hits

januar 2013

31-Jan-13

Utstyr:
Du trenger ikke en gedigen, rådyr kaffemaskin for å lage god kaffe!
Jeg lager min kaffe med espressokoker (kalles også perkulator) og melkeskummer fra Bialetti.
Bialetti sitt kaffeutstyr er av god kvalitet og koster ikke en brøkdel av
det en kaffemaskin gjør.
Du kan kjøpe dem på husholdningsbutikk, kaffebutikk eller på nett.

Espressokoker kan du finne her

Melkeskummer kan du finne her
Ingredienser:  Melk og kaffe enkelt og greit, men det er viktig å bruke espresso.
En god espresso er den viktigste ingrediensen i en god kaffedrikk.
Vi kjøper vår på en café som brenner og maler kaffen selv.
I Norge kan man få tak i ferskmalt espresso på f.eks Meny-butikkene.
Melken til kaffen bør være helmelk. Den lager best skum og smaker godt. 

Espresso

Fremgangsmåte:
~Mål opp melk i det glasset den skal serveres i. Du skal bruke nok
melk til å fylle halve glasset. Melken vokser i volum når den skummes!

~Varm opp melken i melkeskummeren. Jeg setter den alltid i vannbad i
en liten gryte på komfyren, siden vi har gassovn og ikke kan sette skummeren
rett på plata.  Følg godt med på melken. Den skal ikke gå over 70grader.
Lurt å bruke et steketermometer  de første gangene for å ikke koke melken.

~Når melken er ferdig varmet, tar du skummeren av plata og trykker stempelet
opp og ned i ca 30 sekunder. Ikke dra det helt opp eller trykk helt ned, og bruk myke bevegelser. Når melken har fått skum på toppen, bank skummeren et par ganger i bordplata for å få bort unødvendige bobler som ødelegger skummet.
Snurr rundt (slik man gjør med vin) melken i skummeren for å få jevn konsistens.
~Lag espresso med espressokokeren. Instruksjonsvideo her.

~Hell espressoen i glasset/koppen, og hell melken over.
For å få til en kaffedrikk som ser fin ut, bør du holde skummeren
nærme kaffekoppen, holde igjen skummet i melkeskummere med en spiseskje,
og la melken på bunnen renne ut i kaffen før du har skummet
på toppen til slutt.
Voila!

Man må regne med litt svinn...

Når små hender er opptatt med å lage fine ting. Lære og utforske. Prøve og feile.

Dypt konsentrert med saksen. Vakkert. Jeg kunne fotografert slike motiver hele dagen lang.








Det er ikke for å provosere oss eller drive oss til vannvidd at de gjør det. De er bare så oppslukt i arbeidet sitt, at det av og til skjer noen ulykker på veien. De gjør det ikke med meningen. Regn med litt svinn. Så blir det lettere å takle når det først skjer.  












PICNIC TIME

Fordi at når man først skal skeie ut, så kan man likesågodt gjøre det med stil...
Picnic på stuegulvet. Becausewhynot!

























I ettermiddag var vi på besøk hos en vennefamilie, og da vi skulle hjem i kveld, var alle sultne. Storesøster foreslo (med stjerner i øynene) at vi kunne ha pizza-picnic på stuegulvet, og siden ingen av oss orket tanken på å lage mat, ble det altså slik.
Ingen helsekost-middag, men du verden så koselig! Og gjett hva? Storesøster som alltid pleier å stikke av fra middagsbordet etter én munnfull fordi hun har så mye å gjøre, tok seg faktisk all verdens tid til å spise og kose seg i dag. Tror vi må begynne å gjøre dette oftere. Hvem har egentlig bestemt at man må sitte ved et bord når man spiser?





Nå har picnicjentene sovnet og jeg skal tilbringe kvelden på sofaen under teppet i kjent stil. I morgen er det duket for preggo-massasje før det blir nok en ultralyd og vekstestimering av Lillebror. Jepp. Vet ikke hvor ofte jeg har vært på ultralyd nå for jeg har gått helt ut av tellingen. Tyskerne liker å være "litt" ekstra nøye, for å si det mildt... 

Fin onsdagskveld til dere!
















I quit this job! -en svett småbarnsmors innrømmelser

Sitat fra tyskeren i dag tidlig (etter en meget vanskelig natt) da alt bare føltes overveldende:
"I don't want to be a parent today".
Ikke jeg heller kjære! Ikke jeg heller.  Da jeg gikk inn på barnerommet og så hva de hadde stelt i stand der, hadde jeg kun en tanke i hodet: - I quit this job.



Men er det lov å si det da? Eller blir jeg automatisk en hykler da? For det meste, så hyller jeg jo foreldretilværelsen som den fantastiske jobben jeg syns at den er. -for det er den jo! 

Men er det da greit å innrømme at noen dager har jeg bare lyst til å ringe på en vikar og stikke fra hele dritten?

Jeg er jo like glad i dem i dag som på andre dager, men det er ikke bare superfantastisk å være mamma hele tiden. 

Det er heller ikke alltid like sinnsykt sjarmerende at barna våre er så flinke til å leke på egenhånd. Det kommer helt an på hva de leker, og hvordan dagen min har vært. Hvis jeg selv har en dårlig dag (les:null søvn og mega-gravid) og mannen attpåtil ikke er helt i slaget, så er det ikke fullt så fantastisk å stå opp til en leilighet som ser ut som den har vært igjennom tredje verdenskrig. 




De brukte forøvrig kun 12,5 minutter på å stelle i stand dette infernoet. Føles litt urettferdig da at det tok meg timesvis å få orden på ting igjen.




"Man kan svømme her mamma!" (L 3,5 år om kleskaoset) Supert...helt SUPERT vennen! 
Did I mention that I quit this job? 

Som oftest ler jeg jo bare når jentene pønsker ut nye superkreative pøbelstreker, men jeg er da ingen robot. Jeg har dårlige dager, og til og med VELDIG dårlige dager. På de dagene er det ikke fullt like pedagogisk fascinerende for meg å observere trassalderen på nært hold...
Støvler og luer slenges vegg i mellom fordi at mamma gjorde eller sa noe feil. Tostemt hylekor og krokodilletårer til frokost -anyone?




Når man føler at man ligger ca 123 timer på minussiden når det gjelder antall timer søvn, og hver eneste nerve kroppen skriker av utmattelse og irritasjon, så er det ikke akkurat sjarmerende når treåringen dynker brødskiva i vannglasset, for så å bruke den som svamp til å "vaske" spisebordet med. Kreativt? -Joda. Søtt? Nei. Not today.
Heldigvis, så er ikke hver dag slik som dette, men det hender med jevne mellomrom at jeg tenker "herregud kan noen bare ta over please!"  På sånne dager uttrykker jeg det også gjerne til venner og familie at jeg rett og slett er oppgitt og at akkurat i dag, syns jeg det er litt skitt å være mamma. 

Barna er jeg også ærlig med i slike tilfeller, og forklarer dem at jeg rett og slett har en dårlig dag og at jeg noen ganger syns det er slitsomt å være mamma. Men er det dumt av mor å oppføre seg sånn?

Husker noen diskusjoner i media for en tid tilbake, hvor mange hevdet at norske mødre syter for mye og at de har det for godt. Ligger det noe i det kanskje?

Hva mener du?
Er det greit at foreldre klager når (mamma/pappa)-jobben blir for krevende på visse dager, eller er det synd og utakknemmelig å gjøre det? 
Bør en heller holde tett, ikke klage og "suck it up" på tøffe dager for barnas skyld?



Middagstips: Snadderskiver

Dette er middagen vi lager når vi er gørrslitne etter en lang dag og egentlig har mest lyst til å hive en grandiosa i ovnen.  Retten er enkel, mye sunnere enn grandis og rask å lage. En favoritt hos ungene. Passer også for lavkarbokosthold!

Du trenger:


6 skiver grovt brød (vi brukte lavkarbo proteinbrød fra butikken)
100gr smør
300gram kjøttdeig
dressing 
6 store skiver ost
1liten boks mais
en håndfull grovkuttet kinakål eller miniromanosalat
Grillkrydder/piffi

Dressing:
1boks creme fraiche
100gr majones
3ts chilisaus
1ts sennep 
1ts soyasaus
2ts tomatpure
1ts paprikakrydder

Slik gjør du:

1. Sett på ovnen på 180grader. Fordel brødskivene på en stekeplate med bakepapir. Ha litt smør på hver skive.
2. Lag dressing (eller bruk vanlig hamburgerdressing hvis ikke du er så nøye på karbs)
3. Stek kjøttdeigen i to omganger slik at den blir stekt og ikke kokt. Bruk smør til stekingen og krydre med litt grillkrydder.
4. Ha ca 1ss mais, litt oppkuttet salat, 1-2ss dressing på hver av skivene -pluss så mye kjøttdeig du får lasset på, og osten over tilslutt. Osten skal dekke resten av fyllet. Krydre med grillkrydder og stek midt i ovnen i ca 10 min eller til osten er gyllen.

Server med dressing og salat

Nyt!


sprinter vagger jeg av gårde til akupunkturtime. Sist gang hadde nålene en helt villt bra effekt. Håper det blir like bra denne gangen!

Tenk, i neste uke skal jeg få nåler som forbereder kroppen på fødsel! Tida går skummelt fort. 





34 weeks -The line


Da jeg tok bilder til den ukentlige oppdateringen i dag, så oppdaget jeg at jeg har fått den berømte lodrette gravide-streken på magen. "Linea Negra" heter den på latinsk. I mine to andre svangerskap, har den dukket opp ca en mnd før fødsel , så da jeg oppdaget denne streken i dag, ble jeg minnet på at det jammen ikke er lenge igjen før jeg får den deilige babygutten min i armene!


Det har forøvrig dukket opp noen andre streker på magen også, men dem er jeg ikke fullt like glad i. Okay, det hører med (for mange av oss i alle fall) at man får noen "babystriper" på kjøpet. Jeg gidder ikke å bruke energi på å  mislike  dem, men jeg innrømmer at jeg ikke er superbegeistret heller. 
For dem som liker tall og sånt, så skal nå Lillebror veie ca 2300gram og er ca 41cm lang. (I følge babyverden.no) Men jeg mistenker at han nok er i allefall bittelitt over gjennomsnittet stor.
Jeg lager store barn, (dvs jeg spiser som en hest i svangerskapet) det vet jeg av erfaring...

Til torsdag blir det igjen ultralyd med måling av Lillebror, så da får vi vite om han gjør som sin søster R, og tar et gigantisk hopp på vekstkurven de siste ukene, eller om han har tenkt å holde samme tempo som før.

Sånn ellers så er formen ganske laber akkurat i dag. Jeg har bihulebetennelse, pluss at blodtrykket mitt er helt latterlig lavt, (typ: 90 år gammel dame) slik at jeg føler hele rommet snurrer hvis jeg ser fort til siden eller nyser.

Men jeg kom meg på trening i dag tidlig da, til tross for at jeg er svimmel og svak som en tipp-oldemor, så DET er jeg rimelig stolt over. Det er gull verdt for rygg og nakke å få løsnet opp litt med pilatesøvelser! Så godt var det faktisk, at jeg hadde overskudd til å tulle litt foran kameraet da jeg kom hjem fra trening...

Om det var så lurt, det vet jeg ikke. Jeg var selvfølgelig HELT gåen etterpå og lå som et slakt på sofaen til mannen kom hjem. Ikke noe "HEIII KJÆRE, middagen står på bordet!" der, altså.
Sorry schatz. Det tar på å bake baby. 

Denne uken skal jeg forhåpentligvis på en photoshoot hos en veldig flink fotograf for å forevige disse runde kurvene før de blir borte. Gleder meg veldig til å få tatt noen ordentlig fine bilder! Med førstemann tok vi bilder hos fotograf, mens det gikk litt glemt i andre svangerskap. Denne gangen skal alt dokumenteres, for jeg syns det er gørrkjipt å ikke ha noen proffe bilder av Lillesøstermagen.

Dere som har flere barn -tok dere like mange bilder i 2. og 3. svangerskap som i første? Var dere hos fotograf?







Hvordan blir babyer til?

Nå som L (3,5år) skal bli storesøster for andre gang, er det jo naturlig at det blir spørsmål omkring dette med baby, fødsel osv. Jeg er fast bestemt på å fortelle mine barn sannheten når de spør om kropp og graviditet. (ok jeg vet, går det an å bli mer vag i ordvalget..?) Vi  har enda ikke fått det O'store spørsmålet: hvordan  blir  babyer til?  Men jeg venter i spenning, og lurer på hvordan det kommer til å gå.
Jeg innrømmer at jeg er litt nervøs, og er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordlegge meg når spørsmålet kommer. Ærlig skal jeg i allefall være. Det blir ikke noen storken-fortellinger her i heimen. 

Hun har derimot spurt meg rett ut  om hvordan Lillebror skal komme ut av magen. Og da svarte jeg ærlig og rett frem: 

-Igjennom fødselskanalen. 
-kanal? Hvor er den?
-Den begynner her og ender er her nede. (peker) Alle damer har en slik kanal.
-i tissen?
-Jepp. Den begynner litt lenger oppe, og ender der.
-Må Lillebror ut igjennom der? (sagt med poker-face uttrykk i ansiktet)
-Ja, det må han. Ikke tissehullet da, men et ekstra spesielt hull som vi damer har der nede:  Babyhullet. (Jeg trekker pusten dypt. Forbereder meg på hyl og forskrekkelse, eller enda værre: det o'store spørsmålet...)

-åja. 


Åja

Hvordan blir babyer til? Ikke sånn i hvertfall...
Var det alt?? Jeg var sjokkert over at såpass heftig, rett på sak informasjon om fødsel og kropp kunne bli mottatt av en 3,5åring på en slik avslappet måte. "Åja" liksom. Og så lekte hun bare videre.


Vi har også forberedt henne på at når babyen kommer, så kommer mamma til å få rier eller "baby-magevondter" som gjør at babyen blir presset ned og ut av magen. At det kan hende at mamma lager litt lyder, eller til og med brøler litt som en tiger for å hjelpe Lillebror ut.

Denne informasjonen ble mottatt på samme måte: pokerface, et rolig nikk og et "åja."

Er det bare min datter som reagerer særdeles rolig på slik informasjon og stiller få eller ingen oppfølgingsspørsmål? Betyr dette at hun aksepterer svarene like bra som det virker som hun gjør, eller har jeg gått så grådig langt over streken i måten jeg svarer på, at hun ikke skjønner bæret og bare holder munn for å slippe å høre mer? 
Jeg blir usikker. For det var da veldig så kul hun skulle være. Bare -"åja.." liksom.

Og hva i all verden skal jeg si når det spørsmålet en dag kommer?
"Hvordan blir babyer til?" 

Jeg husker fra min egen barndom at vi hadde en bok som het "slik kom jeg til verden" (eller noe i den duren), og i den var det illustrasjoner av dyr som laget babydyr, et bilde av "papaceller" og "mammaceller" og så the grand finale: 
et bilde av en mor og far i halmen. (UNDER dynen da.) 
Denne boken har brent seg fast i hukommelsen min, så det er tydelig at den satte spor. Jeg husker enda den følelsen jeg hadde av at dette var noe stort, selv om jeg ikke helt forstod alt enda.

Jeg har ikke lyst til å skremme min datter og komplisere hennes enkle og bekymringsfrie syn på kropp og kjærlighet...
Men hvor mye kan man utelate, uten å bli for vag og risikere misforståelser eller at barna blir usikre? 

Hva mener ekspertene?
-Margrethe Wiede Aasland (leder for Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo) sier at man bør lære barn om hvordan babyer blir til senest i seksårsalderen. 

-Peder Kjøs (psykolog og forfatter) på sin side, syns ikke det er så viktig hvor gamle barna er når man tar Den Store Samtalen, men heller at man svarer ordentlig og saklig når barna spør. 


Hun har ikke spurt enda, men det virker jo nesten som om hun er inne på noe her...

Oj okay, nå snakker vi.
Nå trenger jeg dere kloke foreldres erfaringer og syn på dette:

-Har du snakket om fødsel og hatt "den Store Samtalen" med dine barn om hvordan babyer blir til?  Hva sa du til dem og hvordan reagerte barna?

-Hvor gamle bør barna være før en snakker med dem om temaet? Er det feigt å unngå å svare hvis man syns barnet er for ungt for sannheten?

-Er det viktig for deg at barnet ditt får lære om babylaging fra deg først, og ikke  fra andre, f.eks når de begynner på skolen?



Lavkarbo Hamburger & Pomfri


Ikke akkurat søndagsstek men en deilig helgemiddag som vi pleier å lage når vi får skikkelig lyst på noe juicy "junkfood"...




Lavkarbo Burger: 

(nok til 4 burgere)
400 gram kjøttdeig av storfe
8 skiver lavkarbobrød (Vi brukte halvstekt proteinbrød fra butikken)
4 skiver ost
8 skiver bacon
Salatblader, tomat, løk og annet snadder du liker til å ha på
Tørket Rosmarin, oregano salt og pepper

Lavkarbo dressing:
1/2 dl Majones (ikke lett-variant!)
1/2 dl Seterrømme
1 ss. Chilisaus (Bruk halvparten hvis ikke du vil ha sausen så sterk)
2ts tomatpuré
3-4ss agurkmix eller hakkede suragurker
1 ts sennep
1/2 teskje chilipulver

Lavkarbo pommes frites:
2 store pastinakker
500ml Rapsolje til steking

et krydder du liker (jeg brukte paprika, salt og løkkrydder)

Slik gjør du:  1. Skrell pastinakene og kutt i tynne, avlange stenger.
2. vask og kutt opp salat, tomat, løk
3. Dressing: bland alle ingrediensene i en bolle, sett i kjøleskapet.
4. Stek bacon til den blir sprø. Brun brødskivene litt på hver side i pannen med smør, oregano og litt salt. Sett til sides.
5. Ha kjøttdeigen i en bolle og krydre med litt salt, pepper, oregano og 
tørket rosmarin. Form fire burgere.
Husk at de krymper mye ved steking! 

6. Varm opp 500ml rapsolje i en liten kaserolle (følg godt med,
oljen begynner å småboble når den er varm nok)
7. bruk en øse eller en stekespade i stål til å senke en håndfull
pastinaker ned i den varme oljen. Stek små porsjoner om gangen.
La de steke til de blir gylne, ta dem forsiktig opp, og ha dem på en rist
som er dekket med kjøkkenpapir. Strø krydder over mens de er varme.  
Pastinak-pommes frites smaker best rett etter steking.
8. stek burgerne på middels til høy varme til de er medium-well done.

Og da er det bare å bygge seg et herlig burger-tårn!
Nyt!
Ha en fortsatt fin søndag!

Rollebytte

Synet som møtte oss i morges






Det er søndag morgen, og det testes ut nye roller. Storesøster er plutselig "Pappa",
 Pappa 
er "Mamma",(med klar beskjed om å bruke pipestemme..?) Lillesøster heter nå Lillebror "Nicklas-Vincent" (-eh javel?) osv...
Derfor var det jo naturlig at "pappa" måtte ha på pappas sko.
Pappa snører på seg skoene


Håper bare "han" går med på å bytte sko (hvis vi noengang får løst DE knutene da..) før vi skal ut på søndagsbrunch etterpå....


Jeg som ikke visste at "Vincent" på 22 mnd kunne knytte sko.. Fint smykke forresten, "Vincent" <3


"Pappa" og "Nicklas-Vincent" var forøvrig så greie at de "ryddet" i gangen slik at jeg slapp det... 


Herlige karer det der altså.

Det er så interessant å se hvordan "Pappa" eller "Mamma" blir spilt av jentene. Litt av en reality-check det der -å få seg selv speilet på den måten...

Byttes det på rollene i deres hjem? Hvem spiller hvem?


Nå stikker vi tradisjonen tro på Al Hamra for søndagsbrunch. Snakkes senere!


Oppskrift: Enkle Lavkarbo muffins


Jeg laget disse vaniljemuffinsene med sjokoladebiter i går med jentene. Ja, det ble en del søl, og ja jeg måtte rope SOS tilslutt og ty til hjelp av mannen som var så grei og fjernet barna fra kjøkkenet når ting tok HELT av på kjøkkenbenken. Men muffins ble det, og de var gode! 

Teflonmuffinsplate, silikon eller porselen anbefales, da denne deigen har en tendens til å sette seg godt fast i papirformer.

Du trenger:
(til ca 12 muffins)
100gram mandelmel
4ss kokosmel
1 1/2 dl sukrin
2 toppede ts bakepulver

200gr cottage cheese
4mellomstore egg
8 dråper stevia vanilje
2ssfløte
en knivsodd vaniljefrø
50 gram hakket mørk sjokolade (Minst 70% -aller helst sukkerfri)

Slik gjør du:
1. Miks cottage cheese, egg, stevia, fløte og vaniljefrø med stavmikser (eller i foodprocessor) til det blir en klumpfri røre.
2. Bland det tørre i en bolle (unntatt sjokoladen).
3. Rør inn det våte i det tørre. Bland godt til det blir en smidig røre. 
4. Rør inn sjokoladebitene.
5. Ha røren i muffinsformer. Ikke fyll dem helt opp.
6. Stek på 175 grader i 12-18 minutter.

Nyt!

Behøver vel ikke å fortelle at jeg spiste opp alle som var igjen etter at ungene hadde lagt seg...

I dag skal vi reise til Oldemor og Oldefar litt utenfor byen og tilbringe dagen med dem. Gleder meg til å bare slappe av og gjøre ingenting i Oldemors nydelige hus! 
Ungene elsker å være der, og det gjør jeg også. 


Hva gjør dere på i dag da?


Vintage Treasure

Ok, nå er ikke dette en shoppe eller mote-blogg, men herregud når man finner noe så vakkert og gammelt til en suuper pris, så går det ikke an å bare holde kjeft! 
Så her, folkens: møt min nye baby...



Painfully pretty, eller hva? 
Det er en vintage skinnveske fra 70 tallet, og jeg fant den HELT tilfeldig på en veldig fin butikk som selger både brukte og håndlagede, vakre ting. 
Jeg er så svak for slike ting som man kan se at har en laaang hemmelig histore bak seg. Som denne vesken. Godt brukt, men oh so pretty. Og så kosta den 150kr liksom, HALLO. 



Ja og så var det jo det at laptopen passer LIKE A GLOVE i denne vesken, så nå har jeg enda en unnskyldning for hvorfor jeg virkelig måtte ha den: -den er jo praktisk! Nevnte jeg at jeg har skikkelig vegringer mot å kjøpe ting til meg selv?  Føler meg bare skikkelig ekkel og selvopptatt og syns jeg burde bruke penger på alle andre enn meg selv, men vi prøver å endre på det...
Føler meg som en litt bleikere utgave av Pochahontas med denne vakre veska. 
Hurra for drømmeveska og hurra for fredag!

Ha en super fredagskveld! 







Ladies Night

I gårkveld var det igjen tid for min månedlige venninnedate med min skjønne ms.D. Denne gangen var vi på et Fondue-sted, og dit skal jeg garantert igjen! 
Ms.D. er også mamma til små barn. Hun er en kreativ sjel, og er heller ikke opprinnelig fra Tyskland. -dvs. min perfekte partner in crime  her i Berlin. 
Vi treffes minst en gang i mnd for en venninnedate, og så minst en gang i uken med barn og/eller mannfolk på slep. Men disse venninnedat'ene er så viktige for sjela mi, merker jeg.
Det skjer noe stort når to kvinner, to mammaer, i lik livssituasjon med like sinn kommer sammen og lufter tanker. (Og spiser avsindig god mat da!) Jeg føler meg alltid som om jeg har fått skikkelig påfyll i hjertet og oppbacking for å fortsette å følge magefølelsen min, etter en slik date. 
Mye ultrahemmelig mammasnækkis som skjer over tente lys
Vi spiste biffbiter, kylling, svinefilet og reker som vi stekte selv i olje, og dyppet i bbq saus, sweet&sour saus og aioli. Maten var helt fantastisk god, og det var snakk om MYE mat for en nett pris, pluss en superhyggelig betjening. Så hvis dere er i Berlin og får himla lyst på Fondue, så anbefaler jeg dere å prøve stedet som har blitt kåret til byens beste Fondue-restaurant: Ars Vini!

Har dere prøvd Fondue? No? DO IT!
Og hvor ofte treffer dere mammaer venninner, sånn uten unger...? Er det en prioritet i hverdagen?


I dag stikker jeg for å bli stukket. Tid for en akupunkturtime igjen. 
Kommer innom senere, for jeg MÅ bare vise dere en vintage-SKATT som jeg fant i går.
Ha en toppen torsdag sålenge!






Practice what you Preach


Jeg vet ikke helt hva det er som har gått av jentene våre i det siste, men de har vært så inni hampen sutrete og sinte på ettermiddagene, at jeg har følt at hodet mitt holdt på å eksplodere. I går skulle vi egentlig på besøk til et vennepar, men vi skjønte fort at det ikke ble noe av da klokka slo fem. Det var HYL og sutring og alt mamma og pappa gjorde var FEIL. Da de endelig hadde roet seg ned og spist litt, så begynte de selvfølgelig å leke med maten: Brødbiter havnet oppi juicen, juicen over i vannglasset mitt...tilsett melk....

Jeg bet sammen tennene og måtte trekke pusten dypt for å ikke skrike "NEI! HOLD OPP DA!" men jeg visste at det kun ville utløse nye hyleanfall og trass fra søstrene sinnatagg, og det var jeg altfor nærme kanten av stupet til å risikere.


Så kom jeg på det Storesøster (3,5) pleier å si skrike hvis jeg tar fra henne noe hun driver og griser med: 
"HEY! FÅ DEN TILBAKE! -JEG TRRRRENGER DEN FAKTISK!"
Så gikk det opp for meg. -ehm...hun har rett. Det er jo tydelig at hun trenger å eksperimentere.
Hva med å bare la dem grise da? Jeg som har drevet og rost Idle Parenting opp i skyene... "Pactice what you preach" Jona! 

Okay. Jeg lar dem leke med vann og slikt da. Bare ikke mitt vannglass...
Kanskje de slutter å kalle meg "dumme mamma" i 5 minutter da...? Kanskje jeg til og med får litt fred og ro? tenkte jeg mens jentene skreik "MAMMA MAMMA MAMMA MER VANN!"


Kanke bli verre en det her hvertfall -tenkte jeg og hentet noen akvarellfarger, fire små glass og en hel del vann... Et håndkle på gulvet i tilfelle (meget sannsynlig) katastrofe, forkle på ungene, plasserte alt utstyret på bordet og satt meg ned og tenkte herregud hva er det egentlig jeg gjør -det her blir en katas....HEI vent -hvorfor er det så stille?




De bare jobbet og jobbet. Uten å si et ord. Jeg ble så fascinert av presisjonen og konsentrasjonsnivået deres, at jeg glemte bort at jeg egentlig hadde tenkt å ta meg en kaffepause med en gang de lot meg være i fred. Nei, akkurat nå tenke jeg ikke på kaffe. Jeg hadde jo to små forskere foran meg. Frem med kameraet! Bak linsen dykket jeg inn i deres verden. 



Okay...jeg skal ikke si at jeg ikke ble litt nervøs med tanke på sølet et par ganger ila seansen. Spesielt det siste stuntet over her: Stor boks med vann + lite glass...
åååh fader, tenkte jeg.

Men, hva skjer? Jo Storesøster helte glasset fullt uten å søle en dråpe hun! Sterkt undervurdert av sin egen mor. Fytti... Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde klart det der engang.



Joda, så ble lillesøster klissvåt igjennom alle klærne tilslutt. Og spisebordet var dekket med grumsete vann. Men jeg holdt kjeft. Lot dem holde på til de var enige med meg i at det var nok. Lillesøster kledde av seg alt hun hadde på (helt selv!) og sa takk for seg.
Storesøster holdt på litt lenger og spurte:

"mamma vil ikke du heller leke med vann enn å ta bilder?" 
"Nei egentlig ikke" svarte jeg. "Jeg er ikke så glad i å grise med vann."
"ÅH det er JEG!" svarte hun og gliste fra øre til øre.
Jepp, det er hun.

Så, med litt hjelp fra the idle parent (-legg til rette, la barnet styre leken, slapp av og IKKE bland deg!) samt en dæsj desperasjon og et veldig vått eksperiment, så ble faktisk 
ikke   gårsdagen så gal likevel.

Torsdags snakkis

Min beste venn, Hr.Kaffe. Dagens kaffekunst: The Swirl
God morgen folkens. Jeg er i koma. 
De to siste dagene har det blitt latterlig lite søvn på meg, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg klarer å gå oppreist. Jeg føler meg litt som den gangen jeg var russ og prøvde meg på den knuten hvor man skal være våken i to døgn -uten hell. (VERDENS dårligste idé folkens. Sats heller på burgerspising på MC'ern!)
Det er mye som har kommet i veien for søvnen i det siste, men vi satser på at det ordner seg nå. 
Og forresten, dere som har lest bloggen en stund lurer kanskje på hva som skjer, siden jeg ikke poster 2-3ganger om dagen lenger...? Grunnen er at det har vært helt ville tilstander i kulissene her de siste tre dagene. Innlegget om The Idle Parent tok helt av, og den tiden som var satt av til blogging, gikk egentlig bare til å svare på mail, lese godkjenne kommentarer og svare dere. 
Lille bloggerspiren Jona var rett og slett veldig uforberedt på en slik respons. Tatt på senga, heter det vel. Bare at det ikke var snakk om noen seng, 
men en veldig veldig fin bok.



Misforstå meg rett: det er utrolig stas å bli hørt og lest av så mange, men hjelpes... man blir litt svett i panna skal jeg si dere.
 Nå ser ting ut til å ha roet seg litt, sånn at jeg bare kan kose meg videre med bloggingen. Satser på hyppigere oppdateringer fremover. :)
Tusen takk til alle dere som har lagt igjen kommentarer og sendt mail! Håper jeg har klart å svare alle. Og velkommen til dem som har blitt følgere ila de siste dagene. -dere aner ikke hva dere har blitt med på nå høhø!

Nå vagger jeg snart av gårde til gravidemassasje. Skal bli godt å bli knadd litt. Anbefales på det sterkeste til alle som har baby i magen. Og dere andre også, forsåvidt. -hvis dere liker å bli klådd på.

Ha en fin torsdag, så snakkes vi snart. Har noen godbiter av noen bilder fra gårsdagen til dere.





psssst: ikke glem å melde dere på UKENS BLOGG 
(legg igjen kommentar på dette innlegget) hvis dere har lyst til å få link og fine ord her på boggen. -og ære og berømmelse da. hoho...




Stakk av mens Barna sov



Selv om jeg er begeistret for mine gravide kurver for tiden, så merker jeg at jeg går og tenker mye på det å komme i form igjen etter fødselen. Gravid syns jeg er fint, ikke-gravid er også fint, men jeg er ikke så glad i den derre «midt i mellom» fasen som kommer etter fødsel. Kiloene som henger igjen fra svangerskapet, slapp mage, man passer ikke gravideklærne, og heller ikke før-gravideklærne... 
Det er mye stort på planen i år etter at jeg har født, og jeg merker hvordan jeg automatisk detter inn i et spor hvor jeg blir veldig fokusert på at jeg skal være tilbake i pre-gravid toppform til sommeren når jeg skal være forlover i bryllup. Men er det realistisk da har jeg gått og grublet på? Og er det ikke litt egosentrisk av meg at jeg går rundt og gleder meg til å kunne løpe og ta sit-ups igjen, når jeg vel heller burde tenke på at jobben min blir å sitte på sofaen og amme konstant i mange måneder.

 Plutselig kom jeg på en tekst jeg skrev for nesten to år siden, 8 uker etter at Lillesøster ble født. Tenkte jeg skulle dele denne teksten med dere i dag:


I dag gjorde jeg noe jeg har planlagt lenge...

Klokken er 21.30. Etter at mannen min og begge døtrene våre på hhv. 22mnd og 8 uker har sovnet, snører jeg på meg noen gamle løpesko og sniker meg ut av leiligheten. Dette var en spontan avgjørelse, men jeg er glad for at jeg gjorde det. 


Med musikk i ørene og morsmelk hjemme i kjøleskapet, var jeg plutselig fri.
Ingen baby som skreik, ingen skitne gulv, ingen oppvask og IKKE NOE SKITTENTØY i sikte.
Bare meg og Berlin-kveldsluften.


Det er nå åtte uker siden jeg fødte. Der løper jeg nedover gata vår iført joggedress, godt utstyrt med en meget trang trenings-bh under t-skjorta slik at jeg ikke risikerer å bli slått i trynet av de gigantiske amme-puppene mine.
Jeg er så glad for å være for meg selv, at jeg får dårlig samvittighet. -Typisk.

Dette skulle jo være meg-tid. Jeg stopper opp, puster dypt inn og ut noen ganger og konsentrerer meg om musikken og prøver å pushe bort den dårlige samvittigheten.
Jeg løper videre mens folkene på restaurantene langs gaten glor. Det er sent på kvelden og mørkt. Og så regner det litt. Men jeg bryr meg ikke.

Jeg er SÅ motivert! Jeg er overrasket over hvor fort jeg kan løpe. Det føles ikke tungt en gang! Jeg stopper ved første lyskryss og blir stående og vente på grønn mann.
Jeg er nå ca 300 meter fra husdøren vår, og igjen vandrer tankene over til barna mine som ligger og sover hjemme. Hun lille nyfødte. I den store sengen.

Lyset blir grønt og jeg kommer tilbake i sonen. Jeg lover meg selv å ikke tenke mere på barna før etterpå. Jeg løper på fortauet og forbipasserende vet ikke helt hva de skal gjøre når de ser meg. En skulle tro de tror jeg nettopp har ranet en bank, som de kikker. Mulig det har noe med uttrykket i ansiktet mitt å gjøre. For jeg smiler. Prøver hvertfall hardt å smile. Dette er jo det jeg har gledet meg til! Jeg løper, jeg trener, jeg er for meg selv -hurra!

Jeg har ikke tenkt på hvor jeg skal og må le litt for meg selv når jeg innser dette. Snakk om å være oppgiret.

Etter 15 minutter med løping, så får jeg en idé: jeg løper til parken! Der har de en løpebane, og der kan jeg ta en runde før jeg løper tilbake, tenker jeg. Jeg øker tempoet, føler meg som superwoman.
 Snart er jeg ved en av mine favoritt caféer. Jeg stopper. Jeg er tørst, så jeg går inn og ser at eieren er på jobb. Ber han om et glass vann og det får jeg med en gang. Det lønner seg å være stamkunde. Eieren smiler og spør meg hvor lenge jeg har løpt, og jeg sier at jeg ikke har peiling -jeg bare løper. Han ler og sier jeg må ta det rolig. -For det er jo ikke lenge siden jeg fødte.
Jeg sier hadet og løper videre.

Fem minutter senere ankommer jeg parken og begynner å tvile på om dette var så lurt. Jeg er 2,5km hjemmefra og det er veldig mørkt i parken...
Men så oppdager jeg at parken er full av folk som sitter her og der på plenen i grupper rundt engangsgriller og slikt. Det er 24 grader og vår, og jeg er langt i fra alene her, og det beroliger meg.

 Jeg starter på runden jeg hadde tenkt å løpe i parken, og innser at jeg begynner å bli ganske andpusten. Jeg stopper opp ved et tre for å tøye ut. Noen ungdommer som sitter i nærheten av treet begynner å fnise når jeg bøyer og tøyer, så jeg gjør meg litt til og snur rumpa mot dem mens jeg strekker armene mot bakken. De ba om det.
Videre. Jeg føler meg uslåelig. Jeg er så flink! Tenk at jeg orker dette, med to barn under to år gamle, som krever min oppmerksomhet i 14 timer hver dag, og attpåtil stjeler nattesøvnen min!
Jeg.Er.Uslåelig.



Men så kommer hjemveien. 
2,5km to go...
Tempoet er betydelig slakkere når jeg begynner på tilbakeveien. Føler jeg nesten står stille, så sent jeg løper. Ja ok, dette kalles vel kanskje mer jogging enn løping. Rask gåing?

 Men jeg gir meg ikke. Jeg traver videre. Jeg tar en annen rute hjem. Hovedgaten, langs med trikken.
Først skjønner jeg ikke hvorfor jeg løper denne veien egentlig, men så fatter jeg det. Jeg vil ha muligheten til å hoppe på trikken, skulle mannen ringe meg og lure på hvor jeg er. Ja, jeg fortalte ikke at jeg skulle ut og løpe. Han lå jo og sov...
Jeg teller trikkestopp. Herlighet hvorfor føles halsen så trang plutselig? Det stikker i brystet.

 Hva om minstejenta våknet rett etter at jeg gikk og har skreket etter mamman sin hele tiden? Hva om mannen tror det har klikket for meg, at jeg har fått nok og at jeg har dratt for godt? Jeg kan være litt damatisk noen ganger når jeg klager over søvnmangel.....Søren, jeg skulle ha skrevet en lapp og sagt at jeg kom straks tilbake! Hvorfor skrev jeg ikke en lapp??

Jeg prøver å øke tempoet igjen, men det er så tungt! På nest siste trikkestopp før gata vår, kikker jeg på  klokken på mobilen. Jeg har vært borte i 40 minutter. FØRTI minutter!
Nå driter jeg i at det gjør vondt, og løper fortere. Jeg vil hjem! Jeg øker tempoet. Løper så det verker i både lunger og mitt nettopp-født-et-barn-bekken. Jeg vil bare hjem. Nå.
Hvis ikke folk stirret før, så stirrer de jammen nå. -Hva feiler det hun dama med altfor trange treningsbukser og gigapupper som spurter febrilsk og pesende igjennom gatene sent på kvelden?


45minutter etter at jeg gikk ut døren, ankommer jeg hjemme, gjennomvåt av svette. Superhelten returns home...

Lyset er på inne på kjøkkenet. Jeg får et vondt sug i magen. Dårlig samvittighet.. Men når jeg kommer inn på kjøkkenet er det tomt. Det er ingen der. Jeg må ha glemt å slå av lyset da jeg gikk ut.
Jeg lister meg inn på soverommet. Der ligger mannen min, helt i koma. Og der ved siden av ham i dobbeltsengen ligger min lille skatt på 8 uker og sover som en engel.
Jeg går ut på stua igjen og synker ned i sofaen. Kikker ned på lårene mine, som er akkurat en størrelse for store til at jeg passer inn i mine før-gravide bukser. Akkurat da hører jeg en lyd fra soverommet. Lillemor er våken og vil ha puppen sin. Jeg går inn og legger meg ned hos henne.  Vi blir ett, og hun puster rolig. Hun trenger ingen andre enn meg i verden. Jeg har og er alt hun behøver. Det er en stor, overveldende følelse som griper meg, men jeg vet ikke helt hva den heter.

Skitt... det får bare være, tenker jeg. Aldri i verden om jeg går fra henne i mer enn to minutter igjen, ikke før hun er stor nok til å spise noe annet enn pupp! Det er jo her og nå jeg er superhelt.
_______________________________________________________

Og slik ble det med den saken, for å si det sånn. -først 8-9måneder etter fødselen var jeg tilbake i toppform, og jeg angrer ikke på det halve året jeg tilbrakte kun med datteren min og med litt for tjukke lår.

Hvor lang tid brukte dere mammaer på å komme i form etter fødselen? 
-Var dette et viktig mål? 
Og hvor gammelt var barnet ditt før du turte å dra bort i mer enn en halvtime?



 bildene er lånt fra stock.xchng

Fast & Fancy: Kremet kylling med trøffler og parmesan

Denne nye oppskriften smalt jeg sammen i gårkveld, (hehe, har ikke giddet å lage middag i dag altså..) og den blir garantert laget igjen, for alle i familien likte den. Pluss at den var så lettvint å lage. Retten tar ca 10 minutter å forberede, og så lager den seg selv ila. 20 minutter i ovnen mens du slapper av! En super middag på late dager. Oppskriften passer forresten perfekt for dem som spiser lavkarbo.


Retten inneholder trøffelsalt, som ikke alltid er like lett å få tak i. Jeg kjøpte det på delikatessebutikk her i Berlin for lenge siden. Man kan fint bruke trøffelolje i steden. Den fåes (så vidt jeg vet) kjøpt på matvarebutikker med stort utvalg f.eks ICA, Ultra, Meny osv.

Hvis trøffler er uaktuelt så kan man droppe det og bruke 3-4 hvitløksfedd for ekstra smak. 


Altså, let's get started...

Du trenger:
(dette var nok til to voksne og to barn)
2 store kyllingfileter
100gram bacon
4dl fløte
evt. 1 hvitløksfedd -kan sløyfes
1sjalottløk
1/2 revet squash
1ss sitronsaft fra fersk sitron
2ts trøffelsalt eller 2-3ts trøffelolje (smak til!)
En håndfull revet parmesan
Litt kvernet sort pepper

Slik gjør du:

1.  Del hver av kyllingfiletene på langs, slik at du har fire biter før du har dem over i den ildfaste formen.    
 2.  Baconbiter, grovhakket sjalottløk og hvitløk brunes lett i en panne, has over kyllingen. 
4.  Bland fløte, revet squash, sitronsaft, pepper og trøffelsalt/olje i en bolle og hell blandingen over kyllingen.
5. Riv litt parmesan over retten og stek i ca 20-25 minutter midt i ovnen på 175 grader.

6. Serveres sammen med ruccolasalat, sitronbåter og litt ekstra revet parmesan.

Nyt!


























Har du smakt på trøffler?

Ta den du

Dagboka kan bare ligge der med alle sine planer og se dum ut.

Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget for "dårlig dag", men jeg obestemte meg. Okay, egentlig hadde jeg avtaler å rekke i dag tidlig, store planer for diverse innkjøp, ærend og trim. Men så våknet jeg i dag og det føltes som om jeg hadde blitt overkjørt av en bulldozer. Tanken på å være flinke-Jona i dag fikk det til å svimle for meg, og i et svakt øyeblikk ble det en halv-flau samtale med meg selv i speilet. "Skjerp deg, Jona!" 



Men det hjalp ikke å være streng. Lillesøster R var våken i natt, og jeg prøvde forgjeves å overbevise henne om at søvn er kult. Legger man det sammen med influensasymptomer, lavt blodtrykk og generell  tredje trimester-graviditets-trøtthet, så har du formen min i dag:
Altså, over middels Rævva.



Ting jeg har oppnådd i dag: Lage kaffe. That's it. -men det er helt GREIT.


Men denne dagen trenger ikke bli rævva for det om. Ikke hvis jeg tar meg sammen og driter litt i flinkisen som skriker inni hodet mitt:
 "MEN DU SKULLE JO VÆRE SÅ FLIIIINK! DU MÅ VÆRE FLINK!! HVIS DU IKKE ER FLINK SÅ-"
-så  hva...?
Kommer isbreene til å smelte? -atombomber til å smelle?
Hvis jeg ikke er superflink i dag, -kommer verden til å rase sammen over hodet mitt, en skittentøyskurv etter den andre?

. . . 
Nei takk du, flinkis, nice try.  Ikke i dag. Superkrefter eller ei... I dag skal jeg være ærlig med meg selv og innrømme at jeg trenger en pause. Jeg skal være omtenksom mot meg selv, faktisk. Jeg skal skru ned tempoet, la avtaler være avtaler, og (prøve å) ta det med ro. Mandagslista er jeg halvveis igjennom, så den kan bare ligge i dag.

Flink er jeg uansett. -Også når jeg ikke rekker alt på én dag. Så det så!

Ta den du, flinkis.



Av og til føles det som denne Flinkisen i hodet mitt er det stygge avkommet til janteloven og tidsklemma. *grøss*


Har du en masete "flinkis" i hodet ditt, og hvordan takler du det?
Hvor kommer denne flinkis-stemmen fra?
Greier du å innrømme når du har tatt deg vann over hodet, -uten å få dårlig samvittighet? 






33 weeks -what's YOUR superpower?


En litt over middels sliten (men stolt!) rugemaskin. 
Okei, ta det bildet med en klype salt da. Men jeg mener det som står der.  Herregud. Nå nærmer det seg. Jeg skal bli guttemamma. Jeg skal bli TREbarnsmor. Men først, skal jeg bli enda litt rundere i kantene, bekkenet skal verke enda litt til, lungene skal skvises, mageskinnet skal strekkes til bristepunktet og blæra skal brukes som boksepute i noen uker til. Nevnte jeg at jeg er stolt?
Jaja, så kanskje noen blir lei av maset mitt om hvor fantastisk kvinnekroppen er osv, men come on, jeg lyver jo ikke akkurat.

 Det er sinnsykt at den lille cellen som gravde seg fast inni livmoren min for 33 uker siden har blitt til en liten, perfekt gutt på over 2 kilo!

Sitat fra Tyskeren(mannen min): "Du er liksom 200% kvinne når du er gravid."  Well, I try honey.

Jeg får mange rare spørsmål for tiden:
 "Er du sikker på at terminen er riktig?"
"Det MÅ da være to inni der?" 
og
"Spiser du bare is?"  er de som topper listen.
 Svar: JA, NEI og NEI -bare nesten.
Men takk for omtanken liksom. ;)

Det var noen som lurte på hvor mye jeg hadde gått opp i vekt. 
Svaret på det er: ganske mye. 
Ikke så mye at jeg ikke tør å ta heis lenger, men vi snakker double digits folkens! Heldigvis driter jeg i det. For rundt er riktig og skjønt i disse omstendigheter, og jeg spiser balansert.
 (om enn litt i overkant mye sukkerfri is...)

Kroppen min lager et nytt menneske, og det skal jeg bare nyte og feire. Mulig dette er siste gangen jeg får ta denne reisen. Da er det om å gjøre å gjøre det meste ut av den.

Beklager til min kjære tenåringssøster som nok vil finne disse bildene litt i det flaueste laget. Glad i deg å!

Jeg er langt i fra den sprekeste, hippeste gravide dama på kartet, men jeg innrømmer at jeg føler meg spesiell med denne skatten on board. Jeg liker de über-kvinnelige formene, selv om det er litt tungt å bære denne skipsbaugen av en mage.

 Skikkelig DAME er jeg, når jeg er gravid. I motsetning til vanlig. Da er kroppen min litt mer rett opp og ned liksom, og ikke så curvy. Nå skal det sies at jeg har så og si vært gravid hvert kvarter siden 2009, (3 barn på 4,5år..) så kanskje jeg bare rett og slett er blitt mer vandt til å være rund og struttende enn å være ikke gravid? 
Who knows. Jeg føler meg i hvertfall tipp topp for tiden, og blir så glad av å se alle de forskjellige, flotte, struttende magene rundt om kring. Jeg vet at noen ikke syns det er så artig å være gravid. Litt sånn hadde jeg det i mitt første svangerskap. Jeg syns ikke jeg tok meg godt ut i det hele tatt, og likte ikke å ha kurver ut til alle kanter.

 Men nå har jeg forandret mening. Det finnes ikke noe skjønnere i mine øyne.



Hva  mener dere? 

 Følte du (som er mamma) deg vel i din gravide kropp, eller føltes den fremmed?
Papper: Er den gravide kvinnekroppen bare flott eller litt awkward å forholde seg til?



Ps: takk for alle de flotte tilbakemeldingene på dette innlegget fra lørdag. Varmer i hjerterota!

Mandagslista
























God Mandag! Bare innom en kjapp tur før jeg suser av gårde til preggo-pilates timen. Det snør i Berlin, så jeg trenger god tid på meg slik at jeg kan vagge forsiktig til toget. 

På mandager pleier jeg også å sette meg noen små (eller store) mål for uken. 
Denne uken: 
-Begeve meg mer! 
-Gjennomføre en Shopping-økt uten dårlig samvittighet (magen har vokst ut av ALT jeg har) 
-Roe ned kaffeinntaket...
-Eksperimentere med noen nye oppskrifter på kjøkkenet
-La meg selv bli sugd inni lekeverden til jentene og bli med på hva enn det måtte være de finner på!
-Lage mange fine bloggposter til dere!

Har dere noen spesielle mål eller ønsker for uka, eller tar dere den litt som den kommer?

Ha en super mandag! 

Preggo update og magebilder for uke33 kommer senere!


Søndagskos: Lavkarbo Eplekake

Søndag er søndag, med eller uten sukker. Denne nye eplekake-oppskriften jeg testet ut i dag ble kjempegod, og så er den sukker og melfri også da vettu! 

 Vi har hatt en kjempehyggelig dag sammen med gode venner. Vi spiste deilig brunch på Al Hamra i dag tidlig og senere hadde vi kaffe hjemme sammen med et vennepar mens alle ungene (4 til sammen) lekte og koste seg. Lillesøster R og jeg bakte en eplekake i ettermiddag. For søndag er søndag, og da er det på sin plass med litt kake. (Eller det sa jeg i hvertfall til meg selv da jeg plutselig fikk lyst på kake hehe!)



Du trenger: 
100 gr Mandelmel
4 ss kokosmel
1 1/2 dl sukrin 
2ts bakepulver

5-6dråper stevia vanilje
200gr cottage cheese
2ss fløte
4mellomstore egg 
en knivsodd vaniljefrø fra vaniljestang
1 rødt eple i skiver
ca 2ss kanel 

+En dæsj pisket krem eller litt sukkerfri vaniljeis til å servere kaken med.

Slik gjør du:
Sett ovnen på 175grader

1. Rør det tørre (unntatt kanel) sammen i en stor bakebolle.
2. Miks cottage cheese, egg, stevia, fløte og vaniljefrø med stavmikser eller i vanlig mikser til det blir en glatt røre uten klumper.
3. Bland det våte i det tørre. Bland til en glatt røre 
4.Ha røren i en smurt rundform.
5.. Ha kanel i en skål og rull epleskivene en og en i kanelen før du stikker dem ned i deigen. Strø gjerne litt ekstra kanel over kaken før du steker den i ca 30 min midt i ovnen.
6. Server med en dæsj pisket krem eller vaniljeis.  

Vi serverte eplekaken med både is OG krem. 
-because why not!


Ha en super søndagskveld! 

UKENS BLOGG!

Ukens blogg er ingen andre enn Diaperdivadiary! En underholdende (og til tider provoserende) modellmamma-blogg med en deilig dose ironi og sarkasme! Stine er en ung (og usakelig pen) tobarnsmor og er modell av yrke. Hun er blond, og hun har meninger. -Morsomme, ærlige og av og til litt for treffende meninger. Hun er gift med "Jack Bauer", og har lever det gode liv på Frogner, selv om de hverken har nedbetalt lån eller Porsche i garasjen.

Diaperdivadiary er en forfriskende blogg som har overrasket meg med sine stadig morsomme og ærlige innlegg. Stine sparer ikke på kruttet, for å si det sånn. Det bobler over av entusiasme ispedd sarkasme i hvert eneste innlegg.

Noen av mine favorittinnlegg (av de nylige) på diaperdivadiary er:
Sånn skal jeg aldri bli
En fredelig jul
og
En kjempekort kavalkade




Helt ærlig Stine, så tenkte jeg først at "nei fysj hun der var da ALT for pen og tynn og perfekt til at jeg orker å lese denne bloggen ass" -første gangen jeg var innom. Jepp, jeg er grusom! I'm SO shallow! 

Men gjett om jeg har forandret mening! Du er jo ikke perfekt i det hele tatt, (HØHØ!) og det innrømmer du såpass ofte og på en slik måte at jeg føler meg forbundet til deg i all min ikke-perfekthet som mamma og som kvinne.
Jeg digger deg, og syns at dere som liker Diaperdivadiary skal stemme på Stine i Mammabloggawards, for hun er nemlig nominert som årets mest originale mammablogg

Oh yes, og jeg LIKER den usjenerte reaksjonen på nominasjonen. NED med janteloven, som jeg sier, og alt det der vettu ;) 


Gratulerer som ukens blogg :) 
Modellmammapower sier jeg bare! 
_______________________________________________________________________

Jeg ELSKER å oppdage nye, fine blogger, så nå er NY runde i gang! Sleng en link inn i kommentarfeltet under, si at du vil være med, og du får muligheten til å bli ukens blogg hos meg. 

(Hvis du vil kommentere på innlegget, men ikke bli med på ukens blogg er det helt lov det også!)



"The Idle Parent" -Ignorer barnet ditt!

Hvor mange pastaskruer får plass i dette glasset da?

Noen måneder etter at jeg ble tobarnsmamma skjønte jeg at jeg måtte forandre på noe ved måten jeg oppdro barna mine på. Jeg var konstant utslitt og bitter på ungene, følte at jeg aldri strakk til.  Jeg var utbrent.  Det føltes som at barna mine alltid stod i veien for meg og det jeg egentlig burde eller ville gjøre. Jeg skammet meg for disse følelsene. Det var jo ikke sånn det skulle bli. 

En dag, i ren desperasjon, subbet jeg inn på en bokbutikk med minstejenta i bæresjal og storejenta sovende i vogna. Svett, utslitt og med litt for fett hår, stod jeg der og scannet bokhyllen som var merket "Barneoppdragelse". Jeg så meg stadig over skulderen, fordi hvor flaut er det ikke å være ung og desperat tobarnsmamma som hamstrer inn selvhjelpsbøker om barn? 

Jeg scannet titlene for andre gang... fikk frysninger nedover ryggen av de fleste av dem, men en bok bokstavelig talt lyste mot meg, for tittelen var jo helt på jordet. Eller, det følte jeg akkurat da. 
"THE IDLE PARENT" het den. (Den passive forelder)
Hva i huleste, tenkte jeg. Det hørtes for godt ut til å være sant. 
Trenger vel ikke si at jeg kjøpte boka. Betalte i cash så den på ingen måte kunne spores tilbake til meg...bare sånn i tilfelle det viste seg å være en grusom bok. 

lånt her


Det var den ikke.
Den reddet meg.
Og allerede i introduksjonsdelen av boken kommer hvordan:


Manifesto of the idle parent:
  • We reject the idea that parenting requires hard work
  • We pledge to leave our children alone
  • That should mean that they leave us alone, too
  • We reject the rampant consumerism that invades children from the moment they are born
  • We read them poetry and fantastic stories without morals
  • We drink alcohol without guilt
  • We reject the inner Puritan
  • We fill the house with music and laughter
  • We don't waste money on family days out and holidays
  • We lie in bed for as long as possible
  • We try not to interfere
  • We push them into the garden and shut the door so that we can clean the house
  • We both work as little as possible, particularly when the kids are small
  • Time is more important than money
  • Happy mess is better than miserable tidiness
  • Down with school
  • We fill the house with music and merriment
Hvor i universet har du vært hele mitt liv, Tom Hodgkinson! -tenkte jeg da jeg leste dette.
Jeg var ikke helt overbevist enda, men gud så forfriskende å lese noe sånt fra en forelder til en annen! -Hell yes, tenkte jeg -dette er en foreldrebok jeg muligens faktisk kommer til å fullføre å lese.
Kan pastaskruer drikkes? -Vel... Hvordan skal man finne ut av det uten å prøve først?

Og det ble bare bedre etter det. Hodgkinson, en britisk forfatter, spalteskribent og trebarnsfar, skriver åpent og humoristisk om sine opp og nedturer som far til tre, og deler hva han har lært med oss, -samtidig som han advarer mot sine egne råd, for han er jo tross alt ikke professjonell men  -kun en pappa.
I boken snakker han om hvordan vi prakker på ungene våre for mange planlagte aktiviteter, "hobbyer" osv. Han mener de fleste foreldre i dag prøver for hardt, og at vi, -og barna- blir ulykkelige som følge av dette.
I boken oppfordrer han oss til å gi barna rom og fred til å leke. Tid til å kjede seg, slik at de igjen kan lære å være kreative. Dette skaper også gunstige forhold for foreldrene, for vi får automatisk mer tid til å gjøre ting vi faktisk har mer lyst til å holde på med enn å bygge duplo, kjøre bilbane, se på Fantorangen osv..

"It's been obvious to me watching our three kids grow up that the more they have been ignored, the better. The eldest had a surfeit of anxious parental supervision and is still the trickiest. The second had a little less attention, and she is more self-sufficient. Finally, the third was born on the bathroom floor and has had to get on with his life. And he is perhaps the best of all three at playing."  T.Hodgkinson -The Idle Parent-




Det er nitten kapitler i boken, og alle av dem har titler som jeg husker fikk meg til å dirre av forventning. -SOM jeg gledet meg til å lese denne boken hver kveld. Eksempler på kapitteloverskrifter i boken er:

Kap 2: Stop the whining" -seriøst??? tell me how!
Kap 3: Seek Not Perfection, or Why Bad Parents are Good Parents
Kap 9: Let us sleep -JA takk værsåsnill!
Kap 11: End all activities, Be Wild

I boken kommer Hodgkinson med historier fra sitt eget liv som trebarnspappa, med gode og dårlige eksempler på (mangel på) oppdragelse, og utrolig mange bra sitater som overbeviste meg tvert om at jeg rett og slett hadde drevet og gjort FOR MYE for barna mine. Jeg hadde ikke latt dem være nok i fred! Det skremte meg at eldstejenta mi (den gangen to år gammel) , faktisk ikke visste hvordan hun skulle leke på egenhånd, og var avhengig av mamma og pappa for underholdning.

Et av favorittsitatene mine i boken, er ikke av Hodgkinson selv, men av den britiske forfatteren D.H Lawrence:

"How to begin to educate a child. First rule: leave him alone. Second rule: leave him alone. Third rule: leave him alone." D.H Lawrence

"The Idle Parent" handler om å omfavne vår voksne tilværelse og la barna få fred til å leke og utforske alene, så mye som overhodet mulig! Ved å stappe dagene til barna fulle av kurs, sport, underholdning og aktiviteter tar vi fra dem verdifull tid som de egentlig trenger for å leke og lære i fred. Hodgkinson understreker at han mener selvfølgelig ikke at vi skal neglisjere barnas grunnleggende behov, men han oppfordrer til å respektere behovet de har for å lære kreativitet og selvstendighet ved å leke fritt. De trenger frihet til å leke på egne premisser. Mye. Helst hele tiden!


Ignorer barna dine! De har godt av det. sier Hodgkinson stadig vekk. La dem tøye grenser, la dem grise med maten, la dem bygge fort  og ommøblere stua osv -så lenge du ikke trenger å reise deg fra sofaen, men kan ligge der med en god bok eller avisen, og kose deg med barnelatter i bakgrunnen så er du på rett vei!

Det handler om å ikke prøve så hardt, men å gi etter for ens egne instinkter. F.eks hvis du syns det er for slitsomt å venne babyen til å sove på eget rom, og tanken på søvnløse netter med byssing og bæring får deg til å grøsse -gi etter da vel! For veldig mange av oss er samsoving er gull verdt for søvnen! Og uthvilte foreldre er vel noe barna fortjener og nyter godt av?

-okay, det blir litt satt på spissen, men det er det som gjør boka så god. Den er personlig, underholdende og fangende. Den er stappfull av vise sitater og historiske fakta om barneoppdragelse, samtidig som den ikke føles som belærende.  -og ja, jeg klarte å lese hele boken. Noe som er intet mindre enn et mirakel for en nybakt tobarnsmor! 

"The Idle Parent" er den første barneoppdragelsesboken jeg har lest uten sitte der og føle meg som en ubrukelig mamma. 

Jeg tør faktisk å påstå at boken har gjort meg til en bedre mamma. Ikke en flinkere mamma, men en latere, bedre og gladere mamma! 
Med en gang jeg begynte å gi litt slipp på det krampetaket "morsrollen" hadde hatt over sjela mi, og bare være i nærheten av barna mine og observere, men ikke avbryte, -så begynte bitterheten og irritasjonen mot døtrene mine å fordufte. Jeg var plutselig ikke så desperat lenger. Bare betatt. Og litt sliten da. Men det må en jo regne med.

Noen av mine stolteste øyeblikk som mamma, har ikke vært på musikkfremvisninger eller teatershowene barna har deltatt i, nei faktisk så har mine stolteste øyeblikk som mamma ofte oppstått som følge av at jeg har ligget og sovet, lest bok, eller på en eller annen måte ignorert barna, -fordi det er nettopp da finner på de mest kreative og fantastiske ting!
Originalt kunstverk av mine to små installasjonskunstnerspirer! Mammahjertet sprekker av stolthet og undring!


Jeg anbefaler "The Idle Parent" på det varmeste til alle mine med-foreldre der ute. 

Jeg tror søren med jeg skal lese den igjen før 3.mann kommer. 
Bare sånn for sikkerhets skyld.

Hva tror dere er best for barna? -foreldrestyrt opplegg eller mest mulig fri lek? 
Trenger barn virkelig å ha en haug av planlagte fritidsaktiviteter?
Pleier dere å la barna styre leken selv og utforske grenser?
Syns dere denne boken virket interessant? Kanskje noe for deg?



Barnas favoritt: Ananas & Peppermynte Smoothie

God lørdagsmorgen! Her sitter det to trollunger som er kjempefornøyde med litt ekstra artig frokost. Dette er en av deres yndlingssmoothier. Super enkel og sunn! 





Til to små glass trenger du:
-300gram skrelt og grovkuttet søt ananas
- En håndfull ferske peppermynteblader

Mixes i smoothiemaskinen/blendern/med stavmixer til det blir en jevn og fin smoothie.
Hvis du syns den blir for tykk, tilsetter du enkelt og greit 1-2dl vann. 

Nyt!







Er deres barn glade i smoothie? 

Og pssst! dere voksne: spar oppskriften til sommeren, og tilsett litt barcardi + isbiter og mix, så har dere verdens beste daquiri! ;) 



Ha en fin lørdag!

Spinnvill Fredagskveld

Ja, i magen min hvertfall. Der er det party!  Meg derimot...
Jeg har blitt bedt om å skrive et innlegg om en vanlig dag i vårt liv, og det syns jeg var en fin idé så et slikt innlegg kommer. Men akkurat nå får dere ta til takke med et kort overblikk over hvordan en typisk fredagskveld i mitt gravide småbarnsmamma-liv ser ut:
Klokken er 21 og sofaen skriker navnet mitt./ Babybror går i gang med kveldsdansen / Små føtter sparker så det buler ut over alt på magen, /  Ikke spør meg hvor mange telysholdere jeg har...men jeg sitter her og lurer på om jeg skal bestille flere på nettet... / klokken er 21.30 og jeg kunne garantert ha sovnet nå / Hvis ikke det var for sirkuset i magen så.. / Laptopen åpnes og det O'store internett skal surfes til øynelokkene blir så tunge at jeg ikke kan se facebooklogoen bak dem lenger.







Hva pleier dere å gjøre på fredagskvelden? 

Giveaweay Vinnere!

DA var det på tide å trekke vinnere i Giveawayen.....
Man får det ikke mere moro enn man lager sjøl... Gøy å leke lotto-dame!



Trommevirveeeeeeeeeeeeeeeel....




Gratulerer Tone-Lise og Evasus! 




Ber dere to sende meg en mail med adresse og fullt navn så gavene kan bli sendt! :) 

Takk til dere andre som var med på leken. Håper jeg får mulighet til å dele ut mere fint stæsj til dere i fremtiden. Gøygøygøy! 

FOTOFREDAG -Pimmsesser og Pulipamer


På vei hjem fra barnehagen for noen dager siden, stoppet jeg på blomsterbutikken for å kjøpe en bukett til å ha på kjøkkenet. Storesøster L syns det var urettferdig at bare mamma skulle få kjøpe seg blomster. Jeg fortalte henne at hun kunne få bli med inn og velge seg en blomst til å ha på sitt rom. 

Vi går inn på butikken og det første hun gjør er å spasere rett opp til blomsterdamen og spørre: "Hvor står PIMMSESSEBLOMSTENE?" 
Damen smilte. "Vi har mange prinsesseblomster vi, bare se deg rundt."
Storesøster var ikke overbevist. Hun skulte rundt i lokalet med tunge bryn og ristet på hodet. "Mamma, jeg ser ingen pimmsesseblomster." 

Så begynte det som skulle bli en femten minutter lang prinsesseblomst-jakt:
Jeg pekte, og hun ristet på hodet. 
"Den?"
"neipp"
"Å se DENNE da, den var fin og rosa!"
"neipp"
"Hvit?"
"Nøøøh"
"LILLA er prinsessefarge!"
"mmmmnei.."
"eh hvordan ser prinsesseblomsten ut da vennen?"
"sånn som pulip"
"Sånn som hvaforno?"
"sånn pulipam på hodet."
"Beklager vennen men jeg-"
"DER MAMMA! DEEER!"

Plutselig hadde hun fått øye på noe og hoppet opp og ned og pekte.
Jeg lot blikket vandre dit hun pekte. TULIPANER. Pudderrosa tulipaner.
 Kunne hun ikke bare sagt det da??
Vi kjøpte blomsten og dro hjem. Senere på kvelden måtte jeg bare google prinsesse og tulipan for å sjekke om det var noe jeg hadde gått glipp av. Et av de første bildene som poppet opp var en dukke jeg vagt kunne minnes å ha sett en av jentene i barnehagen leke med da jeg satt i garderoben og kledde på storesøster. Jenta hadde fått dukken i gave og hatt den med for å vise frem i barnehagen.

Datteren min hadde satt i gang tidenes hyleanfall fordi at hun ville også ha en slik prinsessedukke. 

Hun kødda altså ikke om den "pulipamen på hodet"
lånt herfra
Det som er litt villt, er at før jeg så dette bildet, hadde jeg helt glemt den dukken, for det er godt over et år siden vi så den! Men lille frøken klisterhjerne... PULIPAM på hodet!




Nå blir det en litt sen frokost på meg, før jeg hiver meg av gårde til ukens andre akupunktur-time. Har hatt litt søvnproblemer i det siste, og satser på at litt ekstra nåler på gode punkter vil få meg til å sove som en stein ;) 


Blogges senere da. Må jo trekke vinnere i giveawayen!







Confession: I'm a hippie homebirth mom

Høy glamfaktor på denne damen. Singlet og joggebuksedag!
Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til det å snakke om dette på bloggen, fordi at når man er gravid, så er det ikke alltid like lett å takle kritikk. (Hormoner anyone?) Og kritikk vet jeg at man må regne med, når man tør å velge annerledes. Men jeg kom fram til at hvis jeg skal holde mitt mål om å være ekte, nyansert og personlig her på bloggen, så må jeg ta med dette temaet også. -uansett hvor delte meninger folk måtte ha om det. Hjemmefødsel er altså vårt valg for den forestående fødselen, og i tiden fremover blir det nok en del skriverier om dette på bloggen. Kanskje noen av dem som leser bloggen til og med får noe ut av at jeg forteller om dette her? Håper det i allefall!

Vi planlegger altså å føde hjemme. (Eller, strengt tatt er det jo jeg som skal føde. Mannen skal se på og forhåpentligvis støtte meg litt..) 


Første fødsel var også planlagt hjemmefødsel, men ble flyttet til sykehus etter at riene dabbet av, og lot vente på seg i flere døgn. Det hele var veldig udramatisk altså. Vi rakk til og med å stoppe på bensinstasjonen for at mannen kunne få seg en matbit før vi dro på sykehuset. (Jeg kunne kanskje skrive litt om de to første fødslene, hvis det er noe dere vil lese om?) 

Andre fødsel var en planlagt sykehusfødsel sammen med en jordmor som fulgte oss igjennom hele svangerskapet og kom på hjemmebesøk for kontroller i svangerskapet. Selve fødselen gikk så inni granskauen raskt at vi såvidt rakk frem til føden! "Vi kunne likesågodt blitt hjemme" husker jeg at jeg sa til mannen.

Og denne gangen blir vi faktisk hjemme! Vi gleder oss, og er veldig avslappet og rolige i forhold til det hele. Vi har samme jordmor som  i siste svangerskap, og føler oss veldig trygge i samarbeid med henne. Hun var på besøk hos oss i dag (vi har alle kontrollene her hjemme) og vi snakket litt om forrige fødsel og mine ønsker og tanker om denne fødselen. Det er så godt å ha en så fantastisk flink og engasjert dame som jordmor. Hun er min nr.1 fan og motivator i svangerskapet. Hun har en fantastisk innstilling til kvinnekroppens potensiale, og jeg får alltid et skikkelig selvtillits-boost etter et besøk av henne. Heia kroppen min og alt det der, vettu! ;) 

Om bare noen få uker er jordmor i beredskap for oss, og nedtellingen til den store dagen begynner for alvor. Jeg gleder meg sånn! 


Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og spørsmål om hjemmefødsel, så fyr løs! 
Har du, eller kunne du tenkt deg å føde hjemme?
Hva vet du om hjemmefødsel, og hva lurer du på?

Ha en toppen torsdag, og jeg gleder meg til å høre fra dere!

Jona

Pregnant Craving: Mocha Frappuccino


Er man gravid, så har man gjerne cravings. I det siste har jeg gått rundt og tenkt på starbucks Frappuccino til alle døgnets tider, og nå klarte jeg ikke lenger å holde meg. En iskaffe er kanskje ikke det mest logiske valget når minusgradene råder, men ærlig talt, -når har gravide-cravings vært logiske? 
Så i galskapens navn: her kommer en oppskrift på hjemmelaget sukkerfri Mocha Frappuccino!
___
When you're pregnant, you usually have cravings. Lately I have barely been able to sleep because I've been obsessed with the thought of a starbucks Mocha Frappuccino. Finally, I just couldn't take it anymore! An iced coffee is not really the most logical choice during cold winter, but hey -since when do pregnant-cravings make any sense? So here, I present to you, a homemade, sugarfree Mocha Frappuccino.



1dl sterk kaffe/espresso
1dl helmelk
0,5dl fløte
2-3ts mørkt kakaopulver
3-4dråper vaniljestevia eller 3ts sukrin
5-6 isbiter
en dæsj pisket krem til topping


1. Lag kaffe og la den stå og avkjøles litt til den har romtemperatur
2. Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser og miks i maks 10-20 sekund slik at isen blir knust. 
(Mikser man for lenge risikerer en at frappen blir for varm eller at fløten skiller seg.)
3. Hell over i glass og ha litt pisket krem på toppen!

___

1/2cup strong coffee/espresso
1/2cup 3,5%milk
1/4cup cream
2-3 teaspoons dark cocoa powder
3-4drops vanilla flavoured stevia or 3 teaspoons erythritol
5-6 icecubes
a little whipped cream for topping

1. make coffee and let it cool a little
2. mix all ingredients in high power mixer for 10-20 seconds. Don't mix too long, or the frappe will get to warm.
3. Serve with whipped cream on top

OH HEAVEN!


Painted on my Heart

Det startet med to hvite ark, som raskt ble fylt med vannfarger. Og farger oppå fargene, mer vann, mer farge, før arket ble krøllet nøye sammen, skvist til en ball slik at alt det fargede vannet rant ut,(og ned på gulvet) og stappet oppi et vannglass. "Kust mama! Jeg har gjort en kust!" sier 3,5åringen oppgiret. "Åå..Hva er kust?" spør jeg, litt oppgitt når jeg ser hvor mye av malingen som faktisk har endt på gulvet. "KUUST mamma. Sånn fint vettu, til å se på. KUST!" svarte hun med stolthet i stemmen. 
"Åja..." sier jeg og ser på papirballen som synker og sakte går i oppløsning oppi glasset fylt med grumsete vann. "Kunst mener du?" 
Øynene hennes lyser. "JAAA!" 

Hun ble ikke fullt like glad da jeg avslo hennes forslag om å beholde kunstverket for evig, men foreslo at det kunne få stå på bordet til pynt til i morgen. Nei. Det likte hun absolutt ikke.
"FOR ALLTID." forlanget hun.
Så nå har vi altså et glass grumsevann med flytende papirbiter i til pynt på kjøkkenet. Herlig.

Plutselig oppdager jeg at lillesøster R sitter og maler seg på fingrene. Jeg spør om jeg skal male dem i ansiktet, og får et rungende JA til svar.
Tiger og sommerfugl ble det. Men av en eller annen grunn brølte sommerfuglen mye høyere enn tigeren.
Etter hvert ble det kjedelig å bli malt av mamma. De skulle gjøre selv. Og det med stil...




På dette tidspunktet følte jeg det var blitt litt for mye for meg. At situasjonen var litt ute av kontroll rett og slett. Men så tenkte jeg på det jeg skrev om her om dagen, og bestemte meg for å vente og se. Hvor langt ville dette gå før de selv syns det er nok? 

Vel. Det gikk ganske langt. Så langt at jeg måtte flytte hele prosjektet over til badekaret, slik at de kunne male knær og mager uten at hele leiligheten fikk seg et malingsstrøk i samme slengen. 
Det var utrolig stille mens dette prosjektet foregikk. Og det sier bare hvor utrolig godt det er for dem når jeg, en gang i blandt gir litt blanke i regler, renhet og "styr" generelt... 
Heia Idle parenting sier jeg bare!

Men dere: de hylte og trasset og kranglet som normale unger etterpå altså. Hevet stemmen gjorde jeg også. Rev meg litt i håret til og med. Bare sånn FYI. ;) 

Hvordan takler dere foreldre det når barna tøyer grenser og utforsker? Syns dere det er spennende? Eller mest slitsomt?


Kjære Babybror

Kjære babybror. Jeg har ikke glemt deg. Jeg vet at det ofte kan virke sånn, for jeg prater jo ikke så ofte til deg eller om deg, og jeg glemmer stadig vekk å holde hånda på magen og stryke fingrene over de små hælene dine som presser seg ut over alt. Jeg er bare litt opptatt med å være mamma til søstrene dine skjønner du. Men jeg skal bli flinkere. I går handlet jeg faktisk babyklær. Blå babyklær! Hurra! Kanskje du ikke må gå i rosa hver dag?















Det er ikke det at vi ikke gleder oss til å treffe deg. For det gjør vi! Det er bare så uvirkelig at du skal komme til oss at det  har ikke sunket helt inn. En frisk liten gutt skal vi få. Et tredje barn.  -kan det være sant? -går det an å vinne i Lotto TRE ganger på rad?

Ullpysjamas<3




Psst: ikke glem giveawayen!  To dager til trekning.



Sunn middag: Vegan Thai Curry

Denne ser mer avansert ut enn det den er... En deilig og mild curry som vi koste oss med i dag. Oppskriften passer spesielt godt for dem som er veganere eller spiser lavkarbo. Og  selvfølgelig  alle andre som liker curry !


 Vegan Thai Curry: 

Du trenger...

Til suppen:
ca 3-4 ss Yellow thai curry paste (kjøpes på asia-butikker)
Curry-pasten som jeg brukte
3ss olje
8dl kokosmelk
Grønnsaker etter smak
(Vi brukte: en halv bunt brokkoli, 2 store pastinakker, 1grønn paprika, 170gram søtpotet, to gulrotter og litt vårløk)

Topping:
Litt fersk rødkål, finkuttet. Evt finhakket kinakål.
fersk peppermynte
fersk koreander
finhakket vårløk
soyaspirer eller andre spirer du liker
saltede peanøtter
evt bananchips for dem som ikke er lavkarb'ere

Slik gjør du:
1. Kutt opp grønnsakene til suppen i munnbit-størrelse.
2. fres currypasten i 3ssolje i en stor gryte og rør godt. 
OBS: pass på å begynne med kun 3ss paste og så kan du ha i litt mer etterhvert når suppen har kokt litt, hvis du vil ha den sterkere. Det er stor variasjon i styrken på currypaster..
3. Rør inn kokosmelken i currypasten
4.Ha grønnsakene i gryta og la det småkoke i 15-20 min (alt etter hvilken type grønnsaker du har valgt.)
5. Når grønnsakene er gjennomkokte, servers currysuppen med toppingen over.

Nyt! 



Til og med minstemor likte curryen! 





Vi har hatt en lang dag, og Lillesøster R har enda ikke sovnet stakkar. Hvor hun får energien fra begriper jeg ikke. Håper ikke dette er begynnelsen på en søvnstreik! 
Ønsker dere en fin tirsdagskveld og så snakkes vi i morgen ;) 


ps: ikke glem giveawayen!







Early Birds and Fringy Nerves

Det virker som barna våre merker det intuitivt hvis mannen og jeg finner på å gå i seng for sent en kveld. Deres instinkt er da, fornuftig nok, å snu på denne forskrudde døgnrytmen vår øyeblikkelig, ved å vekke oss kl 5, (eller 04.05 som var tilfellet i dag) slik at vi ikke har sjangs til å være våkne like lenge neste kveld. Problemet er bare at de da må leve med en veldig morragretten mamma... Det følgende utspant seg før spurvene skeit i morges:

























04.05: jeg kikker på klokka og tenker -dette kan ikke være sant. Lillesøster er våken og insisterer på at jeg skal "opp- opp- opp!!" Det er snaue 2,5 timer siden jeg sovnet. Jeg bestemmer meg for å late som jeg ikke hører henne.

04.30: Dårlig plan. Jeg står opp, gir henne noe å drikke før jeg tar henne med inn på soverommet igjen i håp om at hun skal skjønne at det er umenneskelig tidlig på morningen.

05.00: Neipp. Ikke sjangs. Når hun har crawlet rundt i sengen som en maur i en halvtime gir jeg opp. Ut på kjøkkenet igjen. Fytti grisen hvor kaldt det er. Prøver med yoghurt. Hun skriker og peker på alt vi har i kjøleskapet, for så å rope NEIII når jeg tilbyr henne det hun peker på. 

05.30: Jeg hører storesøster hoste og snu seg i sengen. Åh kjære GUD nei. Sov litt til! Bare LITT! 

06.00: Lillesøster får et trassanfall uten like når jeg prøver å lure henne til å legge seg igjen for tredje gang. Jeg kapitulerer og tilkaller forsterkninger.

06.05:Mannen tar over og jeg legger meg sammen med storesøster som fortsatt snorker.

06:25: game over. Mannen har gitt opp og tatt med Lillesøster inn på sov erommet igjen. Hun hyler som et tåkelur og nå er alle våkne, enten de vil eller ei.

06:30: Så var det min tur igjen. Begge jentene er våkne, og de prater. Høyt.
L: "Mamma MAMMA jeg vil atte-atte-atte-jeg vil helst egentlig-bare-ha-sjokolade-til-frokost jeg."
R: "MAAMA GADA BADA MAD GOGGO!"  ("what she said")
Jeg vurderer å låse meg inne på do og sovne i badekaret, men så tenker jeg at det kanskje hadde vært litt uansvarlig av meg, for å sovne i vannet er jo litt risky...? 


06.35: jeg gir opp å være flink mamma og gir dem hver sin kjeks og setter på TV'en.

06:37: Får dårlig samvittighet og forklarer strengt at kjeks til frokost ikke er ny standard, men et unntak fordi mamma er på randen av et nervesammenbrudd.
L: "Hva er nærve?"

06:45: Lager fruktfat til barna og kaffe til meg selv. Blir forbauset over at de faktisk spiser uten å klage på hverken smak, konsistens, utseende eller serveringsmåte.
Kjenner livet sile inni i blodårene mens jeg drikker kaffen, men merker at jeg kommer til å trenge minst en kopp til for å overleve dagen. Lurer i et øyeblikks svakhet på hva det er jeg har gjort for å fortjene en slik grusom start på dagen.

07:00: De gjør det derre som alltid får meg til å glemme at jeg for to sekunder siden ikke akkurat ønsket meg flere barn:


















Jepp. Nøyaktig så billig kjøpes en mamma.

Jeg er fortsatt trøtt. Utmattet faktisk. Men jeg er ikke gretten lenger. Bare takknemmelig.
Og håpløst forelsket i dere. 





Nå suser jeg av gårde til akupunkturtime og håper jeg kanskje får snorket litt mens jeg ligger med nålene. Spørs da, med all den kaffeen innabords og hyper baby i magen...FY slem kaffedrikkende-mamma....

Tusen takk for de fine kommentarene på forrige innlegg forresten. Tydeligvis en gjeng med fantastiske mennesker som leser bloggen!

Ha en toppen tirsdag! Blogges senere.


ps: ikke glem Giveawayen!

YAY for my body! 32 weeks

Inspirert av Susanne's kronikk og Vigdis sitt finfine innlegg, så vil jeg bare si: HURRA for 32  fullgåtte   uker og HURRA for kroppen min! For denne, (om enn litt dvaskere versjonen av) kroppen min har faktisk laget de to mest fantastiske personene jeg kjenner, og snart har den jammen bakt ferdig et tredje menneske! Flinke kroppen sin! 


Okay, så syns kanskje noen at det er litt småflaut å skryte høyt av kroppen sin, men du trenger jo ikke å klistre den over hele internett slik jeg gjør... -Bare det å se deg selv i speilet en gang om dagen og si "du er ok du!" kan være starten på noe godt.

En ting jeg er litt lei av er når folk klager på at det å være gravid "ikke er så big deal" som vi vil ha det til, og at mammabloggere skryter så fælt av det kun for å få oppmerksomhet... 
Vettuhva? -jeg er helt uenig! Ned med bagatellisering av både svangerskap og mammatilværelsen. Og ikke minst: NED med janteloven! Vi gjør pokker med en superfantastisk og vanskelig jobb her, så jeg syns det hadde vært synd og skam hvis vi ikke hadde vært stolte av oss selv....men, man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig for det om...



Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å rakke ned på meg selv og da spesielt kroppen min, fordi jeg var så lett påvirkelig og skjør at jeg trodde på det janteloven sier: Du skal ikke tro at du er noe! 
Men nå er det nok, jeg har snudd på arket og begynt på en annen vei. Jeg hevder ikke dermed at jeg står opp hver morgen og tenker "DAMN hvor heit du er!" når jeg ser meg i speilet, for jeg er ikke helt der enda.. -men jeg har skjønt at det er lov, og til og med viktig å være glad i kroppen sin akkurat sånn som den er, og det er har jeg tenkt å lære bort til døtrene mine.

Så når jeg står foran speilet hjemme og jentene ser på meg med store blå øyne, så har jeg bestemt meg for å bannlyse negative ord om meg selv og kroppen min. De skal ikke lenger få spørsmålet "ble mamma fin nå?" -for det tilsier jo at jeg ikke er fin nok slik jeg er men at jeg må gjøre noe for å bli det.
Nei, hvis jeg på død og liv skal drive å snakke om kroppen min til dem så får det bli:
 "SE så fin mamma er!" For det unner jeg dem å lære, slik at de skal kunne si og synes akkurat det om seg selv.







































Og helt til slutt vil jeg bare si at jeg merker at disse tullebilde-photoshootene gjør noe med meg. Himmel så godt det er å ikke ta kroppen sin så sinnsykt seriøst hele tiden, slutte å suge inn magen, drite litt strekkmerkene og (de mange) ekstra gravidekiloene og bare slå seg løs og feire at man faktisk HAR en kropp som funker! 

Takk for inspirasjonen Susanne og Vigdis! 

Er du med? Heier du på kroppen din? Litt hvertfall?
Jeg vil se flere damer der ute som tråkker janteloven ned i støvet!


ps: ikke glem giveawayen!

Giveaway

God mandag!
Det er ikke så kjempelenge siden denne bloggen så dagens lys, men jeg har vært kjempeheldig og fått så mange hyggelige kommentarer og mailer fra dere. Og det at folk følger bloggen min fast -det inspirerer!  Nå føler jeg det er p å tide å gi noe tilbake til dere fine lesere, s å her kommer en liten godbit til dere! 
Husker dere disse skjønne papir pompom'ene?




Vi har en i rosa og en blå som henger på barnerommet, og så 
har jeg to ekstra som skal gis bort til to av dere fine lesere! 





Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er:

1: like (den veldig ferske blogg-fansiden min) på facebook  her
og
-2: legge igjen en kommentar   under dette innlegget  
(si om du ønsker deg en rosa eller blå pompom)

Vinnerene annonseres på fredag. 

Nå er straks det preggo-pilates time på meg, så blogges vi senere.
Ha en nydelig mandag!




innlegget er IKKE sponset 

Brunch Box Photo Shoot

God Søndag! I  går gjorde jeg en gøy liten fotojobb for min favorittcafé,  The Dairy Berlin. De har startet med et helt genialt tilbud, nemlig brunch-eske på søndager. Du bestiller, henter og tar med deg en deilig svæær frokost hjem og koser deg!
Yesterday I did a fun little photo-job for my favorite Cafe, The Dairy Berlin .They just started offering this genius deal: Sunday Brunch boxes! You order, pick it up and take home a delicious meal for some Sunday relaxing.
Photo by: yours truly! Also, eaten by me..

Brunch esken inneholder:  Croissanter, scone, ristede bagetter, egg, musli og yoghurt, fruktsalat, skinke, oster, avocado, brownie, shortbread, grapefrukt, ferskmalt espresso og ferskpresset juice.
Jeg fikk med meg en eske hjem som takk for jobben, og du kan trygt si at denne brunch-boksen er godkjent! (ikke lavkarbo da men shit la gå, sånn en gang i blandt!)
Dere kan finne The Dairy her på Facebook for mer info om Brunch-esken.

The Brunch box: Croissants, scone, toasted baguettes, boiled eggs, musli &yoghurt, fruitsalad, ham, cheese, avocado, brownie, shortbread, grapefruit, freshly ground espresso and fresh juice. 
I got a box for testing out and it has been officially approved! 

You can find The Dairy here on facebook for more info on the Sunday Bruch Box!


Matfotografering er så utrolig artig. Jeg kunne gjort dette hver dag! Det å finne det perfekte lyset og den perfekte vinkelen, slik at maten ser like god ut som den smaker -det er moro! 

Akkurat nå sitter vi på Al Hamra og nyter en deilig søndagslunsj. Vanligvis ville jeg jo ikke sittet og blogget mens vi spiser, men vi har fortsatt ikke internett hjemme, (takket være "handy"mannen som var på besøk..) og jeg merker jeg begynner å bli en smule frustrert.  Satser på at det blir fikset på til mandag! Ønsker dere en herlig søndag videre! 

Food photograpy is so much fun. I could do it every day! Finding the perfect light and angle so that the food looks as good as it tastes -is a challenge I love. 

Right now, we are sitting in Al Hamra enjoying a lovely Sunday lunch.  Normally I wouldn't blog during this time, but we are still waiting to have our internet at home re-connected. (Thanks for that.. not-so-handy -handyman!) Let's hope (for the sake of my mental health) that the connection will be working tomorrow. Wish you a lovely Sunday! 

Ukens Blogg ble...

Ukens blogg ble: Mamma Andrea!




 Andrea er en positiv og jordnær jente som ble mamma til lille Sandro André som 18åring. Sandro er litt over 4 måneder gammel. Bloggen hennes handler for det meste om hverdagen med sønnen, men har også innslag av matoppskrifter, DIY og konkurranser.

Akkurat nå har hun en header med juletema, men hvis det inntrykket jeg har fått av Andrea stemmer, så blir nok den oppdatert ganske snart! Andrea har også mange innlegg om mammarelaterte temaer. Hun er god på å dra igang diskusjoner og får mange kommentarer på innleggene sine. En flink mammablogger som helt sikkert kommer til å bli en bra 
lærer en dag! ;)
 Ta en titt på bloggen hennes  da vel: mybby.blogg.no



Har du lyst til å bli ukens blogg og få et innlegg om din blogg hos meg? Legg igjen en kommentar under dette innlegget, med link til din blogg og meld deg på! 

(De som meldte seg på sist er velkomne til å hive seg på igjen! Alle kan bli med på trekningen)


Nesting? neh...


Nå som det kun er ca.8 uker til termin, føler jeg liksom at jeg kanskje skulle ha begynt å komme i gang med litt babyforberedelser. Men av en eller annen grunn så lar redebyggingsinstinktet vente på seg. Hvorfor? Aner ikke. Men jeg håper det dukker opp snart. Ellers må Lillebror gå naken. Hva er det som feiler meg egentlig?

I mitt første svangerskap dukket redebyggings-instinktet opp rundt 18 uker. Jeg begynte å strikke,(noe som ikke gikk så bra..) handle babytøy, ordne litt i leiligheten, og se på vogner til babyen. Når jeg var 30 uker på vei var så og si alt klart.

Med Lillesøster tok det ca 25uker før jeg gadd å begynne å tenke på kjøpe inn ting vi trengte. Jeg følte vi akkurat hadde fått barn, (for vi hadde jo det: kun 20 mnd avstand mellom dem..) og at vi ikke trengte stort annet enn en søskenvogn og noen bleier. Vi tok det veldig med ro: Babysenga var ikke ferdig montert før en snau uke før termin. 

Og nå sitter jeg her altså, gravid med 3.mann, under to mnd til termin og er ikke det minste hypp på babytøy-shopping.  Er det noe galt med meg eller?   Jeg lurer fælt på om vi i det hele tatt kommer til å ordne med barnevogn før navlesnora blir klippet....

Jeg syns nesten synd på denne lille gutten som snart kommer. For mammaen hans har liksom ikke tid eller ork til å forberede noe til ham... Håperhåperhåper at innstinktet plutselig heller seg over meg, men akkurat nå ser det ikke slik ut. Håper Lillebror syns det er ok med rosa tøy..


Dere som har barn: har dere opplevd det samme? Er det kanskje en normalt at tredjemann ikke får like mye oppmerksomhet som de første barne? ... eller er jeg like ubrukelig mamma som jeg føler meg just nu..? 




PS: Trekningen er avsluttet, og ukas blogg kommer i morgen tidlig! 

Bringebærkrem med sjokolade

Lørdags-tipset!
Det enkle er ofte det beste. Dette er en superenkel og rask dessert som jeg har laget mye av. Den passer spesielt godt til dem som spiser lavkarbo, men kan såklart lages på "tradisjonelt" vis også. 

4dl kremfløte
150gram bringebær
1/2vaniljestang og 1-2 SS  sukrinmelis  eller 4-5 dråper vaniljestevia
en halv plate mørk sjokolade (minst 70%) 
Litt bær til pynt

Jeg hadde frosne bringebær, kremfølte og vaniljestevia i foodprocessoren til kremen var stivpisket. 

Hvis ikke du har foodprocessor kan du: Piske kremen sammen med søtning. La bærene tine litt, mose dem med gaffel og røre inn i kremen.

Ha bringebærkremen i dessert skåler og ha smeltet sjokolade og bær over. Litt peppermynte smaker nok himmelsk til, men det hadde jeg ikke for hånden denne gangen.

Nyt! 



BERLIN FAVORITES: Victoria met Albert

"For the woman who has everything,
for the man who needs nothing"

Da var det på tide med ny BERLIN FAVORITES. Denne gangen har jeg vært på en av mine yndlingsbutikker i Berlin: Victoria met Albert. 
____________________
Time for another BERLIN FAVORITES post. This time I was at one of my favorite shops in Berlin: Victoria met Albert.

















Victoria met Albert er en konseptbutikk -inspirert av kjærligheten mellom den engelske dronningen Victoria og hennes tyske mann, Albert -tilbyr et sjarmerende utvalg av mote, smykker, tilbehør og interiør. 
Med andre ord: et drømmested. Her kan jeg tilbringe lange stunder mens jeg rusler igjennom butikken og observerer farger, mønstere, tekstiler, lukter, kremer, såper, gaveartikler og til og med barneutstyr! Jeg er innom butikken flere ganger i uken for å se meg om og sjekke ut nyankomne varer. Dette stedet er avhengighetsskapende.

Victoria met Albert describe themselves as a concept store inspired by the love of the english queen and her german husband, stocks a charming selection of fashion, accessories and homeware.

In other words: -it's the shop of your dreams. I can spend hours here, slowly making my way through the shop, observing and taking in the colors, patterns, textures, smells, luxurious lotions, soaps, checking out the nifty little gift items and baby-equipment! I always end up popping by the shop several times a week, checking out the new arrivals and daydreaming. This place is dangerously addictive




Sist helg shoppet jeg her på salg og s kattene som jeg fikk med meg hjem kan dere se her og her .

Victoria met Albert drives av et ungt par: briten William og hans tyske kone Ilka. Sammen har de et barn og driver de to VmA butikker i Berlin: en ved Helmholtzplatz og en ved Boxhagenerplatz.
William var så sporty at han gikk med på et lite intervju:


Last weekend, I shopped here on sale, and got some precious pieces for our home that you can check out here and here
The shop is owned and run by couple William(UK) and his german wife Ilka.  I got i contact with them and William was such a dear and agreed to do a little interview:


Jona: When did you open for the first time, what inspired you to start the shop and what background do you have, education and work-wise?

Will: We both have degrees in Graphic design I studied in Brighton and Ilka studied in Berlin and we met when I came to Berlin to get a placement. We opened our first store in September 2010 at Helmhotlzplatz and in November 2012 at Boxhagener Platz. My family has thee stores in London  so I have been working in this environment since i was 'a young boy. I had never thought about starting my own store, both Ilka and I were working as graphic / exhibition designers but we needed a new challenge that would take us away from the  desk and computers and we really missed interacting with people. 

For the home


 Your shop has such a great selection of products. -where do you get inspiration for choosing your products from?
I have been managing the mens fashion buying for my families stores in London for the last 12 years so I already had an understanding of most of the brands we have in the store. Ilka and i have had a great time finding women's fashion from some major fashion houses and sourcing small designers who are keen to show their fashion in Berlin for the first time. With gifts we are always looking for new products where ever we are,  our design background really helps with this. We liaise with the store in London exchanging ideas and products, we never really stop working. For instance we got a phone call at 3 in the morning from my mum who was on holiday in Thailand and had found some amazing hand embroided bags, she was so excited that it didn't occur to her that we would be asleep. These turned out to be one of our best sellers. We involve our staff and customers as much as possible asking for their view. 

 Fashion, shoes and accessories for her and for him


 Are the clothes in the shop representative for your own personal taste? 
The fashion we sell definitely represents our personal taste, but we have to keep the styles open because we need to give our customers a choice. Not everybody likes the same brand, style, cut or colour and not everyone is the same shape, this makes choosing a lot more fun and challenging. 

 Did you choose this shop location for a specific reason?
Ilka had been living in Prenzlauberg for 15 years and really liked the area. It's a really good mix  of people young and old and there is a really good energy about the place, everyone has time to stop and chat and Boxhagener Platz felt just the same. 

Sweet and practical for the little ones 
 How does parenthood go along with being independent business owners? 
It's been an interesting learning curve! It has certainly made our little one a very friendly and easy going person because she gets to meet lots of people. Opening 2 shops and having a baby all in three years has been challenging and stressful but we've had lots of laughs. Having a child does make you manage your time a lot better or at least thats the idea.

 Last year, you opened a new victoria met albert at boxenhagener platz, -how has that been going, and do you plan to expand even more?
It's been brilliant , customers and residents have been very welcoming of the new store and have been super excited and complementing of the concept. Do we intend to expand…

 What are your favorite products in the shop right now?
This season we have chosen a fine collection from Topman first showing in Berlin and it looks great and Ilka's current favorite is the beautifully hand painted ceramics from Bloomingville
For the dream kitchen

 Any advice for aspiring shop-owners?
Don't be afraid of hard work, forget 8 hour days and holidays but enjoy what you're doing, appreciate your staff and customers and keep your feet on the ground.


So, dear readers, if you are located in Berlin, or plan to visit: be sure to make time for loosing yourselves between the shelves and clothes racks in Victoria met Albert and you might end up with unexpected treasures. At least I sure did:
Cup from Bloomingville


Thanks Will and Ilka! 
And thanks VmA -staff for letting me run around the shop for hours with my camera. 
See you soon!

Jona




Ultralydrapport og en Bloggers verste mareritt

I dag var jeg på ultralyd og vekstestimasjon. Jeg var litt smånervøs for at babyen skulle være veldig stor, siden vårt siste barn var over 4kg ved fødsel, og denne gangen får vi jo en gutt...



Heldigvis viser det seg at jeg ikke trenger å bekymre meg for noen 5kilos baby. Lillebror veier nå mellom 1800 og 1900gram, som vil si at han ligger akkurat på gjennomsnittet han! Hvis han fortsetter å følge vekstkurven sin, så kan vi forvente en baby på mellom 3500 og 3700gram ved fødsel, og det er jo supert!

Så DER. Kjære familie og venner som (i beste mening!) har spurt om jeg "er sikker på at det er kun en der inne" og dem som har ment at "det må da bli en fryktelig stor baby -for se på den magen" -dere kan altså puste ut og  ta det helt med ro. Jeg har bare veldig struttende mage jeg. Ingen grunn til panikk der, altså.

Forresten dere, så har det skjedd noe forferdelig: vi har ikke internett lenger...
I går hadde vi en ikke-fullt-så-handy -handymann på besøk, som klarte å kverke hele nett-tilkoblingen vår. Så nå har vi gått fra å ha superrask internett, til å være fullstendig offline. SKREKK og GRU! En bloggers verste mareritt!

Heldigvis har Berlin nok av caféer med gratis nett, så jeg skal nok få holdt dere oppdatert likevel, om jeg så må drikke litervis med te og spise utallige ostefat for å få tilgang på nett!

Nå skal jeg endelig få ordnet det neste BERLN FAVORITES-innlegget om min favoritt interør-og klesbutikk i Berlin. Det ble utrolig mange bilder siden jeg bare måtte vise dere alt det fine de har,og jeg har fått stillt sjefen noen spørsmål også, så dere får litt inside info ;)

Blogges snart da! 

Jona


FOTOFREDAG: the Aftermath

New Years in Berin -The Aftermath:


Det er ingen tvil om at de fleste Berlinere hadde bobler i glasset på nyttårsaften. Hele den første uken i januar har samtlige glasscontainere i nabolaget vært fylt til randen, så tomflaskene som ikke får plass blir stående på rekke og rad i gatene og vitne om tusen millioner korker som ble sprettet på vei inn i det nye året.


Date-night Fail

Det begynte så bra....





Vi tok turen til en koselig italiensk restaurant. Forretten var god, og hovedretten enda bedre. Hyggelig samtale om alt og ingenting, super betjening og fin stemning.



Biff og rosenkål: have I told you I love you?



Den mystiske tyskeren min.
Så var dro vi til et annet hyggelig sted hvor det ble litt mer skravling, varm drikke og hygge før vi tok trikken til Kinoen for å se "Beasts of The southern wild". Jeg var gira på denne filmen. Uttalelser som "This movie is a cinematic wonder!" og "Sheer poetry on screen" hadde fått filmelskeren i meg til å hoppe opp og ned i spenning  som en overivrig en snørrunge på juleaften.

Vi kom fram til kinoen, der denne samtalen utspant seg mellom Mannen min, Kinomannen bak disken, og meg:

Mannen: To billetter til Beasts of the Southern Wild bitte!
Kinomannen: Utsolgt.
M: Utsolgt?
K: Utsolgt. Neste går klokka 22.30
M: (Snur seg til meg) De er utsolgt.
J: Kjøpte du ikke billetter på forhånd? Jeg var sikker på at du hadde kjøpt billetter på forhånd?! Jeg-hadde-jo-bedt-deg-om-å-gjøre-det-hvis-jeg-visste-at-du-ikke-hadde-gjort-det-åh-nei-jeg må-tisse.
Så det ble altså en tur til kinoen -for å gå på do, for så å dra hjem igjen. -FAIL.
(Jeg vet det var veldig usannsynelig at det var utsolgt kjære. Jeg er ikke sint -lenger..)

Og på veien hjem fra trikken begynte det plutselig å snø sidelengs. Jeg husket at vi hadde glemt paraplyen på restauranten idet vi trasket i blinde igjennom denne plutselig snøstormen og føttene mine ble klissvåte igjennom skoene. -FAIL.

Ja..hva skal man si...? Vi er visst litt ute av trening med disse date-greiene. Men alt i alt gir jeg kvelden en sterk 4'er på terningen. Vi spiste tross alt veldig god mat UTEN ungene, og jeg var varm og tørr på føttene mesteparten av kvelden... Meget trasig med filmen da. 
Better luck next time, honey!




About The Kitchen

For english: scroll down.
11 dager etter jul forsvant juletreet vårt, sammen med alt annet av julepynt. Det ble så tomt og trist i hjemmet følte jeg. Heldigvis er januarsalget i gang, så da snappet jeg til meg noen skjønne ting for å fylle tomrommet etter julepynten. 
Kjøkkenet har blitt av-julet. / The kitchen during and after Christmas

















Som dere ser, så er jeg ingen minimalist når det kommer til interiør. Her er det nesten som å komme hjem til bestemor. -Minus bestemor og den noe tvilsomme katten.

Jeg liker unike gjenstander og mikser gjerne antikk, nytt, resirkulert og selvlaget. Denne uken fikk jeg knipset noen bilder av kjøkkenbenken og spisebordet i løpet av de tre minuttene det så ordentlig ryddig og pent ut her:

Og ti minutter senere så dette ut som et katastrofeområde... Love my mommylife!
Har dere fått erstattet julepynten med noe annet, eller liker dere en renere stil uten så mye  pynt og "pjatt"? Link gjerne til bilder av deres hjem! Jeg elsker å se hvordan folk bor. 

Gravid-massasjen i dag var forresten helt himmelsk! Jeg var jo sikker på at jeg ikke kom til å like det, men nå har jeg altså ny time om to uker. Det var like før jeg sovnet på benken i løpet av massasjen, og etterpå føltes den stive nakken min som ny. Jeg er frelst! Anbefaler dere gravide mammaer å teste ut massasje.

I kveld skal mannen og jeg endelig på en aldri så liten datenight, og det blir så herlig. (Takk Gud for Svigermor!) Det er altfor lenge siden nå! Da jeg var gravid forrige gang, hadde vi en datenight i uka hvor vi var ute og spiste eller fant på noe fint sammen, men denne gangen har vi ikke vært like flinke. Men men, bedre sent enn aldri! Blir i allefall et forsøk på å få mer oss-tid før Lillebror kommer om 8 uker til.

Dere som har barn: får dere tid å pleie forholdet regelmessig? Foretrekker dere kjærestekvelder hjemme eller date nights ute?

Ha en toppen torsdag videre! 


11 days after Christmas, our tree was removed along with the rest of the glitter and red decorations. Our home looked so empty afterwards! So I went and did what every proper houswife does: I went on January sale rampage. 
As you can see, I am no minimalist when it comes to home decor. Our home is a little like walking into grandma's livingroom. Minus the grandma and the smelly cat. 
I like uniuqe objects, and in our home you'll find a rather confusing but cosy mix of old antiuque, cheap and new, recycled and selfmade things. 
This week I captured a few shots of our kitchen counter and dining table during that three minute window where everything looked neat and tidy. 

Did you guys replace the Christmas decor with something else shiny, or do you prefer a more simplistic look? Leave a link to photos of your home! I love to see how other people live.

By the way, the pregnant massage today just blew me away. I was so sure I would hate it, but boy was I wrong! I have a new appointment in two weeks and I can't wait! I warmly reccommend you preggo mamas to try it out. If you live in Berlin and want inside tips about a great massage therapist -just write me a mail and I'll give you some phone numbers! 

Tonight, me and hubby are going on a date for the first time in ages. (Thank God for mothers in law) During the last pregnancy, we were much better at making time for dates and dinners. This time around: not so much. But hey, -better late then never! It's probably a very good idea to get as much couple time as we can before Little Brother arrives in under 2 months to take over as the new boss. 

How do you parents out there manage? How do you manage to get time to spend as a couple? And do you prefer movie-nights at home or a dinner date out on the town?

Hope you all have a good one!

Jona





Coffee and Tulips



God torsdagsmorgen. I dag skal jeg gjøre ting som Jona vanligvis ikke gjør: dra på massasje. Rettere sagt gravidemassasje. Fikk tilbud om en gratistime, og følte nesten jeg måtte takke ja, selv om jeg aldri har vært helt komfortabel med idéen om at en fremmed skal gni meg inn i olje. Men men, freebies er freebies, og jeg har bestemt meg for å ikke være så pingle og heller prøve noe nytt! 

Hva? Spiser ikke du fudge til frokost?

Er det noen av dere som har prøvd gravidemassasje? 

Nei jeg får vel komme meg av gårde. Blogges senere!





PS: ikke glem å si ifra hvis du vil ha muligheten til å få din blogg anbefalt her på min blogg. Meld deg på her ! En av bloggene vil da få noen fine ord og link til lørdag. ;) 


The Blue Girl Group

Har dere hørt om Blue Man Group?  Det virker som jentene har det i allefall, og de har latt seg inspirere. Får du litt fnatt når du ser disse bildene?  Eller er dette normalt i deres hus også?


Her i heimen prøver vi å la jentene aktivisere seg selv med håndarbeid, rolleleker, bygge ting, hjelpe med husarbeid osv. Alt for å unngå for mye tv-tid eller frustrerte unger som går løs på hverandre med tenner og klør... Vi går selvfølgelig ut og leker med dem også, (ingen grunn til bekymring der, altså, mamma) men la oss snakke om inneaktiviteter. 

Jeg liker best aktiviteter som jeg kan hjelpe dem i gang med, for så å lene meg tilbake og bare følge med. (Og ta bilder!) Jeg er ikke fan av foreldrestyrte og veldig planlagte barne-aktiviteter. Husker jeg hatet det selv som barn. Jeg ville jo aller helst bare få være i fred og nyte leken!



De beste øyeblikkene med barna mine, syns jeg ofte er de som jeg selv ikke er direkte involvert i, men når jeg sitter litt på sidelinjen og observerer disse små menneskene som jeg har bært i 9 måneder under hjertet mitt. Det kan være små samtaler mellom dem når de sitter og griser med maten sin, det kan være at de bygger seg en hule ved hjelp av gardinene i stua, en krangel som ender i latter, eller at de rett og slett finner ut at de skal male hverandre helt blå fra topp til tå, og ikke sier et ord i en hel halvtime fordi de er så fordypet i prosjektet sitt. 
Sånne ting skjer ikke hvis jeg blander meg for mye. 

Grisete blir det. Og det koster en del skrubbing av både gulv og vegger å la barna få utfolde seg fritt. Men jeg har lovet meg selv å bli enda flinkere til å la dem vise veien i leken, for   den gleden og konsentrasjonen som de viser og minnene som vi får i steden, er ubetalelige.



















Vi kan selvfølgelig ikke la barna ramponere hele leiligheten og male seg fra topp til tå hver eneste dag i uka, men jeg prøver å gi dem så mye frihet i leken som mulig. Jeg føler veldig sterkt at dette er noe jeg bør la dem gjøre mer av.

Hvordan er det hjemme hos de av dere som har barn? Får barna lov til å ommøblere stua, leke
med maten og male seg blå av og til hvis de vil, eller trekker dere grensa et helt annet sted?

WARNING: Preggo Outfit - Tie-dye Tights

Først av alt: beklager  til min stakkars søster, som kommer til å dø av forlegenhet over dette innlegget. Og til dere andre: Mote-blogging og graviditet -hører det sammen? Trenger verden virkelig å vite om mine super-stretchy tights? ADVARSEL:  STERKE BILDER! -ikke for sarte sjeler.
First of all, to my sister: I am truly sorry, I know you'll be so ashamed of our blood-relation for this.  And to the rest of you:  is fashion blogging for preggos okay, or should it be banned? Does the world really need to know about my hyper-expandable tights? WARNING: EXPLICIT 
Dress: Gina Tricot/Tights: H&M MAMA/Shoes: Tamaris
Jeg har har blitt spurt om å komme med innlegg om gravideklær og hva jeg går med, men jeg må innrømme at jeg ikke er noen moteguru altså. (HVA!!? tipper dere ble sjokkert nå ja..) Selv syns jeg det er kjempegøy å se hvordan andre gravide kler seg, men som sagt -jeg føler meg virkelig ikke som noen fashion ekspert, og i allefall ikke når jeg står foran kamera...

Nå som jeg er gravid, så blir det veldig enkle antrekk og function over fashion -unntatt når det kommer til hæler. Der klarer jeg ikke å gi meg. De kommer jeg til å vagge rundt i (uansett hvor dum jeg måtte se ut) fram til terminen, og det er ingen som kan stoppe meg!

I was asked to talk about pregnant fashion, and show you what I wear. But I have to tell you straight up: I am no fashion guru... (REALLY? Bet you're all shocked to hear that..) Especially now that I am pregnant, I tend to go for simple outfits and most of the time: function over fashion. EXCEPT when it comes to heels. I will wobble around in them until the due date if -and don't you dare try and stop me!


I put on "Vouge" on the sound system for this. Oh God I can't stand myself!
Så, kjære lesere... hvis dere sitter med ubehagelig gåsehud og flaue frysninger over hele kroppen etter disse sterke bildene,  beklager jeg det. Men jeg kan ikke love at det ikke skjer igjen, skulle dere våge dere til å fortsette å lese min blogg. For dette her var faktisk litt morsomt. Hurraaa...for en klisjé jeg har blitt! Velvel, sånn er det. Man lærer litt om seg selv når man blogger.
__
So dear readers, if you are experiencing general discomfort, goosebumps and chills down your spine due to embarrassement after seeing this post, I am truly sorry. But, I can not guarantee that it won't happen again, should you keep reading this blog. Because, hey, this was actually a bit fun. Horray..what a cliché I have become! 
Embarrassement on a scale from 1-10: 12/ Fun? YES!


Tada!

Love Potion Smoothie

God morgen!
Er det mange av dere som har planer om å bli sunnere ila. det nye året?
Her kommer hvertfall en superenkel oppskrift på en sunn og deilig smothie. 
__

Here is a super simlpe and healthy smoothie recipe for you guys.
 
Denne smoothien er søt og frisk, og passer spesielt godt til dem som spiser lavkarbo.
__
This smoothie is sweet and fresh, and is suitable for a low carb diet.

 
Slik gjør du:
-Kjør alle ingrediensene i mikseren til det blir en jevn smoothie.
Ferdig! Enklere blir det ikke :) 
Jeg brukte steviadråper med vaniljesmak. Men det går fint an å bruke vanlig stevia eller 2 ts sukrinmelis og en knivsodd vaniljefrø i stedenfor.
Smoothien kan også helles i former, fryses og spises som ispinner!
_____
Here is what you do: chuck all ingredients in the mixer and voila! Can't get much simpler than that!
I used stevia fluid with vanilla-taste, but  can be replaced it with 2 teaspoons powdered erythritol (Sukrinmelis) and a pinch of vanilla.
You can also try freezing the smoothie and eating it as icecream on a stick!



Ha en fin dag!
__
Wish you all a great day!

Can't get enough of...

God tirsdagskveld!

Dagen i dag har bare gått i ett. Skjønner ikke hvor den ble av. Ikke at det skjedde så fryktelig mye spennende da. Bortsett fra det at Storesøster L (3,5) har vært på kino for første gang! Hun ble hentet av farmor i barnehagen og så dro de to på kino sammen. L hadde visst blitt kjemperedd når lysene ble slått av, men heldigvis klarte bestemor å roe henne så de fikk sett filmen.
Da jeg spurte L om hun hadde kost seg på kino fikk jeg dette til svar: "De var tomme for popcorn". 
Hun var tydelig skuffet.
Matmonster som mammaen hehe! 

Nå skal jeg rigge meg til på sofaen og få satt sammen alle bildene jeg tok på favorittbutikken min her om dagen...er så mange bilder av de fine varene deres at jeg klarer ikke velge bort noen! Det innlegget om butikken kommer til å bli verdens lengste bloggpost ever hehe ;) 

Har forresten fått min første skikkelige gravide mat-dille:
 Jeg spiser LCHF riskrem hver bidige dag! 

Kjempegodt med litt appelsin og valnøtter. Kan tydeligvis aldri få nok av fløte, for nå har jeg nettopp gumlet i meg en skål, og kunne godt spist en til..! 
..don't worry, jeg gjorde ikke det altså. Ikke enda. 

Trøtta Trøttesen

Ha en fin kveld!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/49993034edc4e217fde9c6cfdb9556a615f7b9be

Lavkarbo Middagstips: Cobb Salat

Jeg vet ikke med dere, men jeg kunne spist salat hver eneste dag. -så lenge den er like herlig og mettende som denne her.

Dette er en av mine yndlings-salater. Et skikkelig måltid med masse proteiner fra kjøtt og egg, og bra fett fra avocado. Vi spiste dette til middag i går, og jeg ble stappmett av en porsjon!
 Jeg laget en slags cocktaildressing denne gangen, men man kan også gjøre det enkelt og bare ha litt rømme til salaten.



 Cobb Salat 
(Nok til 3-4 voksne)
Salat:

Romanosalat eller isberg
2 kyllingbryst, kuttet og stekt
 (jeg stekte kyllingen i smør med rosmarin, salt, pepper og et hvitløksfedd)
100gr bacon, stekt
1 avokado, kuttet i skiver
2 tomater, kuttet i skiver
1/2 rødløk i tynne skiver
1/2 paprika i små biter
4 hardkokte egg i skiver

 Cocktail dressing:
100gr creme fraiche
150gram majones
1ts sennep
1ts soyasaus
2ts søt chilisaus
2ts tomatpuré





Slik gjør du: 

1. Kutt opp ingrediensene til salaten og bland i en bolle. Sett eggene på koking. (10 min)
2. Kutt opp kyllingen og krydre den. Stek på sterk varme i 2-min på hver side, skru ned varmen til det lav- middels, og stek i 4-5minutter til.
3. Stek bacon i en tørr panne til den blir sprø. (Tips: legg baconen på kjøkkenpapir når du tar den fra panna. slik blir den enda sprøere)
4. Lag dressingen ved å blande sennep, soyasaus, chilisaus, tomatpuré først i en bolle, og så røre inn creme fraiche og majones til slutt.
5. del opp eggene
6. Ha salaten på tallerknene, og fordel kylling, bacon og egg over. 
7. server med dressing, pluss salt og pepper
Nyt!

Tips: lag litt ekstra mye salat, så har du lunsj til dagen etter! Det gjorde jeg ; )

Ha en toppen tirsdag videre!


PS: ikke glem å legge igjen en link her hvis du vil bli med i trekningen om at jeg skal anbefale din blogg.











Needles in the morning


God morgen fra oss! Tirsdag betyr akupunkturtime for denne dama. Det er helt utrolig hvor mye det hjelper på alle mulige plager i svangerskapet. Jeg har bla. blitt behandlet for hodepine, bekkenløsning, søvnløshet, muskelsmerter og halsbrann -og det funker! 

I begynnelsen trodde jeg at de nålene bare var noe kinesisk humbug, og trodde ikke mye på at de skulle forandre noe, men DER tok jeg feil.

Jeg kjenner såvidt noe til bekkensmertene i det hele tatt mer, og de andre plagene har også forsvunnet som dugg for solen.
I siste svangerskap fikk jeg nåler for å starte fødselen med Lillesøster, og vips, så var hun ute samme dagen! Utrolig fascinerende greier!
yes please!
Så med mindre du har nåleskrekk: prøv det! 
Nå stikker jeg for å bli stukket. 
Snakkes!

31 Weeks photoshoot: Goofy VS serious

So serious and peaceful...or not..

I 31 uker har kroppen min nå vært okkupert av Lillebror. Jeg prøver så godt jeg kan å dokumentere den voksende magen, for dette er sannsynligvis den siste gangen jeg går gravid.

For 31 weeks, my body has been occupied by BabyBrother. I am trying to document the growing belly as well as I can, since this will, most likely be the last time I am pregnant. 

Angående gravid-fotoshoot, så har jeg store problemer med å holde meg seriøs foran kamera. Jeg syns det er så flaut å stå der og prøve å se moderlig og filosofisk ut, når jeg egentlig bare føler meg som en menneskelig utgave av barbapappa. Hva sier dere? Burde jeg forsøke å se seriøs ut, eller skal jeg heller bare slå meg løs og drite i om Lillebror kommer til å bli forferdelig flau av mamma når han en gang ser disse bildene? 
Foretrekker dere seriøse eller tullete gravid-bilder? 

Jeg foretrekker selv å dumme meg ut:

Beklager Lillebror

When it comes to photographing the belly, I struggle to keep a straight face, because I don't really feel motherly and philosophical at all. More like a human version of Barbapappa. So should I bother with even trying to look serious and deep in thought, or should I rather just let all the crazy out and not wonder wether BabyBrother will be horrificly embarrased by the photos when he sees them one day?
Do you guys prefer serious and pretty pregnant photos, or is goofy good? 


Nå skal Barbapappa sette en gryte med fudge på koking her og rigge meg med noen gode serier resten av kvelden. Snakkes!

Anyways... Barbapappa is making fudge and watching TV for the rest of the evening. Catch you later!


ps: legg igjen kommentar her med link hvis du vil ha mulighet til å få din blogg omtalt og anbefalt her på min blogg :) 

Stay Classy...

Noen dager er det ikke like lett å være en classy mama...
Følte meg omtrent like smart som jeg ser ut her i dag...
Ja så klarte jeg å komme for sent til pilates-timen likevel da. Og så er jeg rimelig sikker på at jeg sovnet litt på matta i løpet av timen. Himla godt inntrykk jeg gjør i den gruppa merker jeg! Kommer alltid to minutter for sent og ligger der og snorker på matta. Nice. Hei Snorkedama!

Uansett, jeg var i allefall på trening, og det er bra. Etterpå var jeg så sulten at jeg løp innom en café og bestillte Cæsar salat To Go. 
...Okay da... TO Cæsar salater faktisk. Og jeg syns det var såpass flaut å bestille så mye mat til meg selv at jeg ba om to plastikk-gafler da jeg skulle gå -sånn bare for at de ikke skulle tro jeg hadde tenkt å spise alt selv. Jeg er rimelig sikker på at de gjennomskuet meg...
Hei Grådige-gravide-dama!

Så gikk jeg til toget og spiste den ene salaten på veien da, og på toget klarte jeg å ramle halvveis oppå fanget til en stakkars gammel japaner, fordi jeg hadde glemt å holde meg fast mens jeg gaflet i meg salaten. Mannen fikk litt cæsardressing på skjerfet sitt og jeg tilbød ham en av serviettene mine, men han bare kom seg bort fra meg så fort han kunne. Lurt av ham. Jeg var full av cæsardressing jeg å. Så nå stinker jeg ansjos lang vei.
Hei dressingdama!

Anyways. Nå har jeg akkurat spist opp salat nummer 2 og skal ut på butikken jeg shoppet på i helgen, og ta bilder. Kommer et innlegg om butikken i løpet av de neste dagene:) 

Håper dagen deres har vært bedre enn min sålangt! 


Snakkes! 

Funny Breakfast

God Mandag! Er dere klare for en ny uke? I dag blir første barnehagedagen på jentene på evigheter. Jeg skal nemlig på første Pilatestrening etter jul, og deretter ut på tur med kameraet for å ta bilder av drømmebutikken min.
Frokost til to små jenter

Jeg er alltid hun irriterende dama som kommer akkurat to minutter for sent til pilatesgruppa og må gå "the walk of shame" til den siste matta i rommet, mens de tyske gravide mammaene sitter der og ser fornærmet på meg. Så jeg burde vel egentlig få rumpa i gir her.

Men først, en kopp kaffe. 
Kan ikke starte dagen uten. Eller, jo jeg kan. Men bør ikke!
Ønsker dere en super start på uka!

Nye fine koppen sin!

Søndagskos og Mammablogger

Hei hei. Her sitter jeg plantet i sofakroken og håper på en rolig kveld. I morgen er det back to reality. (Vi har hatt juleferie til nå) Føler jeg holder på å bli syk, så her blir det masse vann og c-vitamin  på meg i kveld, så satser vi på at jeg kommer meg på trening i morgen.

Vil bare si at jeg blir helt varm om hjertet av alle de fine kommentarene og mailene dere har sendt. Det å høre at dere er der ute, at dere liker bloggen og til og med følger den, -det er en kjempemotivasjon for meg til å bli enda flinkere! 


Minner om at i kveld er det siste frist for nominering av årets mammablogger på  Foreldremanualen.  Så nå gjelder det å være kjapt ute hvis ikke dere har nominert enda! 
Har selv nominert mine favoritter, og er spent på hvem som kommer med på avstemningen i år. Vanvittig mange gode kandidater i allefall!

Her kan dere lese mer og nominere deres favoritt-mammablogger i forskjellige kategorier. Jeg blir selvfølgelig kjempeglad om jeg blir nominert, men siden jeg er relativt fersk i bloggosfæren, regner jeg ikke med å stikke av med seieren akkurat. Det finnes nok av "veterane" mammabloggere der ute som virkelig fortjener å bli gjort stas på :) 

Nå skal jeg bare legge meg langflat her og se på noen episoder av Touch. Har dere sett det? En viss Kiefer Surtherland som spiller i den serien blandt andre. Jeg har sett et par episoder og syns den er ganske spennende. Drama og overnaturlige ting: Just my flavor hehe. 


Ha en fin søndagskveld skjønne! 

PS: ikke glem å melde din blogg på Ukas Blogg, her, så kanskje lager jeg et innlegg om deg med link til din blogg!

Yesterdays Finds

I går var jeg på salg på en av mine favoritt-butikker her i Berlin og fant mye fint. Her er noen av skattene jeg plukket med meg:
Some of the treasures I found at yesterdays sale at one of my favorite shops in Berlin. (Not all of these are on sale)
Coffee/teacups by Bloomingville

Som dere ser ble det nye telysholdere og litt dekor, så nå blir det kos i heimen for alle penga.

As you can see I got some new non-christmas decor in order to cozy-up our home now that all the  christmas lights are gone:


Chalk board in Lavender/ Big Tea light holder by House Doctor/ Small candleholders/ Flower Jar by House Doctor

Heart Picture frame, Candles by Diederich lys, Scraper by Rice, Metal Bucket flower pot

Jeg falt pladask for disse papir- pompoms'ene fra Miss Etoile. Måtte bare ha dem til barnerommet nå som jeg har vært og røsket bort julepynten der også... Var de ikke søte vel?

Fell head over heels in love with these Vintage Decor paper pompoms and just had to get them for the girls room.  Sweet, right?

Pom-poms by Miss Etoile Vintage Decoration 

I morgen skal jeg altså innom denne butikken igjen og få tatt litt flere bilder slik at jeg kan presentere butikken bedre for dere. Denne butikken er så herlig, for den har ALT du kan tenke deg og alt er så vakkert. Gleder meg til å vise den til dere. Her er en liten sniktitt fra i går:


Tomorrow I am going back to the store where I got these lovely items, to take more photos so I can present the shop here on the blog for you guys. I love this shop because it has everything you can imagine, and it's all so pretty! Can't wait to show it to you. Here is a sneak preview for you that I cought yesterday at the sale:

Ooh yes! told you it's pretty!



Ps: ikke glem å legge igjen link til din blogg her hvis du vil ha muligheten til å bli anbefalt her på min blogg.

Ble Dagens Blogg -bli med du også!

God morgen!
I går fikk jeg meg en kjempehyggelig overraskelse: Bloggen min var blandt to som ble dagens blogger på pinkangel.
Bente (mor til 4) skrev altså noen fine ord om bloggen min og anbefalte den til sine lesere. For en hyggelig ting å gjøre altså! Tusen takk til Bente for den hyggelige omtalen. Det var et kjempebra tiltak som jeg tenkte jeg kunne teste ut selv! 

Jeg elsker å oppdage nye blogger som jeg kan følge, og er spesielt svak for mammablogger, matblogger og moteblogger. Men leser også personlige blogger, interiørblogger og til og med pappablogger;)

Så hvis du har en blogg, og har lyst til å bli omtalt her på min blogg: 

Alt du trenger å gøre er å legge igjen en kommentar under med link til bloggen din, og du er med i trekningen.


Ha en nydelig søndag. Jeg kommer innom senere for å vise dere shoppingen fra i går.

Ciao!



______

Last night I got a nice surprise. My blog was chosen "blog of the day" on pinkangel.
Bente (mom of 4) wrote some nice words and reccomended my blog. Such a nice thing to do!
Thanks so much to Bente for the nice review. What a great  idea to present blogs you like to your readers. So great that I thought I might test it out myself!

I love to discover new blogs to follow, and I am especially weak for mommy-blogs, food-blogs and fashion blogs. But I also read personal blogs, interior decor-blgos and even daddyblogs;) 

So if you  have a blog, and you would like to be featured here on my blog, leave a comment here with your link! 
I will present one of your blogs within the next week.

Have a lovely sunday. I'll be back later with a shopping report from yesterday.

ciao!

Umbrella & Heels

(For English: scroll down)
I dag er jeg takknemmelig for:
At dere to alltid vet hvordan dere skal få mamma til å le. 
At dere to alltid vet når jeg trenger en klem og et skikkelig snørrete kyss. 
Og det faktum at dere vet nøyaktig hvordan man bruker en paraply og et par hæler.


Today I am thankful for:
That the two of you always know how to make mommy laugh.
That the two of you always seem to know when mommy needs a hug 
and a very snotty kiss.
And the fact that you know exactly how to work an umbrella and a pair of heels.

Lørdagsgodis: Lavkarbo Kanelsnurrer

Ja det går an. Inspirert av Caroline sin bolleoppskrift, ble sukker og melfrie kanelsnurrer ble en virkelighet her på kjøkkenet for litt siden. Her er oppskriften:
Ikke akkurat vondt sammen med en kopp kakao.

 Lavkarbo Kanelsnurrer 


Du trenger: 
( blir ca 10 kanelsnurrer)

120gr finmalt mandelmel
1ss finmalt kokosmel
2-3ts kardemomme
5ss sukrin
en klype salt
2 ts bakepulver
2-3 dråper stevia (jeg brukte vaniljestevia)
3ss fiberhusk eller 1ts JBKM

1egg 
2 ss fløte
2ss kesam
60gram smør 

Fyll:
4ss smeltet smør
 2ss kanel
 2ss sukrin
1/4 ts JBKM

Slik gjør du: 
Sett ovnen på 180 grader.
1. Pisk egg, stevia og sukrin til luftig eggedosis. Smelt smøret på lav varme i mens.
2. La smøret avkjøles litt før du har det i  eggedosien sammen med  fløte og kesam.
3. Bland de tørre ingrediensene. 
4. Bland vått og tørt. (Tilsett litt mer mandelmel hvis deigen er for klissete og ikke kan trilles)

5. Lag et langt rektangel med deigen. Dette gjør du ved å ha deigen på et bakepapir, legge et stort stykke plastfolie over og kjevle forsiktig. 
6. Lag fyll: Smelt smør, ha det over i en skål, og rør inn kanel, JBKM og sukrinen. (JBKM'et er for at fyllet skal bli litt tykkere og ikke flyte ut over alt)

7. Fordel fyllet utover rektangel-deigen og rull den opp fra langsiden slik at du ender med en lang opprullet pølse. (Jeg brukte bakepapiret under som hjelp til rullingen, siden deigen lett går i stykker)
8. Skjær pølsen i 10 biter og legg snurrene på en stekeplate med bakepapir. 
9. Stek på 180 grader i ca 15 min. Følg med for de blir fort brente.

Nyt!





Helge-k(a)os

God helg! Her har vi vært oppe siden klokken 7 og grepet dagen. Nå sitter vi i stillhet    i vår ryddige leilighet på vårt ryddige kjøkken  og nyter en rolig frokost med våre døtre. 
-Kødda.

Okay, greit. Det er aldri helt ryddig her. Jeg prøver og prøver, men det å holde et hjem ryddig og rent mens man har to barn hjemme er som oftest som å forsøke å pusse tennene mens man spiser oreokjeks. Lite effektivt altså.

Men jentene er som alltid en fryd å ha i hus. De deler gledelig leketøy med hverandre slik at vi knapt legger merke til dem i mellom latterkulene deres, og det er så harmonisk at hele ligner en Disneyfilm. 

-Ok, ikke helt sant.
action
De har sine øyeblikk.
Det kan bli ganske opphetede diskusjoner i mellom dem om hvem som er den rettmessige eieren av vesker og xylofoner iblandt, men heldigvis finner de alltid sammen igjen, og det virker som de for det meste er ganske tilfreds med hverandre. For noen kvelder siden sa faktisk Storesøster "jeg elsker deg" og gav Lillesøster et stort SMASK i panna mens de lå i sengen og skulle sove. Sånne ting nuller ut all trassen deres som vi må takle og all meklingen vi gjør dag ut og dag inn. 

Fantastiske små mennesker er dere! (og det var ikke ironi. Dere er gode.)


Men tilbake til poenget... -det er lørdag, og vi skal prøve å få noe fint ut av denne dagen. Jeg er smådeppa siden all julepynten er borte, og trenger noe til å distrahere meg selv med, så jeg skal på salg. 
Storesøster L (3,5år) foreslo i g årkveld at vi skulle ta med juletreet vårt (som ligger nakent på verandaen) til dyreparken og fóre elefantene med det. 
Jeg hadde egentlig tenkt å kremere min kjære julegran, men kanskje death by elephant er kulere, eller?





Confessions of an Anti-Grinch

Okay, så har jeg aldri prøvd å la julepynten stå fram til påske, og det kan hende jeg hadde begynt å rynke på nesa når julegrana var begynt å råtne i kantene i begynnelsen av februar, hvis jeg hadde fått det som jeg ville og vi hadde beholdt treet for bestandig. Men, jeg tilstår at jeg godt kunne hatt både nisser, stjerner og engler i hus i hvertfall et par uker til hvis det var sosialt akseptert. Jeg er en skikkelig anti-Grinch, eller juletøs rett og slett...

Hos oss fikk julegrana stå til i dag, eller 11.juledag som jeg kaller det. Jeg syns det er så vanvittig trist å pakke bort jula at jeg alltid får en ganske kjip periode, på grensa til en mild depresjon de første dagene etter at Rudolf og co. takker for seg. Bare se da! Hvem vil liksom pakke ned og gjemme disse shiny, finfine tingene?
Hadet mini-julekuler/Hadet glassengler/Hadet Nissen med bjellebeina/Hadet fine Karen Blixen gullkransen. Bare 331 dager til vi sees igjen.
Jeg vet at mange syns denne overdrevne juleglorifiseringen er irriterende, men jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker julen like sterkt nå som jeg gjorde da jeg var barn, og jeg håper det aldri forandrer seg. 


Har du sagt adjø til Rudolf og Nissen?
Er jeg den eneste som gråt litt når treet var borte?
___________

Okay, so I never actually kept the christmas decor and tree up until easter, and it might very well be that I would start doubting my love of Christmas in early Febuary when the tree would start to rot, but I would gladly keep the santas, angels and stars around for at least a couple of more weeks -were it not generally frowned upon.

I think I might be the Anti-Grinch.

Our Christmas tree got to stay until today, or the 11th-after-Christmas-day as I call it. Oh after-Christmas is so depressing... I always have a down-period, closely related to a mild depression, the first few days after Rudolph and friends say their goodbyes. 
I mean, just look at those pretty, shiny things! Who really wants to put them away for 331 days a year!?

How about you? Did you send Santa on his way yet? Am I the only one who cried a little when the tree was thrown out?

Gjesteblogger på Babydjungeln

For English: Scroll down

Jeg har vært så heldig å bli spurt om å låne ut et av mine blogginnlegg til Babydjungeln. Jeg sa selvfølgelig ja, og i dag ble innlegget mitt publisert som "Fredagskrönikan" på nettsidene deres. -Noe som naturligvis er veldig stas!


Babydjungeln er en svensk inspirasjonsblogg for foreldre med barn mellom 0-6år, og skrives av småbarns-mammaene Puk og Jeanette. En hyggelig blogg med mye bra artikler og fine tips til oss med smårollinger.

Jeg er veldig fan av gode nettressurser og blogger for foreldre, så hyl ut hvis dere har noen gode tips til nettsteder/blogger! 
Ta også gjerne kontakt hvis du er interessert i et gjesteblogginnlegg på din blogg, eller omvendt. Veldig artig og lærerikt å mingle litt i bloggosfæren vettu! ;) 

Hvis du kunne velge og vrake...hvem ville du da aller helst gjesteblogget for?
_________

Recently, I was asked to borrow out one of my blogposts to Babydjungeln. I of course said yes and today they published a post of mine as a "Friday Chronicle"-post on their site. -Which of course I am super happy about. 

Babydjungeln (the baby jungle) is an inspirationblog for parents with kids aged 0-6 years, and is written by the lovely mamas, Puk and Jeanette. Such a nice blog with good articles and tips for us parents.

I am a big fan of useful resource-sites as well as blogs for  (and by) parents, so please give me a shout if you have any tips about pages I should check out!
Also, feel free to be in touch if you would like to have me as a guest blogger on your blog, or the other way around. As long as your blog and writing somehow connects to mine, -it's on! Mingling in the blogging world is always useful and fun ya' know! ;)

If you had the choice, who would you really like to guest-write for?



Fotofredag: Empty Chair


Bildet er tatt mens vi ruslet hjem i regnet igjennom Berlins gater i gårkveld.
Denne stolen stjal blikket mitt. Den skrek ut til meg og jeg måtte bare ha bilde av den. Intetanende forbipasserende sendte meg rare blikk mens jeg lå halvveis oppå et regnvått bord med gravidemagen min og kameraet i hånden. 
Jeg brydde meg ikke. Jeg likte stolen.

Hvilke assosiasjoner får du når du ser dette bildet?
_____

This photo was taken last night while we made our way home through the streets of Berlin by foot. This chair stole my attention. It screamed out for me and I just had to take a picture of it. Innocent bypassers sent me weird stares as I climbed a wet table and lay there with my gigantic belly and camera in hand. 
I didn't care. I liked the chair.

What is the first thing that comes to your mind when you look at this photo?

BERLIN FAVORITES: Café "Zuckerschnute"

Siden jeg har blitt bedt om å anbefale steder å besøke i Berlin, vil det fra nå av komme BERLIN FAVORITES-innlegg på bloggen med jevne mellomrom. I dag kommer en til foreldrene der ute:  Zuckerschnute, som er en barnecafé.
I have been asked to reccomend places to visit in Berlin. That's why from now on I will have a series of posts on the blog, named BERLIN FAVORITES, showing you guys my favorite places. Today I have one for the parents out there: Zuckerschnute, a kids-café.

Zuckerschnute er en barnecafé på to etasjer som er full av leker, bøker og annen moro for de små. De har også et bra utvalg av barnevennlige matretter så vel som kaffedrikker, kalde drikker og hjemmelagede kaker og vaffler. Det finnes mange barnecaféer i Berlin, men dette er en av mine favoritter. Her er det alltid rent og pent, hyggelig betjening og bra service. I dag for eksempel, da vi var på denne caféen, så klarte Storesøster L (3,5år) å søle eplejuice utover hele gulvet, bare to sekunder etter at den hadde blitt servert. Jeg må innrømme at jeg hadde litt lyst til å synke ned i gulvet og bli ett med juicen. Men dama som var på jobb var så grei atte! "Dette fikser vi vettu" -sa hun til L, og henta noe å tørke med, samt en ny (gratis!) juice til jenta mi. Snakk om barnevennlig service! 

Oppe i 1.etasje har Zuckerschnute et lekekjøkken, en bokhylle, masse babyleker, klosser, togbane og mye mer. Nede i kjelleren har de et klatrehjørne, lufthockeyspill og en "butikk" full av lekemat og kurver til å handle med. De har gulvvarme i hele caféen, noe som er helt genialt på vinteren for de minste barna som fortsatt krabber/ligger på gulvet og leker. Jentene mine elsker dette stedet, for de har så mye forskjellig å by på. Jeg liker det faktum at de har gratis trådløst nett ;) 

Det eneste negative ved dette stedet er at det rett og slett er litt for populært. I dag var det privat barnebursdag i kjelleren, så vi fikk ikke lekt eller tatt bilder der. Og oppe ble det stappfullt av foreldre og barn etter klokken 16. Vi besøker helst Zuckerschnute i hverdagene før kl 15, for da er det som regel rolig og greit og alle koser seg! Anbefaler dere med barn å ta turen innom hvis dere besøker Berlin.

Zuckerschnute is a kids-café on two floors with lots of toys, books and fun for the little ones. They have a good selection of kid-frendly foods, coffee drinks, cold drinks and home made cakes and waffles. Berlin has many kids-cafés, but this one is one of my favorites. The place is always clean and warm and has friendly staff and great service. An example from today when Big Sister L managed to spill her juice all over the floors, exactly two seconds after it had been served (and I must admit I wanted to sink into the floorboards like the juice) -"no prolem, we can fix that!" the lady said to her, before she cleaned up the mess and brought L a new (free) juice. Talk about kid-friendly!

Upstairs, Zuckerschnute has a play kitchen, lots of books, trains and building bricks. Downstairs they have a climbing area, air hockey and a play-supermarket. The whole cafe has floor heating, which is super nice for the littlest ones that crawl around on the floors.
My girls love this place, and I love that the place offers free w-lan.

The only negative thing about this place is that they are a bit too popular and crowded most of the time.  Today they were throwing a private kids birthday downstaris so i didn´t get any photos from that area.  That´s why we usually try to go in the weekdays before 15.00. 
I reccomend parents with kids to check out this place if you´re in the neighborhood. It's very worth the visit!


Let me know if you have any special requests for more BERLIN FAVORITES -posts. 
Ciao! 




The Coffee Song

Today's cup of love
I have one new years resolution this year: Find one thing I am thankful for every day. Whether it is big, small, important to all of human kind, or just me, -I will think on it, write it down, or even share it with you guys. Today I aldready found something! Dear Lord, Mother nature, Oh great Spirit, Fate, Destiny or which ever of you it is that is not on a coffee break and listening:
Today I am thankful for COFFEE.



Now, in all seriousness: I am truly grateful for this cup of coffee. God knows that the farmer who farmed the beans probably didn't get his fair share for it. (Should really try to buy more fair trade espresso..) A cup of coffee or a good cup of tea is something one might call "small things", but really people, it's not a given. Not everyone is lucky enough be able to get up in the morning, in their safe home and make them selves a cuppa in peace. And to be able to listen to Frank Sinatra while you drink it is just pure luxury. Ridiculous luxury.


What are you thankful for today?


Lavkarbomiddag: Pai med smørdeigsbunn

I går fikk jeg en idé, som resulterte i en skikkelig Low-carb-High-fat pai med smørdeigsbunn. 
Har aldri klart å lage en lavkarbo-paibunn som ikke går i oppløsning før, men akkurat denne oppskriften funka som bare det! Nå som jeg har funnet en paibunn som funker, tenker jeg å prøve meg fram med søte bær-paier også snart..

 Paibunn:
Du trenger:

4dl mandelmel (finmalte skoldede mandler)
4ss smeltet smør
2 egg
2ss sesamfrø
1/2ts salt

1ts Johannesbrød kjernemel /fiberhusk

(Fiberhusk kan fås på coop og Meny så vidt jeg vet)



Slik gjør du:
1. Sett ovnen på 180 grader. Ha mandelmel, sesamfrø og JBKM/fiberhusk i en bolle, tilsett smeltet smør og rør godt med sleiv.
2. Bland inn eggene og saltet. Hvis deigen blir veldig bløt og klissete kan du ha i litt ekstra mandelmel. Deigen skal lett kunne formes til en ball uten at den faller i fra hverandre.
3. Ha deigen på et stort stykke bakepapir, legg plastfolie over og kjevle deigen forsiktig slik at den blir formet som en runding, litt større enn paiformen. Deigen skal være ca 0,5cm tykk.
4. Forstek paibunnen i 5 minutter uten fyll.

Paifyll:

Du trenger:
4 piskede egg
2dl fløte/helmelk
3ss philadelphia naturell (kan sløyfes)
100gr revet gulost til fyll
50gr gulost til å strø over
2ts kokosmel (for at fyllet ikke skal flyte utover -merker ikke smaken)
1/4ts salt
litt sort pepper
1ts oregano
1ts rosmarin
litt revet parmesan på toppen

Vi hadde 3 hakkede sjampinjonger, 100gr hakket bacon og litt purre i paifyllet, men her kan man egentlig bare slå seg løs med fantasien. Laks/ skinke/ brokkoli/ spinat f.eks.

Slik gjør du: 

1. Pisk eggene godt sammen med philadelphia og fløten/melken (jeg brukte fløte for å få retten fetere og mer smakfull) 
2. Rør inn resten av ingrediensene, hell fyllet oppi paibunnen.
 3. Strø 50gr gulost pluss evt litt parmesan på toppen. Krydre med litt ekstra oregao om ønsket
4. Stek på 180 grader midt i ovnen i ca 35-40 min.
5. La paien stå i 5-10min når den kommer ut av ovnen. Da blir den passe varm til å spise, pluss at fyllet rekker å "sette" seg ordentlig og vil ikke flyte utover.
Godt med rømme og salat til :) 

Nyt!




Nyttårsmage

Jentene fortsatte nyttårsfesten til i gårkveld. Dette er resultatet av en trøtt mamma på sofaen og to kreative troll med fri tilgang på babymagen:
Happy new year baby brother!

The girls kept the new years party going until last night! This is the result of a very tired mommy napping on the couch -and two very creative little -big sisters with free access to the baby belly. 

December in pictures

Jeg er for lat til å lage noen årskavalkade, men jeg har satt sammen en liten bilde-oppsummering  til dere om  desember på tyskertøsa-bloggen:
I'm too lazy to make a round up of 2012, but I did put together a little summary of December on the blog -in pictures for you guys:
Tyskertøsa i desember: et par dårlige dager men mest gode, mye baby-baking, juleshopping, julestress og god del sofakos. /A couple of bad days, but mostly good ones, a lot of babybaking, christmas shopping, christmas-stress and a lot of couch-potatoe-action. 
Food/drink in December: Sugar cookies, Low carb Pizza, Veggie cheese gratin, ginger fudge,
Chocolate santa, Bacon quiche, Pepperkaker, homemade bounty,
Low carb fajitas, Stolle, Low carb Chocolate cookies, Sugar free Chocolate covered Vanilla fudge,
X-mas Cappuccinio, Sugar free Stracciatella, Hummus, Vanilla Latte
The girls in December: Christmas preparations, Christmas dresses, visits to grandparents and great grandparentsrelaxing with bodypaint, making music and setting up traps for mommy on the floor.

Went insane on the christmas decor this year, and it made me so happy to have a SUPER Christmasy home! Will definetly fall into major depression once all the twinkling lights, reindeers and angels are gone!
Er jeg den eneste som hater å ta ned julepynten? Jeg blir så deprimert, og skulle ønske vi kunne ha nisser og reinsdyr i hus hele året rundt. I løpet av desember i år har jeg lært hvor viktig lys og vakker dekor er for meg som vinterdepresjons-forebygger. Så jeg har bestemt meg for å bytte ut julepynten med annen pynt for å dempe slaget litt. -finfin unnskyldning for å shoppe!

Am I the only one who hates removing all the christmas decor? I wish there could be santas and angels all winter long. During this December, I realized that pretty things and twinkling lights are a necessary aid to me in the dark months, so I have decided to replace the Christmas-stuff with other beautiful things to soften the blow. ..Shopping excuse!

 Bye bye, dear December! And bye bye 2012! 

My baby She wrote me a letter

Okay, jeg er ikke i tvil lenger. Barna mine må være genier.
Storesøster på 3,5 har nå begynt å "skrive". De fleste av bokstavene hennes ser ut som et alien-språk, og resten ser ut som arabisk, MEN hun skriver! Og hun vet nøyaktig hva hun skriver, og leser gjerne ifra notatboken sin for oss.

Eksempel 1: "Alle er døde, og mamma var død alene hjemme." 
(STOPP, ikke ring barnevernet. Hun er bare i den alderen hvor ordet "død" ser ut til å være like fascinerende som "bæsj" og "rumpe". Tror egentlig ikke hun har forstått helt hva det betyr enda.)
Eksempel 2: "Data er teit og dustete" (Ja jeg tok hintet og lukket laptopen)

Og så skriver hun lange brev og historier som jeg aldri blir lei av å høre på, for de er rett og slett geniale. 

Enten er det meg som blir dummere, eller så er det barna mine som blir vanvittig mye smartere for hver dag som går. Da jeg spurte L om jeg skulle skrive opp historiene hennes på dataen, svarte hun: "Nei mamma det er for mye jobb. Du kan jo bare ta bilde av teksten!"
Smart ass!



Har dere sånne øyeblikk hvor barna overrasker dere med uante ferdigheter?

30 week belly pictures

Og vips, så var det nye året her. Slangens år. Året som jeg skal bli trebarnsmor i løpet av.

And just like that, we are in the year of the snake. The year I will become a mother of three.

Jeg vet. Magen er blitt kjempesvær. Den har vært slik i alle svangerskapene etter uke 25 så eksploderer magen i vekst. Rett ut foran som en skipsbaug. Folk tror jeg har termin i morgen...
Den gigantiske magen kommer nok av at jeg har veldig mye fostervann der inne. Lillebror er visst helt gjennomsnittilig stor. -eller det var i allefall det legen sa på siste ultralyd. Vi får se hva hun sier på neste sjekk...har en mistanke om at julematen har gjort at han har vokst litt ekstra de siste ukene...

Og apropos julemat... nå er det FULL skjerpings på meg. Nå er det tilbake til streng lavkarbokost framover, og mye mer trim! Høres nok ut som et typisk nyttårsløfte, men det betyr så mye mer for meg. Det at jeg og Lillebror holder oss sunne og spreke slik at fødselen blir bra, det betyr alt for meg. Så se opp for mye matprat og kanskje noen små treningstips for preggo mammaer ;) 

Ha en nydelig første dagen i året dere skjønne. Det skal jeg!
___

I know. It's huge. It's been like that in all of my pregnancies after week 25, the belly just expands at an explosive rate. I feel like a ship: You can't see how huge I am before you see me in profile. People keep asking me if I'm due tomorrow.
The hugeness of the belly can probably be blamed on the fact that I have an abnormal amount of amniotic fluids in there. Which means Little brother has plenty of space to bounce around allthough he is 42cm long! His weight is quite average according to the last sonagram. Let's see what they say now. I have a feeling he might have put on a little Christmas-weight like his mommy...

Speaking of christmas-weight...From today on, I am taking back my old, good eating habits: Low in usless carbs, high in veggies and lovely fat! My body loves this way of eating. So look out for foodie-blog posts and me bouncing around, full of energy. Ok, maybe not so much bounce. But I look forward to excersise more than in the last few weeks. (read: more than not at all)
Have a wonderful first day of the year darlings.
At least I'm gonna try!

Today's breakfast. Bye bye sugarflash-december!