august 2015

Vinneren av Skinlovepakken og tre favoritter til baby + RABATTKODE



//Annonse

Da er kommentarfeltet stengt, og vinneren av Pai Skincare pakken fra Skinlove.no skal kåres!


For de av dere som ikke har lykken med dere denne gangen, så har Skinlove gitt meg lov til å gi alle mine lesere rabattkode. Koden gir 15% på alle produkter fra Pai, samt alle produkter fra Earth Mama Angel Baby. (Rabatten gjelder ikke pakker med små prøvestørrelser) Koden gjelder kun i dag og i morgen, mandag!

Koden er: mammalivet15

Litt om Earth Mama Angel Baby
Skaperen av Earth Mama Angel Baby, er Melinda Olson. Hun er sykepleier, urtespesialist og mamma. Hun gikk fra å eksperimentere med helende, organiske urteblandinger på kjøkkenet sitt, til å skape merket Earth Mama Angel Baby, som har rukket å bli populært blandt foreldre over hele verden.
Produktene hennes er basert på organiske urter, og er fri for allslags giftstoffer, parfyme og annet grums. Dette merket har også den fornuftige filosofien, at alle ingredienser skal listes opp på en forståelig måte, bak på beholderne.

Earth Mama Angel Baby lager produkter for gravide, barselkvinner, baby og barn. Du finner alt fra gravid-te og ammesalve, til babyshampoo og lotion i dette merket på skinlove.no.

Om babyproduktene jeg har testet for Skinlove:


Min personlige favoritt er Angel Baby Bottom Balm. Jeg har aldri vært helt fornøyd med de bleiesalvene jeg har prøvd til mine barn. Enten har de vært for ineffektive, eller for fulle av kjemikalier som jeg ikke er begeistret for å smøre på et barn. Men denne her nydeligheten. Den er så lindrende og god, i tillegg til at den er helt trygg for sart babyhud. Og så kommer den i en praktisk liten krukke som tar lite plass i stellebagen. 


Skinlove.no har forresten gavepakker med spesialprodukter fra dette merket, som for eksempel en «A little something for mama to be» til den ventende mammaen, og en «A little something for baby» til den nye verdensborgeren. Super barselgave-idé!


To kjappe tips til!




Karmameju Calm Balm 02
Calm Balm er en utrolig allsidig salve som gir et skikkelig fuktighetsboost og pleier huden. Den inneholder blant annet mykgjørende oliven, jojoba og shea, og pleiende lavendel, kamille og ringblomst. Calm balm kan brukes av hele familien mot for eksempel eksem, sprukne hæler, som aftershave på legger, som aftersun, bleiesalve, ammesalve, håndkrem og sikkert mye mer! Jeg har brukt denne på barneeksem, tørre albuer, på føttene mine og på tørre fingre, og er veldig fornøyd med resultatet. 


Beaming Baby våtservietter
Organiske, parfymefrie og klorfrie våtservietter som pleier huden. Disse inneholder blant annet aloe vera, og druekjerneolje. Aloe vera er pleiende for huden, og druekjerneolje er kjent for å være både antibakteriell og motvirke sopp. Hjemme bruker vi for det meste bare vann for å vaske babystumpen, men når vi er på farten er disse gull verdt. Våre barn har hatt en tendens til å få utslett av vanlige våtservietter, men disse har vært veldig snille mot sensitiv babyhud. Disse er så milde at jeg bruker dem på klissete barnekinn også.




Men NÅ dere. Nå er det på tide å få kåret en vinner!

Den heldige leseren som får en pakke med Pai rens, toner og hudkrem i posten, eeeeer:



*Trommevirvel*


Hvem var nummer 15 på min liste?





Gratulerer, din heldiggris!
Flott om du kan ta turen innom mailboksen din. Jeg har sendt deg mail!


Så er det bare å ønske dere en fortsatt fin helg, og en knallstart på uka som kommer, med eller uten en pakke full av Pai!

Nyt finværet!

Barneoppdragelse er ikke One size fits all



De aller fleste foreldre forsøker hele tiden å forbedre seg. Vi har alle til en hver tid, sannsynligvis dårlig samvittighet for noe vi gjør eller ikke gjør. Og akkurat dette har mediene virkelig hugget seg fast i, og bestemt seg for å skvise margen ut av. Foreldres tvil og usikkerheter skal melkes og omgjøres til spaltestoff.


Det kan være hva som helst, bare det treffer en nerve. «Spiser barnet ditt for lite grønnsaker?» spør overskriftene. Ja...jo, kanskje de gjør det? Jeg prøver jo veldig hardt. Men kanskje jeg ikke gjør nok? «Har barnet ditt dårlig folkeskikk?» hmm...av og til kanskje? Jeg mener, de tuller jo fælt ved middagsbordet noen ganger. Tenk om de aldri vokser det av seg? «Sover barnet ditt dårlig?» Ja, absolutt, i perioder. Men er det farlig? Er det min feil?


Slike overskrifter tiltrekker foreldre som en glødende lampe tiltrekker seg møll. Vi er hjelpeløse mot slike artikler. Vi vil jo bare det beste får våre små håpefulle, og når overskriftene roper at det er noe «galt» med hvordan vi oppdrar ungene våre, og at det mest sannsynlig er vår feil, så blir vi såklart usikre. Spesielt de som lover en "1-2-3 ?løsning for å få lykkelige, veloppdragne og suksessfulle barn", er som fluepapir for foreldre.


Og akkurat de sistnevnte er de verste! Dette opplegget er så snevert og bastant at det ender som regel med å så enda mer tvil og usikkerhet hos mor og far. Akkurat som om barneoppdragelse er et  «one size fits all» program som hadde resultert i perfekte avkom om vi bare jobbet hardt nok og fulgte samtlige råd til punkt og prikke. 




La oss få en ting helt klart: det finnes ikke en fasit. Tro meg, jeg har lett febrilsk etter den i seks år og har ikke lykkes enda. Og om jeg plutselig tror jeg har funnet den, så kan du vedde på at de samme teknikkene ikke fungerer uka etterpå. 


Det finnes såklart mengder av utrolig kloke og godt utdannede eksperter der ute, som både sier og mener fornuftige ting om barn og oppdragelse. Og jeg har selv skrevet metervis med blogginnlegg om barneoppdragelse, og forskjellige triks og metoder som har fungert for meg, og mange har rapportert tilbake om at de har funnet hjelp i mine råd.


Men jeg har aldri våget meg å tro at jeg har funnet den ultimate sannhet, og den eneste rette veien for alle forvirrede foreldre der ute. Jeg har bare prøvd meg frem, feilet ufattelig ofte, reist meg igjen og forsøkt noe annet. Det kan for den saks skyld hende at mine tips har rotet det fullstendig til for noen der ute. (I såfall:  jeg beklager, men jeg er også bare en amatør!)


Jeg vet heller ikke hva jeg driver med. Jeg bare improviserer denne foreldregreia!

Er det en ting som det å ha fire barn har lært meg, så er det det at barn er unike, sammensatte vesener som det bare ikke går an å bruke samme metoder på bestandig. Det som fungerte utmerket på seksåringen, kan sette igang en katastrofe hos fireåringen. Det som fungerte for toåringen som baby, kan være stikk motsatt av hva yngstemann på et halvt år trenger.


Det er klart at man kan støte på problemer som føles for store til å takle alene, og da bør man selvfølgelig søke hjelp. Helsestasjonen, lærere, pedagoger, PPT-tjenesten, barnevernet, fastlegen osv. Alle disse eksisterer for å hjelpe oss. Og selv ikke disse har helt rett, 100% av tiden.
Når jeg ser overskrifter som lover oss formelen på veloppdragne arvinger, eller kuren mot trass, så klør det over hele meg. For ingen journalistt, blogger, ekspert, psykolog eller lege kjenner ditt barn bedre enn du gjør.


Så når du kjenner tvilen begynne å bre seg i magen når du leser morgendagens nyeste superformel på perfekte barn, -vær snill mot deg selv. Les gjerne artiklene men kjenn etter hva som føles rett for akkurat deg og ditt barn. Rådfør deg gjerne med noen du stoler på og som kjenner ditt barn, men ikke la avisene lure deg til å tro at det var dem som rappet bruksanvisningen som skulle følge med ditt barn da det kom til verden.

 

Oppmerksomhetssyke damer

 

Hva er det som feiler oss egentlig?! Spør Pappahjerte i sitt innlegg «Bomber og brystvorter», og lurer på hvorfor det regelrett klikker for oss hvis vi ser glimt av en brystvorte som ikke blir brukt i en pornografisk sammenheng, men likevel renner mediene over av vold, tortur og ren porno uten at vi sier et kvekk.

Jeg måtte ta meg et øyeblikk for å hviske stille amen etter at jeg hadde lest innlegget til Pappahjerte. Takk for at du setter ord på noe som har fått meg til å rive meg i håret utallige ganger.


Det hykleriet som råder i mediene og tydeligvis også i samfunnet vårt, -jeg blir GAL! Hver forbasket dag får vi servert et inferno av sex, vold og pornografiske bilder som vi mer enn gjerne sluker. Og det stort sett uten å legge igjen et krasst ord etter at vi frivillig har har latt grove voldshandlinger, eller tortur treffe oss midt i synsnerven. Men hva er det da som får raseriet og ropene om sensur til å bryte ut i kommentarfeltene og de sinte innleggene?

Dagbladet 17.08.15

Jo, det er sånne vanlige kropper. Sånne som har litt hår her og der, kanskje en dæsj cellulitter, valker, arr og andre spor etter et innholdsrikt liv. Det skal altså ikke mer enn det til, for å tiltrekke seg hundrevis av kommentatorer som hyler «Fy så KVALMT, dette trenger ingen å se!» eller «Denne personen vil åpenbart bare ha oppmerksomhet».
La meg si en ting helt klart: for min del må porno bare være porno. Sex må gjerne være sex. Folk kan kle seg som de vil, (evt. Ikke kle på seg) ta bilder av seg selv hvis de vil, og gjøre hva de vil med dem. Og nyhetssaker som kaster lys over det mørket som finnes i verden, (nå snakker jeg om vold, krig, tortur ol.) må også såklart eksistere. Det er viktig at vi har muligheten til å bli informert og noen ganger sjokkert til å ta stilling til visse problemer. Og strengt tatt burde vi reagert med å engasjere oss og faktisk gjøre noe, men det blir et annet tema...

Saken er at jeg på ingen måte ønsker å sensurere mediene. Men litt likevekt mellom vanlig kropp, og porno, det hadde gjort seg. Og akkurat det trenger vi sårt, ser det ut som.


For makan til illsinte kommentarer mot folk (helst kvinner) som viser frem kroppen sin i en ikke-pornografisk setting! Det virker som vi har blitt så hjernevasket av det å se 90% supermodeller og glamourdamer, at vi mister vettet hvis det innimellom dukker opp en «vanlig» kropp.
Det hyles om at dette var over streken, dette orker vi ikke å se på. Hatmeldingene hagler mot dem som våger seg ønske oppmerksomhet for sin helt vanlige kropp, som gjerne gjør helt vanlige ting. Som å amme et barn, eller bare være der, -tilstede.


Dagbladet, 12.08 2015


Ja, mange jubler over slike bilder. Og det med rette. Endelig noe vi kan relatere til! Men så tikker det inn en idiotisk kommentar om hvorfor dette aldri burde vises i en avis, og slike kommentarer er visst som fluepapir for flokker av folk som mener det samme. Plutselig er halve kommentarfeltet fullt av folk som ikke kan fordra at noe slikt får spalteplass. Men ser vi slike illsinte reaksjoner på lettkledde popstjerner og glamourmodeller? -Ikke i nærheten engang. Hvis vi skal ha det sånn at dette er ok, så må dette også kunne passere uten at vi går bananas. 


Er kvinner som viser frem strekkemerker etter graviditet, keisersnitt arr eller ammebilder oppmerksomhetssyke?

Tja, hva så om de er det? Skal ikke disse også få lov til å stikke frem hodet blandt massene av blod, gørr og pronografiske bilder der ute? Spar meg! Det finnes ikke et fnugg av logikk bak kommentatorer som hevder at slike bilder burde fjernes fordi personene «bare vil ha oppmerksomhet». Og hvis man blir så ufattelig støtt og provosert av slike bilder, så henger det ikke på greip at seksuelle, eksplisitte pornobilder ikke maner til like stor reaksjon fra disse folka. 

Ikke det at jeg synes det er hensiktsmessig å skjelle ut jenter som poserer halvnakne på sengen, og legger bildet ut på nettet. Men hykleriet, det gir meg spysmak i munnen. 


Ja, det er mest denne ubalansen i reaksjonene på kropper i en seksuell settinger og vanlige kropper, som frustrerer meg. For min del så må sosiale medier og aviser bare fortsette å vise så mye kropp de vil, så lenge vi sørger for å jekke ned hykleriet ved å promotere alle typer kropp. 


Men det er absolutt ikke bare media som har skylden for denne merkelige oppførselen vår. Hvilket samfunn vil vi egentlig at barna våre vil vokse opp i? Jeg for min del vil mye heller at mine barn skal bli bombardert med strekkmerker, amming og keisersnitt, enn utelukkende photoshoppede, falske og pornografiske bilder. Og en ting vi kan gjøre for å vise våre barn at kropp er topp, uanset form eller farge, er å oppføre oss som voksne mennesker i kommentarfeltene og slutte å vræle og hyle ut skjellsord om kvinner (og menn) som våger å vise seg frem akkurat som de er.

Stor Giveaway med Skinlove: naturlig og trygg hudpleie

//Annonse

Hvordan kan vi vite om produktene vi bruker på huden er trygge? Det er vanskelig å ikke bite på kroken som forbruker når produktene vi finner på parfymeriet eller apoteket er merket med «Fri for parabener!» Hurra! Det må vel være trygt da? Eller? Vel, ikke alltid:

Ta for ekspempel Sodium Hydroxymethylglycinate, (prøv å si det høyt tre ganger uten å stamme. I dare you!) et konserveringsmiddel som har erstattet de fæle parabenene i mange produkter. Dette nye stoffet virker konserverende fordi det gradvis brytes ned til formaldehyd. Bad news folkens... Formaldehyd er allergifremkallende, og vurdert som kreftfremkallende. *grøss* Parabener eller formaldehyd. Må jeg velge mellom pest eller kolera?
-Heldigvis ikke!




Selv om jeg er en hudpleiejunkie, har jeg ikke latt meg friste til å teste ut hudpleieprodukter på bloggen før nå. Grunnen er enkel. De fleste konvensjonelle hudpleieprodukter inneholder skadelige, hudirriterende, og til og med kreftfremkallende stoffer. Også de som skryter av at de inneholder visse «naturlige ingredienser» kan være proppfulle av andre tilsetningsstoffer vi aldri ville inntatt via munnen, og absolutt ikke burde smøre på huden vår. Slikt kan jeg hverken bruke selv, eller reklamere for med god samvittighet.


Da jeg ble kontaktet av Skinlove var jeg som vanlig ganske skeptisk. Men det viser seg at denne nettbutikken har strenge standarder for hvilke hudpleie- og kosmetikk produkter de tar inn, og ikke minst hvilke ingredienser de holder seg helt unna. Her kan du lese mer om skinlove sin standard.

Nyere forskning fra Framsenteret i Norge viser at nordmenn topper listene når det gjelder nivå av miljøgifter i blodet: "Mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400.     -skinlove.no-

 

Hva er Skinlove?
Skinlove.no er en norsk nettbutikk full av herlig naturlig kosmetikk og hudpleie, som enkelt og greit selger utelukkende trygge produkter. Hva er «trygt» spør du? Jo, de gjør researchen for oss, og sørger for å plukke ut kun de naturligste, tryggeste og beste produktene. Og det jeg liker aller best ved butikken, er at de lister alle ingredienser i alle produkter på en forståelig måte, og ikke på et eller annet gobbledigok-språk slik det vanligvis blir listet opp på baksiden av de fleste flasker og tuber.

«om et produkt finnes tilgjengelig på skinlove.no, betyr det at dette produktet har blitt nøye studert ingrediens for ingrediens opp mot det siste av forskning på potensielt skadelige virkninger.» -Skinlove.no-

 


Du finner for eksempel aldri aluminiumssalter, kunstige fargestoffer, DEA, formaldehyd, parabener, mineraloljer og retinyl palmitate i produktene som Skinlove fører. På denne listen kan du lese mer om hvilke stoffer de styrer unna i sine varer.





Blant produktene jeg har fått teste fra Skinlove.no, er hudpleieserien Pai. Kvinnen bak merket heter Sarah Brown. Hun hadde slitt med hypersensitiv hud i årevis, og tålte nesten ingen hudpleieprodukter. Etter å ha drevet research på hvilke kjemikalier som skaper helseproblemer hos folk, endte hun med å skape sin egen serie med helt naturlige og trygge produkter. Pai er en av merkene du får hos Skinlove, med 30-dagers fornøyd garanti! (Eventuelt kan du melde deg på giveaway her i dag og være med i trekningen av en produktpakke. Info kommer lenger ned i innlegget)


Min absolutte favoritt i Pai serien, er Camellia & Rose Gentle Hydrating Cleanser. En rensekrem som er supermild og fuktighetsgivende, samtidig som den renser veldig godt. Jeg bruker denne hver kveld sammen med rensekluten i organisk muslinbomull, som følger med. Etterpå sprayer jeg som regel huden med en dæsj kjølende Pai Rice Plant & Rosemary BioAffinity Toner, som er beregnet på kombinasjonshud, og har samme ph som huden. På dagtid pleier jeg å bruke Pai Geranium & Thistle Rebalancing Day Cream under sminken. Denne kremen vant Bazaar Beauty Awards i 2011 under kategorien «økologiske hudpleieunderverk», og er beregnet på fet/ kombinasjonshud.

Luksusfølelsen



Et par kvelder i uken, (når jeg får tid!) unner jeg meg en ekstra luksus, og bruker ansiktsoljen Pai Rosehip BioRegenerate oil som vant tittelen Organic Miracle Worker på Bazaar Beauty Awards. Oljen inneholder konsentrert nypeolje og E-vitamin.  Kliniske studier viser at nype effektivt reduserer forekomsten av arr, strekkmerker, sol skader og fine linjer i ansiktet. Jeg bruker to-tre drypp av denne om gangen, og det holder for hele ansiktet og halsen. 

Perfekt for sensitiv hud

Jeg var veldig spent på om disse produktene kunne holde det de lover. Jeg har nemlig hypersensitiv hud, som reagerer med å svi, klø og kort sagt frike ut av stort sett alt jeg våger meg å smøre på den. Men disse produktene har vist seg å være veldig gode venner med min kravstore hud. Det beste var at jeg synes huden min har blitt mye mindre blank i t-sonen etter å ha brukt serien i et par uker. Og det er et problem jeg har hatt ca siden jeg ble tenåring! Jeg kunne godt tenkt meg å prøve ut enda flere av produktene i serien, spesielt de som er beregnet på problemhud og arr. Det er sjelden jeg har blitt så begeistret for hudpleieprodukter. Men disse er både trygge, effektive og ikke minst deilige å bruke. Så jeg kommer garantert til å fortsette å bruke dem, og bestille igjen og igjen. Og hey, emballasjen fra Pai er miljøvennlig, og produktene er selvfølelig ikke testet på dyr. Terningkast seks i min bok!

Rensekrem, toner og fuktighetskrem fra Pai 


Og det beste av alt? Jeg har fått lov til å kjøre en fantastisk giveaway for Skinlove.no. Gavepakken jeg skal lodde ut til en heldig bloggleser, inneholder Pai produkter til en verdi av 1197,-  Gavepakken inneholder en rensekrem, en toner og en fuktighetskrem som passer din hudtype. Alt du trenger å gjøre er: å legge igjen en kommentar under innlegget, og fortelle hvaslags hudtype du har, (f.eks normal, tørr, fet, kombinasjon eller tendenser for rødhet) så blir du med i trekningen av trygge produkter som passer til akkurat din hud.

Husk å fylle ut epostadressen din i feltet merket «epost» (denne blir kun synlig for meg) slik at jeg kan kontakte deg hvis du har trukket vinnerloddet!

***Huffda! Giveawayen er nå stengt for påmeldelser!***

 


Vinneren trekkes om en uke! Tvi-tvi! 

 


 

Fire tette barn: don't try this at home

 

Nå har det vært dønn stille her i lang tid. Jeg har bevisst prøvd å fokusere hundre prosent på tiden sammen med minstemann på fem måneder, og holde meg unna tastaturet. Men nå klør det noe så innmari i skrivemusklene at jeg bare måtte.
Permisjonen min har jeg allerede justert ned noen prosent, og snart er jommen det hele over. Det vil si, at mannen min skal ha resten av permisjonen, og jeg skal kaste meg over tastaturet igjen. Heldigvis kan jeg jobbe hjemmefra, slik at jeg ikke må være fysisk borte fra baby hele dagen.


Fem hele måneder har gått siden fjerdemann rutsjet ut i verden på badromsgulvet vårt, midt på natten. Bortsett fra spørsmål om hjemmefødselen og det at den ble (uplanlagt) uassistert, handler det vanligste spørsmålet vi får fra folk rundt oss om det å ha fire unger under 7 år. «NÅ er det vel travelt ja!?,» «Får du noe søvn i det hele tatt?» og «Hvordan takler dere det?» er gjengangere.


Svarene er: JA det er noe så inni granskauen travelt, jo, vi sover ...noen ganger, og -man takler det ikke, man prøver og feiler til man finner noe som funker.


Men et spørsmål som ofte detter inn fra lesere av bloggen, har svirret litt oppe i hodet mitt en stund. Spørsmålet er: om jeg vil anbefale et liv med fire tette barn. Og svaret på det er: nei, det vil jeg definitivt ikke på noe vis.


Ja, det mener jeg altså. Firebarnsmoren. Helt alvorlig. Do not try this at home! Med mindre du er helt klar for en utmattende hverdag.
Men før høygaflene ryker i været og hodet mitt lander på en stake, -la meg forklare.


Det å ha et lite barn, er travelt. Og da snakker vi om ett. To smårollinger kan bli utfordrende, men også stas med tanke på søskenkjærlighet og en lekekamerat. Tre små barn: Da begynner logistikken å jobbe mot oss som foreldre. To voksne mot tre små, er rufsete odds. Statistisk sett er det nesten alltid en som hyler/ er trøtt/har bæsjet osv. Det sier seg selv at man enten må ha glattsmurte rutiner, eller verdens største tålmodighet for å takle en trio med småtasser. 
Men fire. Fire småfolk, på fire forskjellige utviklingsstadier. Fire stykker, som er mer eller mindre avhengige av deg og din evne til å holde dem trygge, mette, tørre, uthvilte, passe stimulerte, passe underholdt, sett og elsket herfra og til månen. Og du har fortsatt bare to hender.




Det...det er til å bli sånn passe svimmel av.
Noen dager tenker man faktisk at man ikke kommer til å takle en eneste dag til av dette kjøret. For man gir og gir så uendelig mye, og på mange dager er det mer motstand enn godvilje å få, når halvparten av ungeflokken er i trassalderen, en er et spedbarn, og en er en hypernysgjerrig og superkreativ seksåring med umettelig appetitt på svar på alle livets spørsmål. I tillegg kan man planlegge og strukturere dagene så mye man bare orker, og ingenting vil gå helt etter planen. Aldri. Niks. For mange ustabile elementer i suppa.


Men hvorfor gjorde du det da, hvis det er så fælt?
Selv om det kan virke fælt når jeg ruller ut superlativene, så er det ikke slik at jeg hadde benyttet meg av returretten hvis den fantes. Men det er ufattelig slitsomt, altoppslukende og frustrerende kan man si. Livet med fire små, dreier seg stort sett om de fire små. Hele tilværelsen vår formes rundt barnas behov. Tid til overs er en luksus man ikke akkurat ruller seg i for ofte. Og når man en sjelden gang får tid til å gjøre det man selv vil, så er det nesten så man ikke husker hva man liker å gjøre. Men det finnes gode sider ved dette livet også. Som det å ha så mye liv og mylder, latter og barnslig, rå ærlighet rundt seg. Slikt vokser man av, det merkes.


Så selv om det helt klart er mange fine stunder med ungeflokken vår, hvor jeg tenker jøsses for en fin gjeng vi er, så er ikke dette livet noe jeg med god samvittighet kan anbefale andre mennesker å begi seg utpå, uten å ha advart dem først. Og jeg liker ikke tanken på at jeg igjennom bloggen, kan være i fare for å fremstille et liv med en haug av små barn som en drøm på boks. 

Sett at jeg på mirakuløst vis skulle prestert å krabbe meg opp Mount Everest med livet i behold. Hadde jeg da gått hen og anbefalt hvermannsen å gjøre det samme? Njaa.. Litt sånn ser jeg på livet med fire barn. Kanskje ikke like livsfarlig, men definitivt en utholdenhetsprøve uten like. 


Bortsett fra det dagligdagse, spinnville kjøret med fire unger, så er det faktisk litt sinnsykt at jeg har vært gravid i over tre av de siste seks-sju årene. Levende meieri er jeg også, på sjette året. Og det tar på, både fysisk og mentalt.

Ammehjerne får liksom en helt ny betydning, når man har svevd i den tilstanden i 20% av sin levetid. Noen ganger lurer jeg helt ærlig på om hjernen min har krympet litt, og jeg blir ikke fornærmet om andre også antar det. Graviditet og amming på repeat i sju år, gjør liksom noe med systemet.


Jeg var ekstremt heldig som hadde minimalt med plager i dette fjerde svangerskapet, men etterpå har det vært verre. Jeg har innsett at jeg må behandle kroppen min ekstremt bra for å ikke føle meg som en nitti år gammel dame når jeg våkner om morgenen. For det er så immari lett å la seg selv komme på siste plass, når man har mange små barn. Din egen kropp og ditt sinn lander fort langt bak i rekka. Men det går jo heller ikke an. Skal man greie å holde tritt med fire energiske unger, må man gjerne ha litt energi på lager selv.
Permisjonstiden med fjerdemann har rett og slett fått meg til å bli smertelig klar over at livvstilen vår må skjerpes og dras kraftig inn på riktig kurs igjen, hvis vi har tenkt å komme ut av denne småbarnstida med helsa i behold.

 

Så nei, ikke satse på storproduksjon av arvinger med mindre du er klar for en lang tur opp Mount Everest. 



Men når det er sagt, så er utsikten her oppe i grunnen himla fin. 

hits