hits

desember 2013

Romjulslat



En skulle vøri fire år i romjul'n

da julelysa brente dagen lang -

og væla var et hus med fire vegger,

der saligheta var et bæssmorfang.

-A. Prøysen-



Romjulslat

En skulle vøri mor og far i romjul'n 

da julelysa voktes dagen lang

og væla var et hus med skitne vegga

der  saligheta var et barnesmil

 

Klokka skulle vara midt på kvellen

og æille onga skulle ligg og sov

og blogginnlegga skulle'n bære glemme

for late seg det skulle vøri lov

-Jona-

 

Ha en fortsatt fin romjul!

O Tannenbaum



Da jeg var liten var juletreet ikke bare en pyntegjenstand. Vi barna brukte det til lek, utforsking og som gjemmested. Vi gjemte julepynt blant grenene og gjorde en konkurranse ut av det å finne de små glitterduskene igjen. Treet virket alltid så uendelig stort da jeg var barn, så for meg var det klart at vi i år måtte ha et gedigent tre som var større enn meg. Så nå kan jeg sitte ved treet og titte opp på spiret og kjenne mitt indre barn fryde seg. Egentlig er det en ganske absurd tradisjon å hugge et tre for å ha det i stua i et par uker, og jeg var innom tanken på et plastikktre, men det er noe spesielt ved en ekte, duftende gran. Jentene er utrolig fascinerte, og er stadig borte for å stryke på grenene og hviske noen godord til Hr.Juletre. Lillebror digger juletrefoten, og ligger gjerne gjemt under grenene og plukker barnåler fra gulvet til noen kommer og henter ham.



Dette er andre året vi selv har hatt juletre, selv om Tyskeren og jeg i år feirer jul sammen for sjette gang. Vi har liksom alltid vært på reise, på besøk hos familie over hele verden, på forskjellige steder hvert år. Til neste år kommer vi til å feire i nytt hjem, så det er viktig for meg å bevare minnene vi har fra dette huset. Kameraet går varmt mens jeg knipser.



For å unngå totalt kaos satte vi lysene på i går kveld da barna sov. Den skjøreste pynten hengte vi også øverst på treet før de små fikk gå løs på det med julekuler, engler og hjerter i dag tidlig. De fleste kulene endte selvfølgelig på en og samme gren (hvorfor er det slik at alle barn gjør det?) men jeg fikk flytte litt på et par av dem så ikke grenene skulle brekke av overvekt på den ene siden. Egentlig ville jeg ventet til lille juleaften med å kjøpe tre, men jeg har innsett at med tre unger er det for mye som kan komme i veien, og da er det lurest å være tidlig ute. Sjansespill får vi ta senere når det faktisk går an å "hoppe i bilen" og kjøpe juletre i full fart... I tillegg får man flere tre å velge mellom når man er tidlig, og jeg må si at i år er jeg ekstra forelsket i juletreet vårt. 


Når tid er juletreet på plass hos deg?

Ønsker dere en nydelig førjulstid! 

Speilet



I øynene dine ser jeg alt det som har vært. Jeg ser dagene, ukene og månedene som vi har levd sammen. Jeg skimter de mørke ukene da alt var vondt og vanskelig, men de utallige lyse og gode dagene får det vonde til å blekne. I blikket ditt ser jeg et håp som kun er et barn forunt, og jeg ønsker meg å reise tilbake til den tiden da jeg også eide dette ubetingede håpet, troen på alle mulighetene, og ikke minst, friheten. Jeg ser en uforurenset åpenhet i øynene dine som er renere enn en sprudlende fjellbekk, og jeg prøver å la meg smitte. 

Når du sover, finner jeg roen. Den roen som bare et sovende barn kan frembringe. En midlertidig ro, som en pustepause fra alt livet og mylderet vi er omgitt av. I dine taktfaste åndedrag finner jeg mitt stille rom.

I tårene dine finner jeg min egen frykt. Frykten for å feile, og det å ikke strekke til. Det finnes mye vondt i verden, men ingenting er vondere enn når du gråter over noe jeg ikke kan hjelpe med. I dine tårer møter jeg mine begrensninger.

I smilet ditt finner jeg alt det som er godt her i verden, kjærligheten som er større enn jeg noen gang hadde forestilt meg, men også uroen og bekymringene mine, som vokser i takt med deg.

I ditt smil finner jeg inspirasjon, undring og nysgjerrighet. Jeg finner mitt indre barn i deg, og gamle drømmer som jeg hadde glemt, svømmer oppp fra dypet og blir liggende og duppe på overflaten. Jeg plukker dem opp, en etter en og bestemmer meg for å ta dem med videre. Jeg er takknemlig for at du tørker støv av mine gamle, forsømte idéer og håper at du tar med deg så mange som mulig av dine egne på din vei.

I ditt smil finner jeg min egen ydmykhet og styrke. Du speilet som viser meg sannheten om det som har vært, det som er nå, og det som skal komme. 


 

Dette innlegget er postet i kategorien Brev til mine barn.

Julebordpanikk



I det jeg drar opp glidelåsen på den nye julekjolen, hører jeg ham pipe der oppe. «Eeeh! eeh!» sier han. Jeg hører pappaen hans gå taktfast frem og tilbake med ham i bæreselen oppe på soverommet. Gulvet knirker. Det pleier å funke fort som fy, og Lillebror sovner som regel fint hos pappa, men ikke i dag. Han merker at noe er på gang.

Jeg ser på klokka. Vi skulle helst vært på vei ut av døra nå, og selv om jeg hater å komme for sent, løper jeg igjennom stua, forbi barnevaktene som sitter parat, og opp på det mørke soverommet.

Jeg tar den noe skeptiske babyen min med meg til sengen. Der fikler jeg med glidelåsen på ryggen til jeg nesten får skulderen ut av ledd. Vi skulle faktisk vært ute av døra nå. Så legger jeg meg ned og forsøker å late som om dette bare er nok en vanlig kveld med kveldsmåltid ved leggetid. Men Lillebror er ikke overbevist. Han ser på meg med et blikk som sier «jeg vet at du planlegger noe, jeg vet bare ikke hva» mens han drar i den lange, sorte fjæren på øredobben min og rynker på nesen.

Klokka tikker mens jeg ligger der i finstasen med Lillebror i sengen. Den nye nylonstrømpebuksa kjennes klam ut under dyna. Jeg teller. Tre minutter, fire, fem minutter, mens et par trill runde øyne stirrer på meg i halvmørket. Jeg skjønner at planen min er i ferd med å gå i dass. 

Med magen full av knuter går jeg ned trappa med den lys våkne sjefen som ikke lar seg lure til å sovne. Jeg overrekker ham til barnevaktene på sofaen og prøver å se ut som jeg takler dette mye bedre enn hva jeg egentlig gjør. På innsiden er jeg et vrak. 

Vi sier hadet og setter oss i bilen. Vi er ca altfor sene, men det er ikke det verste. Jeg merker hvordan pulsen stiger når vi suser ut av innkjørselen. Jeg tenker på han lille som ikke forstår. Logisk sett vet jeg at han er i trygge hender, men mammahjertet og katastrofetankene går amok. Når vi kommer frem til restauranten er jeg sjeleglad for at jeg valgte sort kjole, for makan til perspirasjon har jeg ikke opplevd siden fødselen.

Vi setter oss sammen med de andre, og jeg smiler. Jeg er jo glad for å se disse gode menneskene. Vi skal jo tross alt ha det hyggelig sammen, men den stemmen i hodet har gått over til en hysterisk tone og når jeg blunker flyr det grusomme scenarioer over netthinnen. Dette er første gangen vi har barnevakt for Lillebror i mer enn en halvtime. Jeg vet at det er litt komisk at jeg er så redd. Han har det sikkert bra, og det er bare en halvtimes kjøring hjem, men likevel rekker jeg å sjekke mobilen 147 ganger før middagen ankommer bordet. Jeg har aldri spist ribbe så fort som denne kvelden. Igjen ler jeg litt på innsiden og tenker at vennene våre må jo lure på om jeg ikke har fått noe å spise denne uken, for jeg kaster meg over ribba som en utsultet gatehund med ribbefett langt opp på kinnene. Et glass vin skulle jeg også ha, for første gang på mange måneder, men jeg nipper ikke akkurat til glasset som en pen dame.

Tenk om han ikke sovner. Tenk om han gråter. Tenk om han HYLER. Tenk om han hyler så mye at han kaster opp. Tenk om han tror jeg aldri kommer tilbake. Tenk om det SKJER et uhell, og så er ikke jeg der! Tenk om?

Jeg styrter den siste slurken av vinglasset mitt. Middag, check. Småprat, check. Ingen melding fra barnevakten, check. Jeg prøver mitt beste å føre en samtale uten å komme inn på det som egentlig farer igjennom det paniske, litt småsusete hodet mitt, men det går ikke. De andre julebordgjestene slipper ikke unna litt bekymret mammaprat. Heldigvis forstår de. I alle fall nesten. Jeg klarer å slappe av. Sånn halvveis. I noen deilige minutter roer angsten seg, og jeg klarer faktisk å ha en normal samtale eller to, før det knyter seg i magen igjen.

Igjen ser jeg på mobilen. Ingen melding. Jeg dulter til mannen min og hvisker at han må ha lyden på telefonen. Sånn i tilfelle. Han bare smiler og sier at lyden OG vibrasjonen er på, men det hjelper ikke på nervene mine. Jeg reiser meg og klakker over gulvet på høye heler, som jeg ikke husker når jeg brukte sist, og inn på toalettet. Der tar jeg ti dype åndedrag foran speilet som om jeg skulle vært på en yogatime. «Dette går helt fint» hvisker jeg til meg selv. En pen, pyntet dame kommer ut fra en bås bak meg og prøver å late som om jeg ikke oppfører meg som en galning. Hun tror kanskje jeg bare har hatt litt for mye vin, og satser på å tie stille og unngå blikkontakt. Smart av henne. Jeg hadde sikkert knekt sammen og begynt å hikste og snørrgrine hvis hun hadde sagt noe. 

Ut igjen til selskapet. De skal ha dessert. Fanken, jeg som hadde tenkt å avslutte nå. Vi har jo vært her i en hel time allerede. Men jeg biter sammen tennene. De har ikke ringt. Han har det sikkert greit. Eller kanskje ikke? Fader. Jeg sender typisk nervøs-mamma-melding til barnevakten. «Går det greit?» Smilefjæs. Bare sånn for å poengtere at jeg ikke er bekymret i det heeele tatt?

Desserten går ned enda raskere enn ribba og jeg sukker stille mellom bitene. Det kan da umulig ta så forbannet lang tid å svare på en melding. Ja eller nei? Går det greit eller ikke? Det går sikkert bare tre minutter, men det føles som en halvtime. De burde ha svart nå. Dette er ikke «vil du bli millionær.» Spørsmålet var ikke SÅ vanskelig.

Jeg gjør meg klar til å unnskylde meg selv igjen og stikke på toalettet for å snikringe til barnevakten og kreve et svar. Akkurat i det jeg skal til å reise meg, får jeg en melding. «Det går fint, han gråter ikke». Jeg blir lettet, i ca. et sekund, før tankene svirrer igjen. Betyr det at han er våken enda? Han må jo være kjempesliten. Stakkars baby som er dødstrøtt og venter på mammaen sin. Jeg vet jeg er hysterisk, men jeg klarer ikke å tenke logisk, og når de andre bestemmer seg for at de skal ta turen på nattklubb, vet jeg hvor turen går for oss. 

Etter verdens lengste biltur, sprinter jeg på vaklete høye heler over gårdsplassen og snubler inn døren hjemme. Der er han. Lys våken. Helt rolig på fanget til barnevakten. Han ser på meg og lener seg forover i min retning. Jeg tar ham og holder ham lenge inntil meg, som om vi hadde vært adskilt i flere måneder. Så ser jeg på klokka. To og en halv time siden vi dro. Jeg tusler opp trappa med Lillebror etter at jeg får full rapport fra barnevakten, og ler for meg selv. To og en halv time. 

Internasjonale juletradisjoner




Det er 18 dager til jul den morgenen de våkner grytidlig for å se hva nissen har lagt igjen til dem. Nede i gangen står skoene deres som de vasket og pusset selv, kvelden før. Nå er de proppfulle med gaver og godsaker. De små ansiktene lyser av fryd og det hoppes og ropes. «SE hva jeg har fått!» 

I Tyskland kommer julenissen Nikolaus natt til 6. desember og legger igjen gaver i barnas sko, men bare hvis skoene er rene og pene, vel å merke. 



Dette var en helt ny juletradisjon som jeg ikke ante noe om før den første gangen vi skulle feire jul i Tyskland. Niko-hvem? Nå? 

På samme måte hevet Tyskeren min litt på øyenbrynene den gangen da jeg forklarte ham den islandske tradisjonen med de tretten julenissene som kommer med gaver de siste tretten dagene før jul. 

De islandske julenissene bor i en hule, langt oppe i et fjell. Der bor de sammen med sin grusomme trollmor, Gryla som er kjent for å spise barn (whaaat?) og sin gretne trollfar Leppaludi. Vi har, av hensyn til barnas nattesøvn, ikke fortalt dem om dette radarparet enda... Men de tretten trollesønnene kjenner barna til, og de er ikke helt som andre julenisser. De er over gjennomsnittet rampete og har fått navn etter sine mest kjente rampestreker og særegenheter. Hurdaskellir (Dørsmelleren) for eksempel, er veldig glad i å smelle dører. (Nei, dette er ikke noe jeg bare finner på altså.)  Bjugnakrækir (Pølsestjelern?) har en forkjærlighet for pølser, og man skal ikke se bort i fra at det forsvinner et par julepølser fra boden den natten han kommer innom med gaver. De legger altså fra seg overraskelser i fottøyet de siste tretten kveldene før jul, men de foretrekker at skoene står i vinduet på barnerommet. Aller helst skal det være juleskoene. (Selv om våre jenter påpekte at det var mye mer logisk å bruke støvlene, for der er det nemlig mer plass til godsaker...) I tillegg er de islandske julenissene såpass oldschool at de kjører på med "straff" i form av en gammel potet i skoen til om man ikke er snill...




Så er det jo forskjellige tradisjoner på selve juledagen, og julematen er helt annerledes i Tyskland enn på Island og i Norge. Jeg husker den første gangen jeg fikk øye på en kompe (eller komle om du vil) på bordet under julemiddagen i Berlin og tenkte at her må det ha skjedd en feil? Men så viste det seg at komper er et must til tysk julemat (i allefall i vår familie) og så var det ikke så galt med komper til gåsa som jeg hadde fryktet.

Visste du at i Egypt er det vanlig å kjøpe seg et flunkende nytt antrekk hver jul, som skal brukes når man går til julemesse? Julemessen varer forresten helt til midnatt! I Mexico får barna denge løs på en piñata på første juledag (denne tradisjonen fikk jeg lyst til å ta opp!) og i Portugal feires tradisjonen consoda, hvor det dekkes på ekstra servise til julemiddagen for de døde! 


 

Mammalivet har mange lesere som enten bor i utlandet eller kommer fra et annet land. Hvordan er det med tradisjoner hos dere?

Og hva med resten av dere? Har din familie noen spesielle juletradisjoner som ikke alle ande har? 

Julegrøt og riskrem uten melk & litt om det å leve uten alt



Ja jeg vet, det har vært en del matprat om "uten ditt" og "uten datt" i det siste. Men sånn er hverdagen min for tiden. Jeg har mer eller mindre ufrivillig blitt hun derre irriterende dama som spør "er det uten kumelk, nøtter, mel, egg og gluten?" når hun blir spurt om hun vil ha kake. Partypooper number one i jula, med andre ord. 

De fleste er veldig forståelsesfulle, og familien vår er utrolig flinke til å alltid ha alternativer på lur når vi er bedt på middag. Men jeg skjønner at folk kan bli litt oppgitt. "Herlig fred, hva KAN du spise da?" liksom... Jeg er like oppgitt selv noen ganger, men det blir jo enda kjipere hvis jeg velter meg i selvmedlidenhet over min midlertidig (guuu' plis la det være midlertidig!) begrensede diett. Det har aldri vært planen å bli hun kjipe som takker nei til kake og fisker opp en eske hjemmemekka konfektkuler "uten alt" fra veska når jeg er på kaffebesøk. 

For tre år siden, da jeg var gravid med Lillesøster, ble jeg anbefalt av en jordmor-lege-naturterapaut-ernæringsrådgiver (jepp det finnes sånne altmuligdamer) å kutte drastisk ned på raske karbohydrater. Hun hadde fulgt meg i svangerskapet og så hvordan kroppen min ikke taklet slik mat. Forbedringene i formen lot ikke vente på seg, og jeg fortsatte å spise slik frem til for noen måneder siden. Så dukket Lillebrors eksem og allergier opp, og da forsvant ca halvparten av den maten jeg var vant til å spise ut av dietten og jeg har måttet innføre mer karbs for å få i meg nok mat. De første ukene sørget jeg over tapet av f.eks ost og rømme, og oppførte meg som det bortskjemte ilands-barnet jeg er. Hvordan klarer folk å leve uten OST? Det går ikke an å spise taco uten RØMME!  Ja, greit. Jeg mistet litt oversikten over hva som viktig i livet i et øyeblikk der...




Men etter at den verste selvmedlidenheten gikk over, har jeg bestemt meg for å ta denne utfordringen og gjøre det beste ut av det. Og når Lillebror (en gang i fremtiden) ikke lenger blir påvirket av hva jeg spiser, blir rømmefråtsing og cappuccino med kumelk. Frem til da, blir det alternativer. Og jeg tror faktisk jeg muligens kan ha reddet julen vår med denne grøten:

 

Julegrøt uten kumelk

200gr grøtris 

5dl vann

5dl Oatly havremelk (kan også bruke soyamelk men jeg syns havre gir mer nøytral smak)

1-2dl havre/soyafløte (jeg brukte matfløte av soya)

Topping: sukker/sukrin, kanel og soft flora spesial

Fremgangsmåte: 

  • Ha ris og vann i en stor gryte. Kok opp på middelsvarme under opprøring.
  • Når vannet koker, kan du spe på med melken, litt og litt.
  • Kok under lokk på lav varme i ca 30-40 min. Rør om av og til. Jeg hadde kokeplata på laveste stilling.
  • Når grøten har kokt i 30 min kan du sjekke om risen har fått riktig konsistens. 
  • Helt på slutten av koketiden, kan du (om ønsket) tilsette 1-2 dl fløte for å få mer kremet konsistens og røre om mens dette småkoker i 3min.
  • Server  grøten med sukker/sukrin, kanel og melkefri magarin til "smørøyet."

Jeg syns den milde, søte smaken av havremelk passet perfekt i julegrøten. Både tyskeren min og Lillebror har også godkjent denne.




Riskrem

Julegrøt uten melk

Vispi kremfløte

Vaniljestang

mandler

Fremgangsmåte:

  • La grøten avkjøles i en kald skål/gryte
  • Pisk kremfløte av erstatningsfløte. Jeg brukte Vispi fra GoGreen. Skrap ut litt vaniljefrø og ha i fløten.
  • Dennne inneholder både sukker og andre ikke så kjernesunne ting, men i jula får det bare være, tenker jeg.
  • Vend kremen inn i den avkjølte grøten og server med hakkede mandler og evt. rød saus.




Ha en flott lørdag, med eller uten kumelk!

 

ps: takk til lesertips om julegrøt uten melk, som inspirerte til denne oppskriften! 

Baby led weaning: et alternativ til most babymat

Baby led weaning eller barnestyrt mattilvenning, er et alternativ til skje-mating av babyer. Vi har benyttet oss av denne metoden med våre to yngste barn, og har gode erfaringer med dette. Her er hva det går ut på:

Baby Led Weaning (BLW) betyr at man lar barnet begynne å smake på mat når de selv viser at de er klare for det, og at maten som barnet får, ikke skal være most, men kuttet i passelige biter slik at barnet kan holde dem i hånden selv. Barnet styrer altså sitt eget matinntak. For de fleste babyer vil de bli interessert i fast føde rundt 6 månedsalderen, men for noen drøyer det litt lenger før de kan plukke opp mat selv og smake på den. Hovednæringskilden vil fortsatt være morsmelk eller erstatningsmelk (som offentlig anbefalt i Norge) og overgangen til avvenning fra melk skjer gradvis i barnets eget tempo.

Tegn på at barnet er klart

De første tegnene på at Lillebror ville ha annen mat enn melk, var at han strakk seg etter maten på min tallerken da han var nesten 6 måneder gammel og smattet når han så oss spise. Da fikk han smake på bla. akurk, avocado og banan som han holdt selv i hånden. 



Kvelningsfare

Frykten for at barnet skal sette noe i halsen og kveles, er hovedgrunnen til at mange er skeptiske til BLW, men dette har vi aldri opplevd i de 2,5 årene vi har holdt på med dette. Det hender selvfølgelig at babyen brekker seg og spytter ut maten hvis noe kommer for langt bak på tunga, men dette opplevde vi også (om ikke mer) med førstemann som i hovedsak ble skjematet. Grøten havnet ofte for langt bak i svelget og måtte ut igjen, akkurat som en bananbit eller et stykke brød hos Lillejenta og Lillebror. Når dette skjer, ordner babyen opp selv med brekningsrefleksen som er mye sterkere hos små barn enn hos voksne. Maten må altså ikke havne like langt bak på deres tunge, for at de skal spytte den ut igjen. 

Retningslinjer for BLW

 

  • Barnet skal alltid sitte helt oppreist, enten på ditt fang eller i egen stol mens det spiser.
  • Man skal aldri putte noe i munnen på barnet, for dette gjør at barnet ikke har kontroll på hvor maten havner og kan sette den fast i halsen. 
  • Aldri la barnet sitte og spise uten tilsyn av en voksen
  • Druer, blåbær ol. runde små matvarer kuttes i to slik at de kan tygges bedre og ikke settes i halsen.
  • Ikke gi barnet nøtter, mat med mye salt, pass på å fjerne kjerner og frø i frukt og selvfølgelig: styr unna matvarer som ikke er anbefalte for babyer.

 

Hvordan gjør man det?

Når barnet viser at det er klart for å smake på mat, kan du la det sitte i en stol med eget matbrett på (IKEA sine babystoler er geniale til dette) og tilby et par forskjellige grønnsaker eller frukt som er kuttet i tynne, avlange biter. Det er viktig at maten er sunn og variert. Maten legges foran barnet, (helst uten tallerken, for den skjønner de ikke vitsen med..) Barnet kan da plukke opp bitene selv og sette igang med utforskingen. I starten handler det mest om å smake, ikke nødvendigvis å spise for å bli mett. Ikke forvent at barnet får i seg så voldsomt mye i starten, men etter min erfaring går det plutselig veldig fort etter 7-8mnds alderen.

Våre erfaringer med BLW

Lillejenta som lærte å spise på denne måten, fikk ikke i seg de store mengdene før hun var 9mnd, men da gikk det vanvittig raskt, og da hun var rundt året, spiste hun like mye som sine jevnaldre som ble skjematet. Da hun begynte i barnehagen noen måneder senere, var hun den eneste i sin gruppe som kunne spise selv med skje og gaffel. Hun hadde også alltid god vektøkning, og ingen farlige mineral eller vitamin-mangler.

Helt i starten fikk Lillebror gnage på ting som rå gulrot og brokkoli, (han hadde ikke tenner så ingen fare for store harde biter) i tillegg til diverse dampkokte grønnsaker, myk frukt. Vi er ingen hardnakkede BLW?ere som skyr all most mat, så vi har også gitt ham tyntflytende smoothies med frukt og grønt ved siden av maten. Noen ganger tilsetter jeg korn (kokt på forhånd) i disse, som f.eks hirse eller havre. For at han skal kunne styre spisingen av smoothie selv, kan han få det i flaske med stort hull eller tutekopp. Han får også grøt når vi spiser f.eks havregrøt, og da får han prøve seg på en klatt selv med hendene, (som han fryder seg over!) samtidig som jeg tilbyr han skjeen med grøt på. 

Etter hvert som han har lært seg å plukke opp mindre biter og har fått tenner tilbyr vi også små biter av brød med avocado, daddelmos eller banan som pålegg. Eplemos er også en slager på skiva. 




Kritikk av BLW

Det vanker mye skepsis om BLW i forhold til jernlagrene til babyer som sies å være tomme når de er seks måneder gamle. På mange sykehus i Norge blir det nå anbefalt å vente med å klemme av navlestrengen til barnet etter fødsel, fordi at det blodet som overføres til barnet etter fødselen viser seg å være viktig. Klemmer man av for fort, går barnet glipp av dyrebare saker! Venter man tre minutter med avnavling, er det til stor fordel for barnets jernlagre. Likevel skal man selvfølgelig sørge for at barnet får i seg jern når det begynner å spise fast føde.

Det vi gjør for å sørge for tilstrekkelig jerninntak er å tilby mye jernrike matvarer. Eksempler på disse kan være kikerter, kjøtt, eggeplommer, blomkål, hirse og gulrot. Tørket timiankrydder inneholder forresten vanvittig mye jern, så det kan være et lurt triks å bruke dette i maten til babyen.

BLW-tilhengere svarer på jernspørsmålet

Jernberiket grøt er det som er mest anbefalt i Norge for små babyer. BLW-tilhengere svarer at jernet som er tilsatt slike blandinger, er ikke like potent som det jernet som finnes naturlig i f.eks morsmelk eller kjøtt. Selv om morsmelken ikke inneholder mye jern, vil det tas opp i barnets blod i større grad enn via jernberiket grøt. De fleste morsmelkserstatninger er også tilsatt mye jern, så barnet vil da allerede ha en jernkilde i den melken. Sammen med utsetting av avnavling ved fødsel, morsmelk eller erstatning som hovednæring de første 12 mnd, og jernrik tilleggskost via BLW, mener de at barnet vil få tilstrekkelig jern og andre næringsstoffer som det trenger.

Blir ikke barnet sultent når det ikke får i seg så mye? har jeg blitt spurt. Jo, det er klart de blir sultne, men da får de melk hvis ikke de ikke alltid har tålmodighet til å spise selv, for så å fortsette å lære seg å tygge fast føde. De norske anbefalingene om spedbarnskost understreker at morsmelk/erstatningsmelk skal være hovednæringskilden til barnet i det første året, i avtagende grad. Food before one is just for fun, sier BLW-tilhengere gjerne, og jeg er enig. For selv om vi skje-matet vår eldste datter, var det ikke mye hun faktisk fikk i seg før hun ville det selv. Og da hun nærmet seg året, nektet hun rett og slett å spise hvis ikke hun fikk gjøre det selv, og da fikk hun plutselig mye bedre appetitt. Jeg synes BLW er et godt alternativ til skjemating for dem som ønsker å la barnet styre mattilvenningen selv, og jeg kan virkelig anbefale det. 


Kunne du tenkt deg å prøve BLW? 

Du som har prøvd: hva er dine erfaringer med denne metoden og hvordan har reaksjonene (til barnet og folk rundt dere) vært?


Kilder: 
McDonald SJ, Middleton P. Effect of timing of umbilical cord clamping of term infants on maternal and neonatal outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2008; 2: CD004074. 

Bæretøyguide og julerabatt

Det å bære barna tett inntil kroppen, har vært en løsning på mange problemer for oss. Nattevåk, tannfrembrudd, øreverk og magevondt -alt dette har vi som regel kunnet berolige med bæring. (Og pupp da. Den kan ingen bæresele toppe...) Jeg har prøvd mange forskjellige typer bæretøy, og er alltid like nysgjerrig når jeg får teste ut noe nytt. Jeg har fått spørsmål fra en del lesere om hvilken type bæretøy jeg liker best og bruker mest, og derfor har jeg slengt sammen en liten «guide» for dere som lurer på dette. **INFO: Babybjörn og Boba-selen har jeg tidligere mottatt fra sponsor, men dette innlegget er ikke sponset**


Bæresjal: 

Det finnes flere typer sjal, men hovedforskjellen på sjalene er at de enten er elastiske eller faste (vevd). 


Beklager det morske fototrynet mitt , men jeg hadde en dårlig dag...

Vevd sjal: Jeg har brukt Didymos-sjal.

Barnets stilling: Fin og ergonomisk stilling. Barnet sitter godt med bred hoftestilling, men min erfaring er at vevde sjal demper ikke mors bevegelser like godt som elastiske.

Bærekomfort: Bredt over skuldrene og gir god bærekomfort.

Brukervennlighet: Må knytes før eller med barnet i sjalet. Jeg må bruke noe mer kraft for å knyte dette stramt enn på elastisk sjal,  men det er lik fremgangsmåte som med elastisk. (se videolink på elastisk sjal).

Bruksområder: Mage og ryggbæring. Ryggbæring er litt vanskeligere enn magebæring og må øves. Jeg syns vevd sjal passer best til babyer fra 6mnd til 1,5år med de kan også benyttes fra fødselen.

Pris: Vi fikk dette brukt, men det koster rundt 1000 kr for ny Didymos.

Utseende: Stripete i forskjellige farger.

Score: 7. God bærekomfort og ergonomisk, men litt vanskeligere å knyte enn elastiske sjal. Vevd sjal gir mer støtte til barnet når de blir tyngre. Pluss for det! Didymos sjalet mitt er ganske kort, og jeg har ikke mye stoff til overs når jeg knyter det bak ryggen.  Litt stiv pris for et sjal syns jeg, derav en 7'er.

 

Elastisk sjal: Jeg har brukt Sino Looma elastisk bæresjal. 




Barnets stilling: Nyfødte bæres i froskestilling med bena inni sjalet. Etter ca. 4-5 måneder kan barnet bæres med bena ut på sidene. Barnets knær kommer godt opp, bred hoftestilling. Ergonomisk perfekt! 

Bærekomfort: Høy bærekomfort! Mange spør om ikke det er tungt å bære rett etter fødsel, men jeg synes det er mye mer behagelig å bære i sjal enn å ha babyen på armen hele dagen. Bæres vil de uansett.

Brukervennlighet: Sjalet må knytes på kroppen før man har barnet oppi. Knytingen tar litt tid å lære, men når man først har fått dreisen på dette, blir det en vanesak som tar under 1minutt å utføre! Se video med sjalknyting her.  Nyfødtbæring kan du se her. Elsker at sjalet er kjempelangt og kan brukes av folk i alle størrelser.

Bruksområder: Sjalet kan brukes fra fødselen og til barnet blir for tungt til å bæres i elastisk sjal. Mine barn har som regel begynt å bli for tunge for dette sjalet mellom 6 og 9mnd. 

Pris: Dette fikk vi i gave men nypris på Sino Looma er ca 630kr. Finnes en del brukte for halv pris på Finn.no! Andre elastiske sjal som f.eks Moby Wrap har jeg også hørt mye bra om, og det koster ca 470kr nytt.

Utseende: Modellene er for det meste helfarget. Ikke de mest spennende designene, men mange farger å velge mellom.

Score ( Fra 0-10): 9 Elastiske sjal er mitt førstevalg for baby på 0-8mnd. Dette sjalet har vi hatt i 4 år og det er vårt aller mest brukte bæretøy. Det gir god bærekomfort, perfekt støtte til barnet, mulighet for å amme i sjalet, enkelt å vaske i vaskemaskin, tørker fort etter vask, er lett og luftig om sommeren og er ikke i den dyreste prisgruppen. Dette hadde fått en tier hvis ikke det hadde vært for at jeg syns det blir tungt å bære i når babyen nærmer seg 1år. 

 

Bæreseler

Jeg har prøvd tre forskjellige bæreseler, men det finnes mange, mange flere der ute.

Baby Björn One: Den nyeste modellen til BB.

Barnets stilling: Bredere hoftestilling enn hos tidligere modeller. Lillebror sitter fint i denne, dog ikke helt like bred hoftestilling som i formsydde seler.

Bærekomfort: Jeg syns denne var veldig god å bære i. Vekten til barnet er godt fordelt med brede skulder og hoftestropper. 

Brukervennlighet: Enkel å ta på. Du trer den over hodet på deg selv, fester klipsen rundt hoftene og så løfter du babyen oppi ovenfra, for så å feste klipsene foran. Klipsene åpnes ved å trykke inn en knapp på siden. Veldig enkelt å justere stroppene mens man bærer. 

Bruksområder: Mage og ryggbæring. Kan også brukes til å bære barnet med ansiktet bort fra deg. Kan brukes fra barnet er 3,5kg til 15kg. 

Utseende: Så vidt jeg kan se, finnes denne kun i sort på de nettbutikkene jeg fant. Jeg synes den ser stilren og moderne ut.

Pris: ca 1300kr (kommer an på forhandler)

Score: 8. Veldig god bærekomfort, og mye mer ergonomisk enn de foregående modellene fra BB. Jeg er skeptisk til utover-bæring generelt, siden dette stort sett ikke anbefales av fysioterapeuter pga. dårlig sittestilling for barnet. Prisen er også litt i høyeste laget. Derfor ikke full pott selv om dette er en god og behagelig sele. BB One modellen er veldig enkel i bruk, og lett å justere stroppene mens man bærer. Selen kan brukes fra fødsel til 15kg, og man trenger ikke et ekstra innlegg til nyfødt, så liker man denne, har man et produkt man kan bruke lenge!

 

Ergo Baby: En formsydd bæresele. Vi har den i modellen Sport, som er den letteste modellen fra EB.

Barnets stilling: Fin og bred hoftestilling. God støtte til hodet med ekstra sovehette.

Bærekomfort: Brede skulderstropper og hoftestropp. Behagelig å bære både på rygg og mage.

Brukervennlighet: Selen festes med klips rundt hoftene og barnet holdes inntil kroppen før ryggdelen løftes opp og festes bak med klips. For å stramme selen drar man enkelt i skulderstroppen etter at man har tatt på selen. Denne selen trengte jeg ingen bruksanvisning til, så enkel var den å bruke!

Bruksområder: Kan brukes fra fødsel (over 3,5kg) med ekstra spedbarnsinnlegg, og opp til 4 år (20kg). Kan brukes til mage, rygg og hoftebæring. (Ikke utovervendt).

Ekstrafunksjoner: 1 lomme foran på barnets rygg, pluss sovehette.

Utseende: Finnes i mange forskjellige farger, og det finnes også enkelte modeller med mønster. Jeg synes ikke vår Sport modell er så superpen å se på, men for mannen min spiller det ingen rolle, og dette er hans favoritt av alle bæreselene.

Pris: kommer an på forhandler, men EB Sport modellen ligger på ca. 900-1000kr nypris.

Score: 10. Veldig god bærekomfort og behagelig ergonomisk stilling for barnet. Vi har brukt denne i snart tre år og er fortsatt like fornøyde med den. Kan bli noe kort over ryggen til eldre barn, og nyfødtinnlegget er litt for varmt om sommeren syns jeg, men EB Sport får pluss for prisen og jeg syns den er en god investering for dem som vil ha et slitesterkt produkt.

 

Boba 3g Classic: Vi har denne i mønsteret Soho

Barnets stilling: Veldig god og ergonomisk sittestilling for barnet. Veldig bred hoftestilling og ekstra lang ryggdel som gir god støtte til nakke. Større barn sitter også godt i denne!

Bærekomfort: Godt vatterte skulderstropper som avlaster skuldrene. Selen er laget av et mykt bomullsstoff som ikke skraper opp Lillebrors sensitive eksemhud. Suveren fordeling av vekt og enkel å justere mens man har den på.

Brukervennlighet: Selen festes med klips rundt hoften, barnet holdes med spredte ben mot bærers kropp, og selen løftes over barnets rygg og festes bak. Denne selen fester jeg på nullkommaniks!

Bruksområder: Rygg og magebæring. (Ikke utovervendt) Kan brukes fra nyfødt og opp til hele 22kg! Den har også det lengste magebeltet jeg har sett på en slik sele. (fra 64cm  til 147cm)

Utseende: Fire lekre mønstre, og fire tofargede modeller å velge mellom hos morsmelka.no. Jeg elsker vår røde modell og syns dette er den fineste av bæreselene jeg har prøvd.

Ekstrafunksjoner: Her er det en haug av smarte funksjoner. Bla, avtagbar sovehette, lomme på magebeltet, (perfekt til mobil og nøkler) knapp på skulderstropp til festing av veske og avtagbar fotstøtte for eldre barn. 

Pris: 1199kr

Score: 10. Selv om dette er en av de dyrere bæreselene, så får man mye for pengene her. Dette er den selen som har lengst ryggdel av alle de jeg har prøvd, og kan brukes helt fra fødsel og til 22kg. (ca 4-5år!) Med Boba3g Classic trenger man ikke nyfødtinnlegg, men kan justere selen med enkle grep slik at den passer alle aldere. Pluss for ekstra langt magebelte og praktiske ekstrafunksjoner. Den norske nettbutikken morsmelka.no gir i desember alle mine lesere 15% rabatt på denne selen. Koden er mammalivet3g og er gyldig tom. 21.desember. Hvis du vil vite mer om Boba, kan du se flere bilder og lese min grundige anmeldelse av den her.

Boba 4g!

Nå kommer det snart en splitter ny modell fra boba som heter boba4g. Denne har et lite avtagbart innlegg nederst i ryggdelen for nyfødte. 4g er designet for bedre ammekomfort og enda mer behagelig bæring. Frem til 21. des kan Boba4g Classic forhåndsbestilles og mammalivets lesere får 10% rabatt. Koden er mammalivet4g og gjelder tom. 21. des. Frakt er inkludert (postens servicepakke med sporing).

Mei Tai: meitai er en formsydd krysning mellom bæresele og sjal med knyting. Denne har jeg sydd selv etter et mønster jeg fant på nett.






Barnets stilling: Bred hoftestilling og god ergonomisk stilling.

Bærekomfort: Skulderstroppene på denne meitaien er noe smale. Skulle jeg sydd/kjøpt en ny, så ville jeg valgt en med bredere skulderstropper. Ellers syns jeg den er god å bære i, og egner seg godt til amming.

Bruksområder: Rygg og magebæring. (Ikke utovervendt) Denne har jeg brukt fra ca 3-4mnd til barnet er 10mnd. Da synes jeg denne modellen blir noe ubehagelig over skuldrene. Lillebror liker denne veldig godt, siden han ser mye og kan ta en arm opp av selen.

Brukervennlighet:  Meitaien knytes rundt magen i navlehøyde (med nederste del på vrangen) og barnet plasseres oppi. Barnet holdes mot bærers mage og bryst, og ryggdelen løftes over barnet. Skulderstroppene krysses bak på ryggen og knytes foran, enten under rumpa til babyen eller over ryggen. 

Utseende: Meitaier kommer i allslags mønstre og farger. Det finnes et hav av nydelige håndsydde meitaier på etsy, ebay osv.  Ofte kan man velge stoffet selv før den blir spesialsydd. Jeg sydde som sag min selv, og valgte nøytrale farger med prikkete retromønster. 

Pris: varierer enormt! Alt fra 500- 2000kr (spesialsydde fra utlandet) Så her må man rett og slett gjøre research før man kjøper, eller hoppe i det og sy en selv. Jeg er ingen erfaren sydame, men jammen klarte jeg å få til en slik etter 3-4kvelder med banning ved symaskinen og det angrer jeg ikke på. Totalt kom kostnaden for stoffet på ca 500kr. 

Score: 7. perfekt til amming og korte gåturer eller hjemmebæring, men blir fort tung over skuldrene for meg når barnet er over 10mnd. Veldig praktisk til amming og superenkel å knyte. Ingen ekstrafunksjoner eller sovehette på denne. Denne modellen får en 7'er av meg, men kunne godt scoret høyere om den hadde bredere stropper pluss hette.

Det var det! Håper noen får nytte av min bæregalskap!

Hvilke typer bæreseler/sjal har du prøvd og hva er din favoritt?


Perspektiv: Alenemamma

 

Dette intervjuet er en del av min bloggserie Perspektiv. I denne serien snakker jeg med mødre i forskjellige livssituasjoner om deres mammaliv. Her kan du lese forrige Perspektivintervju.

Line er 22 år, alenemamma til lille Kasper på 16 måneder og bor på Notodden. Jeg har intervjuet Line om hennes liv som alenemamma.

Hvor lenge har du vært alenemor til Kasper?

Jeg og pappaen til Kasper har aldri vært kjærester, så jeg har vært alenemamma fra han ble født.

Hvilke tanker hadde du om din fremtid da det ble klart at du skulle oppdra barnet uten en partner?

Min første tanke var at når jeg hadde klart å havne i situasjonen jeg plutselig var i, så skulle jeg søren meg klare å gjøre det beste ut av det og. Mange andre har klart det strålende fint før meg, så hvorfor skal ikke jeg klare meg like bra?

Jeg tror likevel ikke jeg var helt klar over hvor utfordrende det ville bli, men selv om situasjonen ikke var slik jeg hadde sett det for meg- passet egentlig det veldig godt inn i fremtidsplanene mine å bli mamma akkurat da. Jeg jobbet som ringevikar, og det året jeg gikk hjemme i permisjon hadde jeg tenkt til å bruke alle pengene jeg hadde på reise, for så å begynne å studere spesialpedagogikk som jeg gjør nå. Bortsett fra det at reiseåret mitt ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt, har det blitt som jeg håpet på. Jeg har til og med fått til tre utenlandsreiser bare i år, både med og uten Kasper!




Har barnet kontakt med far? I så fall: hvordan løser dere dette?

Kasper er hos pappaen sin annenhver helg, og gjerne et par dager ekstra om pappaen har mulighet til det, i forhold til jobb. Det tar ca. 2 timer og kjøre, så istedenfor å møtes på midten og måtte ut å kjøre hver 14 dag, kjører vi nå hele veien hver 4.uke (altså annenhver gang). For min del er dette veldig praktisk. Pappaen til Kasper bor i samme by som min familie og da sover jeg der eller hos venner som også bor der.

Før vi flyttet hit vi bor nå, var han hos far tre timer både tirsdag og torsdag, og annenhver helg. Jeg føler ikke at det er min jobb å si hvor mye Kasper skal få være med pappaen sin når han har lyst til å stille opp og være med sønnen sin, så i hovedsak er det han som bestemmer hvordan samværet skal fungere. Jeg vet at han er en trygg, ansvarsfull og god pappa - så jeg er trygg på at Kasper har det bra når han er der. 

Hvordan løser dere julekabalen? 

I år skal Kasper være der i jula, og selv om det blir litt rart så gleder jeg meg også til å kunne feire jul med familien uten å løpe etter en vilter energibunt av en ettåring hele tida.

Får du mye støtte av familie og venner?

Fra jeg fortalte folk at jeg var gravid og til nå har jeg ikke møtt en eneste negativ holdning fra venner og familie, de har støttet meg hele gjengen, hele veien - og det er jeg veldig takknemlig for.

Hvordan ser en vanlig dag ut hos dere?

Vi står opp i fem-seks tida, spiser frokost og suser rundt. Vi er i barnehagen ca. klokken 8 og så går jeg hjem igjen eller på skolen. På mandager handler jeg og pleier å gjøre husarbeid. Jeg pleier å hente han halv fire og så er det hjem og lage middag, leke litt og bade. Kveldsmat spiser vi klokka seks og så er det tannpuss og kveldsstell før Kasper legger seg mellom 18:15 og 18:45. Noen ganger sovner han ikke før halv åtte men ligger og prater med seg selv. Jeg prøver å legge meg klokken ti hver kveld så jeg får nok søvn.

Hvilke prioriteter har du i forhold til sønnen din?

Jeg prøver så godt jeg kan å prioritere tid sammen med Kasper, og etter barnehagen fram til han skal sove legger jeg for eksempel alltid fra meg mobilen. Husarbeid prøver jeg å gjøre mest av mens han er i barnehagen eller sover, og så er jeg veldig streng når det kommer til sukker. Saft, kaker og lignende får han ikke her, og hvis jeg har lyst på selv passer jeg på å ikke spise/drikke det mens han er i nærheten. I hovedsak er jeg veldig i mot tv-titting og vi hører aller mest på radio, men jeg merker at noen dager når jeg er veldig sliten så bukker jeg under og så ser vi på en film eller på NRK-super, men jeg passer på at vi i det minste sitter sammen. Nå i juletida starter vi hver morgen med en episode av "Jul i Svingen" Ellers prioriterer jeg å være ute når det er vær til det, da blir det mindre og rydde inne og jeg får mer tid til å slappe av på kveldene, og Kasper elsker å være ute!



Hvordan syns du at du blir møtt av samfunnet? -Hvilke positive og negative holdninger har du opplevd?

Dette er nesten litt vanskelig å svare på, for jeg føler ikke at jeg har møtt noen spesielt negative holdninger. Det eneste må være at mange stusset over at jeg lot Kasper sove hos pappaen sin for første gang da han var kun 4 uker gammel, og siden det har han vært der fast annenhver helg. Grunnen til at Kasper var på overnatting hos far så tidlig er at jeg ammet kun i 3 uker, og det gjorde det jo lettere for far å ha ham. Jeg sleit litt med fødselsdepresjoner og, som de fleste andre nybakte mødre, var jeg sliten. Min mening er at i noen tilfeller må man sette seg selv først, for å ha nok energi til å sette barna først.  Dette var da en god løsning for meg for å være mer opplagt når Kasper var hjemme, og så syns jeg det er veldig fint at han har mulighet til å knytte gode bånd med pappaen sin allerede fra han er liten.

De positive tilbakemeldingene handler mest om at folk syns jeg er tøff og flink som tar jobben på egenhånd, og nå også om at jeg nylig har valgt å flytte til en by hvor jeg ikke kjenner noen for å studere. Det er litt vanskelig å svare på dette også syns jeg, for i all hovedsak er de som velger å kommentere på det positive. For meg virker det som om det er blitt mer "normalt" å være aleneforsørger i dag, og derfor er det kanskje ikke like mye reaksjoner på det som det eventuelt var før?

Hva synes du er den største forskjellen på aleneforeldre og dem som har en partner å oppdra barna sammen med?

Den største forskjellen må være at man har noen å snakke med om hverdagen mens man sitter sliten i sofaen etter en lang dag, og så syns jeg det virker fint å kunne ha noen å diskutere med når det kommer opp ting man lurer på i hverdagen - Kasper var litt hjulbeint en stund og det var ikke lett å diskutere hvor ille det var/om det kom til å gå over med for eksempel mamma på telefon. Hun var jo ikke var her og kunne ikke se hvordan han gikk. Dessuten så vil jeg tro man har større mulighet til å være med på egne fritidsaktiviteter når barna sover, hvis man har en partner. Jeg har vært heldig og fått meg barnevakt 3 timer, en gang i uka, men det er også de eneste timene jeg har til å være sosial i studentsamfunnet på ettermiddag eller kveldstid.

Hva er de vanligste spørsmålene du får om det å være alenemor?

Det jeg har blitt spurt om absolutt mest er hvorfor jeg er alene, og da oftest av nysgjerrige mennesker jeg ikke kjenner så godt som er ute etter sladder. Det gjør meg ingenting, men det kan jo bli litt irriterende etterhvert.

Ellers så er det spørsmålet jeg har fått mest hvordan jeg klarer å holde det så fint og ryddig hjemme, men for min del handler akkurat det bare om prioriteringer. Jeg liker å avslutte en dag med å pusle litt med husarbeid og å ha det ryddig rundt meg. Jeg sover også på sofaseng i stua fordi vi bare har ett soverom og det er nok spesielt derfor jeg liker å rydde litt før jeg legger meg.  Hvis jeg ikke hadde likt å støvsuge annenhver dag så hadde jeg heller ikke gjort det.

Jeg har også blitt spurt om hvordan jeg klarer alt sammen - studier, husarbeid, oppdragelse og alt som følger med, men det er ikke noe jeg tenker så mye på. Må man så må man, tenker jeg - og så prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Kasper har full plass i barnehagen, og på de dagene jeg er veldig sliten går jeg hjem og legger meg nedpå litt. Jeg har bare undervisning to dager i uka.

Hva synes du er positivt og negativt ved å være aleneforelder?

Det mest positive må være at jeg ikke trenger å prioritere mellom "mann eller barn". All tida mi går med Kasper, det er "oss to" hele tiden og jeg håper at vi med det kan utvikle et veldig godt forhold ettersom han blir eldre. Pluss det at jeg kan bestemme som jeg vil og gjøre som jeg vil med tanke på oppdragelse, middag, leggetider og så videre - ingen å diskutere med.

Det vanskeligste med å være alene er kveldene hvor jeg gjerne skulle hatt noen å snakke med, og øyeblikkene som jeg gjerne skulle hatt noen å dele med akkurat der og da når de oppstår. Det blir aldri det samme å prøve å forklare en morsom situasjon på en tekstmelding, og det er ikke alltid lett å fange dem med et kamera.

 

Hva skulle du ønske at folk flest visste eller forstod om alenemødres (og alenefedres) situasjon?

Vi trenger noen å snakke med. Behovet for å prate med andre om hva Kasper gjør blir helt klart større fordi jeg ikke har noen å dele det med hjemme, og jeg håper at klassevenninne mine bærer over med meg - for det blir en del barne-snakk i pausene merker jeg. Jeg bruker også en del lenger tid på henting og levering i barnehagen og liker å prate med de ansatte der om både Kasper og ting ellers. Det er nok også fordi barnehagepersonellet på enkelte dager er de eneste andre voksne jeg møter.

Noen ganger har jeg også blitt møtt med oppgitthet fordi jeg ikke orker å være med ut en fredag eller lørdag når jeg har barnefri, men det er rett og slett fordi jeg liker å slappe av ordentlig når jeg først har muligheten til det. Det kunne jeg ønske at flere viste forståelse for. Fordi de tror at jeg helst vil være super-sosial fordi jeg har muligheten til det. Det er forsåvidt riktig det, men jeg er heller hjemme med en god middag og film enn ute på by'n.

Og helt til slutt, en ting som jeg tror de fleste kan forstå: det blir noe "offentlig" klaging også, når jeg ikke kan diskutere det jeg irriterer meg over når jeg er hjemme, og da er det deilig å få lufta hodet litt med andre innimellom..

 


 

Er du aleneforelder selv? Kjente du deg igjen i noe? Har du noe å fortelle som du skulle ønske at andre tok hensyn til eller visste om det å være aleneforelder?


Tusen takk til Line som stilte opp for intervjuet! Hvis du vil vite mer om hennes hverdag, kan du lese Lines blogg her.

***Hvis du som leser vil være med på Perspektiv, eller kjenner noen som vil fortelle om sitt mammaliv: send meg gjerne en mail! 

 


Ensomt juletre søker gaver

«Du, vet du hva? Det finnes barn som ikke får noen julegaver fordi at foreldrene ikke har råd.» Øynene til fireåringen blir trill runde og munnen former seg til en opp-ned U. Det er tydelig at det jeg sa har truffet henne. «Ja jeg vet, det er ganske trist, men vet du hva? Vi kan gjøre noe for dem. I morgen kan vi se om vi finner noen leker eller klær. Så kan vi pakke dem inn og levere dem under et stort juletre og så kommer det noen og henter gavene og gir dem til barna. Er du med på det?» Hun nikker. Smilet er tilbake. Øynene glitrer. «Kan vi lage julekort også?» spør hun med spenning i stemmen. «Klart det! Du kan skrive god jul på!»

Denne samtalen utspant seg i går kveld, og i dag har altså vi vært på et hotell i nærmeste by, og levert gaver til det store, ensomme juletreet.



Du kan også være med å glede et barn:

Samtlige Nordic Choice Hoteller i Norge samler i år inn gaver til trengende.  Nordic Choice sitt prosjekt, Ensomt juletre søker gaver, gir også 10 kroner for hver pakke til UNICEF og deres arbeid med beskyttelse av barn som er utsatt for trafficing. I tillegg finnes det andre hoteller enkelte steder som også har slengt seg med på givergleden. Pakkene merkes med alder og evt. kjønn på barnet som skal motta dem. Lever gavene innen 18. desember, så er du sikker på at de kommer frem.

Her er eksempler på noen av stedene du kan levere gaver på i din by:

Alta: Thon Hoteller City og i Bossekop

Bergen: Treet på Torgallmenningen

Kristiansand: Quality Hotel ved travparken

Larvik: Farris Bad

Molde: Quality Hotel Alexandria

Oslo: Samtlige Nordic Choice hoteller Og  Fattighuset, Grønlandsleiret 39

Stavanger: Clarion Hotel

Trondheim: Clarion Hotel & Congress

Tromsø: Samtlige Nordic Choice Hoteller

Tønsberg: Quality Hotel

Ålesund: Clarion Collection Bryggen.  Quality Hotel Waterfront

 



Og hvis du har mulighet til å glede et ensomt menneske ved å invitere dem på besøk i løpet av julen, kan du melde deg på Røde Kors sin julesentral her. Påmeldingen er anonym og du blir kontaktet av Røde Kors som setter opp besøket. De som gruer seg til å være alene i julen kan også legge inn en melding og blir da oppringt av Røde Kors når de har funnet passende gjestgivere.




 


Skal du levere pakker til ensomme juletrær eller har du funnet andre måter å hjelpe på?

Pepperkaker uten alt

Det var litt deprimerende å få beskjed om at jeg måtte holde meg unna gluten og melkeprodukter. Nå som det snart er jul hadde jeg gledet meg til litt tradisjonell (om aldri så usunn) julebakst. Men Lillebror har eksem, og det antas at melkeintoleranse og gluten kan forverre tilstanden, så jeg som ammer må rett og slett finne meg i å spise litt annerledes fremover. Jeg har aldri satt meg spesielt inn i dette med glutenfri kost før, og følte meg ganske rådvill i starten. Og melkeprodukter er jeg jo vant til å trøkke i meg massevis av hver dag! Men nød lærer naken kvinne å spinne, og google er min beste venn. 

Etter et par forsøk med varierende utfall, har jeg klekket ut en pepperkakeoppskrift som alle i familien kan spise. Kakene ble godkjent både av mann og barn, og første ladning er allerede borte!

Denne oppskriften er uten melk, uten sukker, uten egg og er glutenfri! Noen av dere etterspurte oppskriften etter at jeg postet et skrytebilde på instagram, så værsågode, Pepperkaker "uten alt":

Dette trenger du:

1 1/2dl lønnesirup/yacoon sirup

150gr margarin

2dl Sukrin Gold eller Kokosblomstsukker

1dl soya/havrefløte

1/2ts nellik

1/2ts pepper

2 1/2ts kanel

1ts ingefær

Ca 400gram Jyttemel fibra teff


INFO: Jyttemel er en meltype som er fri for gluten. Den består hovedsakelig av bokhvete, og smaken domineres dermed av dette melet. Jeg syns denne meltypen er det nærmeste man kommer "vanlig" mel mtp at man kan bruke det til alt som man ellers bruker hvetemel til. Det finnes flere typer Jyttemel, men jeg bruker mest den som heter Fibra teff siden jeg syns den smaker best.

Innhold i Jyttemel fibra teff: 

Mel av råris, bokhvete, mais, betfiber, teff, psylliumskall, potetstivelse. Fortykningsmiddel: (Johannesbrød),  (Xantangummi) og (Tarakjernemel). Kan inneholde spor av nøtter og sesam.

Næringsverdi:  

Energi 1246 kj / 298 kcal

Protein 8,7 g

Karbohydrat 61,9 g

Fett 1,7 g- hvorav mettede fettsyrer 1,3 g

Kostfiber 8,3 g

Natrium 0,01 mg

Jern 2,7 g



Fremgangsmåte:

  1. Smelt margarin på lav varme i en stor gryte og bland inn sukkererstatning og sirup. Ikke la blandingen koke.
  2. Ta blandingen av kokeplaten og rør inn fløten. Tilsett krydderet og rør godt.
  3. Sikt jyttemel og bakepulver i blandingen. Rør inn litt og litt til du får en jevn, klissete deig som går an å forme med hendene. 
  4. La deigen stå over natten i kjøleskapet.
  5. Strø jyttemel på bordet og kna deigen. Kjevle det til ca 3-4mm tykkelse. Jo tynnere deig, jo sprøere pepperkaker!
  6. Stikk ut figurer og legg dem på en stekeplate med bakepapir under. 
  7. Stekes på 160 grader i 10-12minutter til de blir gylne og litt brune i kantene. 
  8. La pepperkakene avkjøles på rist. De blir først sprøe etter ca 10-20 minutter når de har kjølnet helt. Eventuelt kan de pyntes med sukrin/kokossukker-melisglasur. Oppbevares best i metallboks i kjøleskapet. 

God appetitt!

Baker du tradisjonelt i jula eller bruker du alternative oppskrifter?
Har du noen gode tips til sukker, melk- og glutenfri bakst?

Frost



«Skal vi plukke blomster?» spør hun mens hun ser opp på meg med et smil fullt av forventning.  Jeg bøyer meg ned og tar hånden hennes. «Det er vinter lille venn. Jeg tror ikke vi finner noen blomster nå, men jeg husker godt da vi plukket dem da vi var her i sommer.» Det store smilet hennes dovner litt.




Hun sparker til en klump med frossen jord. Jeg klemmer hånden hennes mykt og stryker henne over kinnet. «På våren og sommeren blomstrer det vet du. Nå sover blomstene, men de kommer tilbake neste år». Øyenbrynene hennes synker. Hun er ikke enig. «Jo det er blomster her» mumler hun lavt mens hun skuer utover den frostdekkede engen.. «Der!»

Hun peker men jeg ser ikke det hun ser. «blomster!» roper hun og den lille hånden forsvinner ut av min.



Det knirker under skoene hennes når hun spurter mot de store trærne på den andre siden av den en gang så blomstrete engen. Jaja, det er fint med aktiv fantasi, tenker jeg, og smiler. Og så syns jeg litt synd på henne. Kanskje hun hadde gledet seg fryktelig til å plukke de blomstene som var her da vi lekte her i sommer? Jeg står der en stund og tenker på sommerdagene våre på dette stedet og den gangen de badet i sjøen selv om jeg syntes det var alt for kaldt.

Et par minutter senere roper hun på meg. Jeg tusler bortover mot henne og ser utover fjorden som har begynt å dekkes med is. Plutselig står hun foran meg med noe i hendene.

«Her mamma. Vinterblomster til deg!» 




Det var da som?

«Takk!» sier jeg. «Du fant jo blomster!» Hun gir meg strålende smil. «Jeg skal plukke flere! Vil du ha flere mamma?»

 Jeg nikker og skal til å gi henne en klem, men det rekker jeg ikke før hun iler av sted igjen, for å plukke vinterblomster.




Dropp villedende avisoverskrifter



Ikke tro på alt du leser i media! Ja, jeg er klar over den innlysende ironien i det at jeg som bloggskribent oppfordrer deg om å være kritisk til det du leser, men hei! - jeg heier på pålitelige kilder og veldokumenterte opplysninger fremfor spinnville lesertall og sånt. Jeg skal ikke nevne navn, men ?ok jo jeg skal det:  VG. 


Bildet er hentet fra VG nett, 12.11.13

12. november i år kunne vi lese på VGnett at forskere mente at fullamming til seks måneder plutselig ikke lenger var så jublende sunt, selv om det var høyst anbefalt uka før. Jo, ALLE babyer bør visst ha tilleggskost fra fire måneder «for å unngå forsinket utvikling av hjerne og nervesystem, mener eksperter» ble det sagt på VG. Samme dag tikket det inn mailer i min innboks fra forvirrede VG-lesere, og deriblant, bekymrede mødre som leser min blogg. De lurte på hva jeg tenkte om dette. Og det skal jeg si dere.

Det å fullamme utover fire måneder, kan visst gjøre barna våre syke, i følge artikkelen som har denne beskjedne tittelen: Eksperter: -«dropp fullammingen tidligere». 

Tuller dere, VG? Hva med å droppe det å vri og vrenge på fakta for å skape en leserstorm? Og kanskje roe seg på de upresise overskriftene? 

For det første: leser man artikkelen nøye, så ser man hvordan hele saken har blitt vridd så til de grader ut av sammenheng at det ikke lenger handler om den faktiske forskningen som ble foretatt. Greit at all forskning kan tolkes på ulike måter, MEN: Dette blir liksom bare nok en hysteri-artikkel om at amming er farlig, og at grøt er en livredder, uten at det finnes noe solid grunnlag for påstandene. Og det antydes ganske kraftig fra avisens side at dette gjelder ALLE spedbarn. VG gir oss dermed det inntrykket at de som har fullammet i seks måneder, akkurat som helsemyndighetene anbefaler, har gjort en gigantisk feil. Er det rart at mange mødre fikk vondt i magen av denne artikkelen?

Men dere kan slappe helt av!

Okay, la oss gå artikkelen i sømmene.

Her er hva studien egentlig handlet om:

1)Studien omfattet 100 spedbarn som ble henvist til Barneklinikken på Haukeland på grunn av nettopp enten forsinket motorisk utvikling, problemer med mating, eller begge deler. -Fra VG's artikkel.

Finn én feil. 

Studien handlet altså om en gruppe spedbarn som hadde forsinket motorisk utvikling og problemer med mating. Det ble ikke foretatt noen tester på friske spedbarn uten noen form for matingsproblemer eller forsinket motorisk utvikling. Det handlet om de som allerede hadde problemer, og de har ikke bevist hvorfor de hadde problemer. Altså kan vi neppe overføre resultatene av studien til alle babyer?

Og så fortelles det at den forsinkede utviklingen raskt kan fikses på, med en sprøyte.

2) forskerne har funnet at lave B12-verdier hos spedbarn raskt kan heves med en injeksjon med vitaminet. Det gjør at barna får bedre motorisk utvikling. -Fra VG's artikkel.

Okay, så barn som har dårlig motorisk utvikling, har gode resultater av en B-12 sprøyte. Supert! Helt topp! Men det jeg ikke klarer å koble, er at det automatisk konkluderes med at tidlig innføring av fast føde også vil kunne fikse disse problemene. Testet de denne teorien?

Nei.


VG har altså klart å ta en studie som IKKE testet effekten av tidlig introduksjon av fast føde, men som så på effekten av injeksjoner hos barn med dårlig motorisk utvikling, for så å gjøre saken om til at vi bør droppe fullammingen. Beklager VG. Jeg er hverken overbevist eller skremt. 

Men det er ikke bare journalistikken i denne artikkelen som får meg til å riste på hodet, for selve studien kan man jo også stille et par spørsmål ved:

-dette er den første studien av sitt slag som viser slike resultater. Én rapport med 100 barn altså. Første av sitt slag, ever!

-Studien tok for seg barn som hadde en snittalder på fire måneder. Sitat fra en av forskerne på studien: «Vi observerte at en del av barna hadde en forsinket motorisk utvikling, de var senere ute med å snu seg og sitte alene.»  

-I gruppen som fikk en sprøyte med vitamin B12, var det vesentlig bedring i motorisk utvikling allerede etter én måned.

 

Aha? Babyer med en snittalder på 4mnd klarte ikke å sitte selv? -Skandale! Og hva sa du? De ble flinkere til å røre på seg i løpet av en måned? -Gi meg det vidundermiddelet!

Okay, helt alvorlig: -Det er vel ikke så overraskende at babyer ikke kan sitte når de er rundt 4 måneder, og at de utvikler seg en god del i løpet én måned?
Greit, jeg spekulerer videre: de fleste av oss foreldre kan garantert bekrefte at det ikke er mange babyer som sitter helt alene uten støtte før de er over 6mnd gamle. Mine barn har ikke klart det før de var ÅTTE måneder -fy skam! Men likevel har både barneleger og helsesøstre vært strålende fornøyde med dem på alle undersøkelser, og har fortalt oss at de har en flott, normal utvikling. Det samme står det i alle bøkene, heftene og på infosidene til helsemyndighetene. Det er mulig at det var noe vital informasjon som gikk tapt i dette intervjuet, og at det er derfor akkurat disse punktene ikke henger på greip, men slik det blir fremstilt på VG, høres det jo slik ut: kan ikke babyene sitte før de er 6mnd har forsinket utvikling. Og det vet vi jo til og med bestemora di at ikke stemmer.

Videre i artikkelen kan vi lese dette: «En viktig årsak til at WHO anbefaler fullamming i 6 måneder, handler om lavere infeksjonsrisiko, som er spesielt viktig i U-land.» 

..og så må jeg pirke litt...

Fra WHO's nettsider: 

WHO and UNICEF recommend:

-exclusive breastfeeding for the first six months of life; and

-the introduction of nutritionally-adequate and safe complementary (solid) foods at six months together with continued breastfeeding up to two years of age or beyond.

Og videre sier WHO:

Exclusive breastfeeding for six months has many benefits for the infant and mother. Chief among these is protection against gastrointestinal infections which is observed not only in developing but also industrialized countries.

Anbefalingene om fullamming gjelder altså ikke bare for mødre i U-land. Infeksjonsirsikoen eksisterer i aller høyeste grad, også her til lands, og da spesielt med tanke på sykehusbakterier.

Det at VG hopper fra denne studien til en såpass skremmende og dårlig begrunnet konklusjon, gjør meg mektig lei. Men de har i allefall tatt med litt kritikk av studien, (én hel setning!) helt på slutten av artikkelen:

Helsedirektoratet er uenig med forskerne på Haukeland i at B12-studien er et godt argument for å endre den norske anbefalingen om fullamming fra seks til fire måneder. 

Sier du det ja?

Og hvis det fortsatt skulle være noen tvil blant norske mødre om hvorvidt fullamming (av normalt utviklede barn) fortsatt er trygt, så kom denne informasjonen fra Helsedirektoratet ca. en uke etter den skrekkelige VG-artikkelen:

«Fra tid til annen kommer det studier som stiller spørsmål ved anbefalingen, for eksempel relatert til vitamin B12. Enkeltstudier gir imidlertid ikke grunnlag for å endre anbefalinger, da disse må baseres på gjennomgang av alle studier. Det finnes foreløpig ikke studier som viser hva som er optimal vitamin B12-status hos friske spedbarn. I studien fra Bergen som nylig ble referert i media, gis syke barn en injeksjon/(sprøyte) med vitamin B12, mens tidspunkt for start med fast føde ikke er undersøkt. Resultatene kan derfor ikke brukes til å si noe om tidspunkt for introduksjon av tilleggskost til friske spedbarn.»

Jeg tror vi setter punktum der.


Lar du deg påvirke av avisoppslag om amming eller annen spedbarnsernæring?

Leste du artikkelen i VG? Hvilke tanker gjorde du deg om den? 

Hvilke kilder til informasjon om spedbarnsernæring stoler du på?



 

Første: Kontrollert Kaos

System, det har vi ikke.

I allefall ikke i forhold til hva facebook forteller meg. Julekortene er sendt ut for lengst, pakkene ligger ferdig til levering, og alle julens selskap er nøye planlagt med hjemmelagede bordkort og handlelistene er selvfølgelig klargjort. 

Dæven!

Før lot jeg dette stresse meg, disse statusoppdateringene fra folk med system. Skikkelig system. Nå som jeg har tre barn som holder meg rimelig opptatt med bleieskift, søskenkrangler, kosestunder og andre mamma-aktiviteter, lar jeg meg heller imponere og gleder meg på deres vegne. Det finnes til og med dem som har full kontroll på hele juleplanen, tidlig i september, uansett om de har både tro og tre barn. Jøss, så greit det må være å ha alt på plass, tenker jeg mens jeg skuler bort på de tomme kakeboksene øverst i kjøkkenhylla. Kanskje man skulle bake litt? Eller kanskje vente noen dager og heller sette på en eller annen sinnsykt julete film i stedet?

Her blir det nok kontrollert kaos, og tradisjonen tro blir sannsynligvis ikke siste hånd på verket lagt før etter solnedgang på lille juleaften.

Men vi koser oss. Vi har latt barna stå for det meste av pyntingen (og laging av den), og selv om jeg i utgangspunktet grøsser av synet av dorullnisser og bommullsnø, så er det ikke så ille når jeg ser barna stråle av stolt over det de har fått til. Gjennomført og minimalistisk julepynt blir en fjern drøm. Limklyser under foten og glitter i nesa er livet vårt nå. Og det er egentlig ganske fint.




Kanskje det blir litt feil å femstille det såpass idyllisk, for jo ikke akkurat lettvint å la barna få fritt spillerom med saks og papir, for så å la dem bestemme hvordan det skal se ut hos oss i julen. Det blir jo litt mye rot. Og mens vi springer etter dem og forsøker å redde lyskjeder, julekuler og papirengler fra den sikre død, så flyter det litt andre steder i huset...

 




Men sånn har det alltid vært hos oss. Spontanitet, kaos, liv og røre. Julekortene er jo laget, (i hvert fall halvparten av dem) og stua er pyntet, men ellers så tar vi dagene som de kommer, og satser på at de fleste av våre kjente og kjære ikke har noe imot det å få en personlig ekspresslevering av kort og gaver, akkurat tidsnok.



En herlig første i advent til alle sammen, og takk for fantastisk engasjerende innspill, tilbakemeldinger og debatt i november! 




Hvordan har din start på desember vært? Tar barna del i forberedelsene?
Har du full kontroll på julen, eller tar du ting på sparket?