Lillebror

Miniferie med Mini


Om noen få timer sitter vi og gomler flymat til lunsj. Vi skal nemlig på en liten miniferie, Mannen, Lillebror og jeg. Jeg er spent, for dette er første gang vi skal ut og fly med Lillebror. Han var ikke akkurat kjempegira da jeg fortalte ham hva vi skulle...
Atte vi skal hvaforno?

Jepp Lille. Vi skal sette oss i en maskin som er laget av metall og veier hundre tonn, og FLY.


Jaha, skal vi deeeet ja? ....det får vi nå se på.


MANDAGSBILDER: Igjennom dine øyne

Hva jeg ville gitt for å få se verden igjennom dine åtte uker gamle øyne. For måten du tar den inn på, sier meg at det må være en fantastisk opplevelse.



Du nyter fargene, formene, kontrastene. Alt er så stort og spennende. Du hever øyenbrynene i overraskelse stadig vekk. "OJ hva var det! Så FINT!" og så smiler du. 

Du har dine favorittfarger allerede. Grønt og rødt er så stilig at du blir helt fiksert. Du kan stirre og stirre uavbrutt i mange minutter uten å lage en lyd. Bare ligger der og tar innover deg skjønnheten og alt det nye, mens jeg ligger der og stirrer på deg, og nyter din nysgjerrighet.



Tenk å få være like ny som deg på denne planeten igjen i noen øyeblikk.

Tiden

"The only reason for time is so that everything doesn't happen at once."
 - Albert Einstein
Jeg prøver å komme på noe lurt å si om deg, men hodet mitt er fult av sånne klissete klisjéer som jeg helst vil spare verden for: Skjønner ikke hvor dagene blir av. Han vokser så fort. Tida flyr. Men de klisjéene der, de har aldri vært mer passende...
For det føles virkelig som om tiden går fort, eller løper, nei spurter  av gårde!

Du er snart to måneder, og før jeg vet ordet av det er du blitt et helt år ung og stabber rundt på egenhånd. Det knyter seg i magen min. Jeg vet at hver dag og hvert år som kommer vil bli fine, og jeg nyter å se deg og søstrene dine vokse og trives. Men jeg vet også at jeg aldri vil få oppleve like mye konstant nærhet som nå.  Jeg vil bare være her vi er nå litt lenger. Hvis det er greit?


Jeg vil så gjerne huske hver dag med deg. Huske hver våkenatt, hver berøring, hvert eneste bleieskift. (Ja, faktisk.) Jeg vil huske hvor små føtter du hadde, og jeg akkurat hvordan du luktet for alltid. Jeg vil ikke at tiden skal rase av gårde med oss og begrave minnene fra denne tiden under seg på veien.

Jeg prøver så godt jeg kan å klamre meg til øyeblikkene. Nyte, være, leve. Og noen ganger klarer jeg det faktisk. Når du smiler til meg. Da bare er  jeg. Tilstede, uavhengig av tid eller rom.


MANDAGSBILDER: At det var deg


Jeg var ikke forberedt. Jeg trodde jeg var det. Jeg hadde gjort dette før. Eksperten meg. 
Men da du kom forstod jeg. Det å bli mamma er visst like stort og livsendrende, hver gang. 
Det smalt i hjertet mitt da jeg så deg. En kjærlighetseksplosjon som skylte meg bort. 
Jeg trodde jeg var forberedt på å møte deg, men det var jeg aldeles ikke. 

Da du gråt, fyltes jeg av lettelse. 
Da du tok brystet for første gang, fyltes jeg av omsorg. 
Da du åpnet øynene og så på meg, kjente jeg ansvaret som for evig tok plass i hjertet mitt.

Det gjør meg så uendelig glad at du er her.
Det er ikke alltid enkelt, men det er godt å elske deg.

At det var deg som skulle komme til oss, er jeg så uendelig takknemmelig for.
At det var akkurat du.





Til Pappa

Jeg vet det kanskje virker som jeg ikke er så veldig begeistret for deg akkurat nå, pappa. Men du må tro meg når jeg sier at jeg liker deg. Jeg bare kjenner deg ikke like godt som mamma.



Du lukter annerledes, og du har litt pigger på haka. Men du er varm og god, og du snakker så rolig til meg. Du bærer meg så forsiktig, og selv om det stikker litt når du kysser meg, så er det likevel koselig fordi jeg kjenner at du er så glad i meg.

Men plutselig blir jeg engstelig. Jeg tør ikke å være hos deg for lenge om gangen. Det blir for mye nytt. For mange lukter jeg ikke kjenner, og for mange nye lyder. Jeg roper på mamma, og hun kommer. Alt blir sånn som det skal være igjen. Det lukter riktig, jeg hører stemmen hennes og jeg vet hvor jeg finner maten min. 

Bare vær tålmodig, pappa. Vi to blir nok veldig gode kompiser snart. En dag om ikke så altfor lenge, så kommer jeg faktisk til å foretrekke deg fremfor mamma. Jeg er jo trossalt en liten gutt, og du er pappaen min. Du blir nok mitt største forbilde og helten over alle helter. Bare vent og se.

Lillebror

Syvsoveren

Kutt ut da mamma!

Her har vi en som (enn så lenge) liker å sove mye! Lillebror sover gjerne til 9-10 om morgenen hvis han får lov av storesøstrene sine. Han våkner selvfølgelig et par ganger om natten for å fylle på tanken, men ellers så er det soving som gjelder. Krysser fingrene for at det fortsetter slik!
Det som er litt artig, er at han alltid var helt rolig på morgenen da han var i magen. Jeg kjente aldri spark før tidligst i 9-10 tiden. Det virker som han har beholdt den døgnrytmen faktisk. Fascinerende!

Hadde deres babyer samme døgnrytme på utsiden som i magen?



Første gangen


Rart med det, hvordan verden plutselig blir en brutal og skummel plass når man er ute med babyen sin for første gang. Høye lyder, biler som suser forbi i alt for høy hastiget, bråkete ungdommer som skriker og skråler, hunder som bjeffer, vind som biter og skarpe kanter over alt. Da føles det tryggest å ha Lillebror tett inntil kroppen min. Derfor falt valget på bæresjal i dag da Lillebror var ute på sin aller første tur utenfor hjemmet. Tenk det, han har aldri vært utenfor leilihetens vegger før!
Godt innpakket og klar for første tur ut. Okay da, han sov som en stein
og merket sikkert ikke at vi var ute i det hele tatt. Men mammaen var oppgiret nok til å ta bilder.

Jeg hadde glemt hvor innmari omstendelig det er å dra ut av huset med en liten baby. En halvtime tok det å bli klare, men vi kom oss ut til slutt. Og dette var uten søstrene hans. Jeg orker ikke å tenke på hvordan jeg etter hvert skal greie å få alle tre kledd og ut av huset...hvordan gjør trebarnsforeldre det der??

Hadde det ikke vært for at vi måtte til barnelegen på nyfødt-sjekk, så hadde vi nok ikke dratt ut i dag heller pga minusgrader og vind. Men må man så må man. Og det gikk helt supert hos legen. De første to dagene etter fødselen gikk han ned 300g i vekt, men nå hadde han lagt på seg igjen, slik at han er 100g over fødselsvekt, noe som er helt i rute. Lillebror var kjempeflink og tålmodig. Han gråt ingenting og rakk til og med å tisse en skvett på legen før vi dro.

Sånn ellers så har vi hatt familien på frokost i dag og feiret nok en bursdag i familien. Lillebror har møtt onkelen sin for første gang.
I kveld hadde Lillebror også sitt første ordentlige bad.
Så mye nytt på en dag: Min første tur ut, mitt første møte med onkel J, mitt første bad og første gangen jeg tisset på en lege. Livet er spennende!



Syntes du det var skummelt å dra ut med babyen din for første gang? 

Første Photoshoot med Lillebror

Frem til nå har det vært bilder av magen som har vært temaet på mandagsphotoshooten, men nå som jeg har født vil det naturligvis bli Lillebror som skal fanges på film hver mandag. Dette kan bli et artig prosjekt tenker jeg, og veldig gøy å se tilbake på bildene når han blir større.

Ok, jeg vet jeg er litt inhabil, men seriøst, han er fin altså!
Jeg har tenkt litt på å gå til fotograf med Lillebror fordi jeg har så lyst på proffe bilder, men akkurat nå så frister det ikke å gå ut av den fine boblen lever i for tiden. Han bare sover, ammer og produserer fulle bleier. Av og til våkner han litt og kaster et forundret blikk rundt i rommet, før han vil ha pupp igjen og sovner når han er mett. Det føles godt å kunne være alt han trenger, og bare nyte at han endelig er her, på utsiden.

Vi har blitt invitert i 80-års kalas og diverse feiringer i det siste, men jeg har rett og slett vært kjempe usosial og meldt avbud på alle invitasjoner. Lillebror er bare 6 dager gammel, og jeg er ikke klar for å ut i verden med ham enda. Med storesøstrene hans var jeg ute og gikk tur da de var 3 dager gamle. Av en eller annen grunn så følte jeg at jeg hadde noe å bevise. Det at jeg klarte å komme meg ut på tur så kjapt var et tegn på at jeg mestret mammarollen eller noe slikt. Denne gangen har jeg faktisk ikke beveget meg utenfor dørstokken enda, og i morgen blir Lillebror 1 uke gammel!

Barseltiden er forbi på et blunk, det vet jeg av erfaring, så jeg satser heller på å bare nyte denne tiden i fulle drag, og så får vi heller mekke litt hjemme-fotoshooting på mandager i steden for å dra til fotografen.

'ække akkurat vond å se på, denne karen.


ps: jeg vil bare si tusen hjertelig takk til dere som har fulgt meg i svangerskapet og sendt meg støttende ord da jeg gikk på overtid. Og tusen takk for alle gratulasjonene. Jeg har lest alle kommentarene og setter pris på hver eneste en. Det blir ikke like mye tid til å svare på alle kommentarer for tiden, men jeg gjør så godt jeg kan. Så håper jeg dere følger oss videre i barseltiden og beyond. Ammetåka har kommet og tatt meg, men bloggen lever videre for det om.






Hva gjorde/gjør dere i barseltiden? 
Når var dere ute av huset med babyen for første gang?
Når syns dere egentlig det er greit å dra ut med babyen?



Hallo LilleStoresøster

Lillebror har rukket å bli en dag gammel og å sjarmere søstrene sine i senk. 
Den Lille-storesøsteren er helt bergtatt, og vil helst bare ha ham for seg selv.

Lille lysluggen vår




Bare se reaksjonen hennes da hun fikk se ham for første gang i går:


Rimelig fornøyd Lille-storesøster R















Plutselig har den lille babyen min blitt storesøster. Jeg gleder meg til fortsettelsen.





Ellers vil jeg si tusen takk for alle gratulasjonene. Dere er fantastiske! For en god følelse det er å vite at så mange snille mennesker har heiet på oss. Det ble hjemmefødsel til slutt,
-og en veldig bra en! Fødselshistorien kommer selvfølgelig snart, men akkurat nå er hodet litt for tåkete og fullt av kjærlighetshormoner til å jobbe med den. 




hits