meg å se at regjeringen har skjønt at dette var uheldig og ganske avskrekkende for oss som prøver å komme oss på beina i arbeidslivet som selvstendige. 

Fjerning av skatteklasse 2

Ja, du leste riktig. Skattelette for ektepar hvor en av dem tjener bra med cash, og den andre ikke så bra eller ingenting, er snart historie.  I løpet av neste år vil denne ordningen forsvinne. Eller «fases ut,» som regjeringen kaller det. 

Regjeringens forklaring på denne endringen er økt likestilling. De understreker at det er mange innvandrerkvinner som ikke jobber, og nå skal de altså fikse dette ved å fjerne de drøye 6000 kronene i året med skattefradrag, for å «dytte» dem ut i arbeidslivet. Jeg er personlig meget spent på om dette vil ha noe særlig effekt. Dette tiltaket slår meg som en «quick fix» som er mer ønsketenking enn realistisk. Om bare roten til likestillingsproblemet hadde vært så enkel å røske opp!

Innvandrerkvinnene i de mest utsatte gruppene, trenger fortsatt mye mer støtte til språkopplæring og integrering, samtidig som barnehageordningen må bli mye billigere. Regjeringen mener det vil kreve «minimal innsats» å kompansere for inntektstapet på 6000 kroner. Men da glemmer de at barna må i barnehage for at mor skal kunne jobbbe, som jo er en stor utgift for mange familier. 


Hva mener du er de beste og dårligste endringene i statsbudsjettet?

Tror du fjerning av skatteklasse 2 vil få innvandrerkvinner ut i arbeid?


hits