mammalivetiform

Hvordan komme igang med trening -du har tid!

«Du har tid til å trene!  Bare lag deg tid!» sier ofte unge og superspreke personlige trenere UTEN barn. Oj så motiverende å se folk med sprettrumper av stål og null unger å ta hensyn til. 
«Alle har tid til å prioritere seg selv».  Ja det er lett for dem å si. De har kanskje ikke barn og så jobber de gjerne utelukkende med trening i tillegg. De oppholder seg gjerne på et treningsstudio HELE dagen, så det er klart de finner litt tid til å trene i mellom selfies og proteinshaker. For mange av oss er denne typen livsstil helt uoppnåelig, og vi gjør oss bare en bjørnetjeneste om vi sammneligner oss med disse typene. 

Dette innlegget er et gjesteinnlegg fra Hilde Palm som er utdannet i folkehelse og idrett. Hilde vil titte innom bloggen av og til fremover, for å gi oss realistiske og konkrete tips om hvordan vi kan få en mer aktiv livsstil og bedre helse.

Det er enkelt å trene i et par timer daglig, når man ikke må ta hensyn til barnehage, skole, leggetider, middagslaging, familietid, lekser og den evinnelige slitne kroppen som så gjerne skulle vært litt strammere, hatt litt bedre kondis, vært litt større her eller litt mindre der. 
Okay, så kan ikke alle leve som instagramtreningsguruer. Ikke alle kan dedikere digre blokker med tid til kompliserte treningsprogrammer.
Men, de aller fleste av oss kan være aktive.




Den vanskeligste kneika å komme seg over er stadiet der man går fra å ha viet all sin tid til det viktigste man har, nemlig barna sine, og det å komme i gang med REGELMESSIG trening og mosjon. 
For det handler ikke om hvor lenge om gangen, men hvor regelmessig man trener. 


Begynn med små mål og bygg på!

Det beste rådet jeg kan gi deg er: begynn i det små. Den vanligste feilen de fleste av oss gjør når det gjelder ambisjoner om å bli spreke, er det å sette altfor høye mål helt i begynnelsen. 


Mange kommer til meg og sier «jeg har ikke trent på mange år, men nå skal jeg begynne på treningsstudio 3 ganger i uka!»    Ja det er jo knallbra. Det blir sikkert helt topp, den ene uka du får dét til. 
Høres det kjent ut?  Man begynner så friskt og med nytt mot. Dag 1 går fint! Dag 2: nuvel, du hadde noe annet å ordne, og faktisk så jobbet mannen overtid. Dag 3: nei dette går ikke.  Nå er det foreldremøte og du er jo faktisk temmelig trøtt etter jobb.   Vi begynner neste uke heller. Neste uke gjentar seg i samme mønster. Man gir opp tenker «jeg har faktisk ikke tid» for så å la sine planer om et sprekere liv havarere. 

Men vet du hva? Du trenger ikke så mye tid!
Du har tid nok. Det vet jeg ALT om!   Jeg har en mann som har reist i Nordsjøen og verden rundt i oljerelatert arbeid og jeg har 2 barn født med 13 mnd mellomrom. Men jeg har klart å finne tid til å ta vare på det viktigste av alt: helsen min. Og det er enklere enn mange tror. Du trenger ikke å leve som en instagram-helseguru for å være sunn og sprek.

Ikke tenk så komplisert!   


Trenger du å gå på treningsstudio i det hele tatt hvis dette blir for vanskelig å rekke?   Hvis dette med treningsstudio er viktig for deg, så begynn med et mål om å gå én gang i uka.   Klarer du en time før jobb?  Akkurat det kan være hardt i starten, men når det blir en rutine så blir det en start på uka som du ikke vil droppe.
Det å levere på skole og barnehage kan som regel byttes på hvis dere er to voksne i husholdningen. Men hvis dette allikevel ikke er mulig så passer kanskje en kveld eller ettermiddag rett etter jobb? Hva med helgen? Er det 30-60 minutter til overs et sted på lørdag eller søndag? De minuttene fortjener du, og de gir en diger uttelling for helsa. 
 

hilde Palm trening
Følg Hilde på instagram @hildepalm


 


Hvor mye må jeg trene for at det skal gi helsegevinst?


20 minutter om dagen i gjennomsnitt er nok! Det kan være i en økt, eller to små økter på 10 minutter. 
Anbefalingene om fysisk aktivitet for voksne er 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Voksne og eldre anbefales i tillegg øvelser som fører til økt muskelstyrke to eller flere dager i uken. (Helsedirektoratet).


Det er fullt mulig å trene hjemme også og få resultater.

 

Igjen: begynn i det små! 10 minutter morgen og kveld, eller mens minsten sover lur? Er man alene med barna fast, eller over en periode, så gjør man det beste ut av situasjonen. Gå turer med barna, ha danseparty med dem, med høy musikk og morsomme dansemooves. Ti minutter, to ganger om dagen er så uendelig mye bedre for helse og humør enn ingenting! 






 


Hva synes du er det vanskeligste med å komme igang med trening? 


Still gjerne spørsmål til Hilde i kommentarfeltet.
Følg med for neste innlegg med Hilde, spekkfullt av praktiske tips: «Hjemmetreningsprogram som gir resultater»
Følg Hilde på instagram
 


 

Mammalivet i Form: Belønning



Det kan fort bli kjedelig å være så innmari sunn og sprek hele tiden. Det å holde på de gode vanene er kanskje den største utfordringen når man forsøker å leve sunt og aktivt, men hva gjør man når man har kommet over den kneika, og vanene har blitt så innarbeidet at det nesten blir kjedelig?

Jeg begynner fort å kjede meg hvis rutinene blir for forutsigbare. Dette gjelder i livet generelt men spesielt med tanke på trening og kosthold. I starten av MiF-prosjektet var det jo så spennende og motiverende. Jeg skulle få bedre kondis, stramme opp og få en sunnere kropp -hurra! Det var jo på en måte en belønning i seg selv da jeg merket at jøss, jeg orker mer, har mer overskudd og at jeg passer inn i de gamle klærne mine. Det er jo kjempestas, men så blir man vant til at det er sånn. Det blir normalt og forutsigbart, og motivasjonen min halter. 

Jeg kjenner mange som belønner seg selv for trenings-strevet og sunt kosthold ved å kose seg med usunn mat. Dette gjør jeg også innimellom, men dessverre for meg, så blir jeg fort veldig syk av sukker, mel og usunt fett. (Mer om dette i et senere MiF-innlegg) Noen av dere så kanskje bildet på instagram av den digre burgeren jeg spiste i siste uke? MY God så godt, men dæven så syk jeg ble dagen derpå. Og hele uka egentlig. Dette skjer stort sett alltid når jeg skeier skikkelig ut, så jeg må nøye meg med lavkarbo-etterligninger av slik mat. Jeg syns ikke det er noe galt i å drite i alle regler og bare spise akkurat det man vil innimellom, men for meg så blir det litt som om jeg skulle belønnet meg selv for å ha vasket huset med det å dumpe et lass med gjørme i stua. Et skritt frem, og ti skritt tilbake. Så nei, de utskeielsene er ikke nok veien til motivasjon for meg.

Så hva gjør man da for å belønne og motivere seg selv? 

Treningstøy, treningsutstyr og  spesialmatvarer som koster litt mer, har blitt mine «gulrøtter.» Etter over to måneder med regelmessig trening og godt kosthold, ble det kjøpt inn en stk deilig treningsoutfit! Det at tøyet var på TILBUD dempet heller ikke akkurat begeistringen. Fy søren så deilig det er å gjøre et kupp! (Miljøskadet av tysk ektemann??) 



Etter at jeg fikk meg ordentlig treningstøy som sitter godt og er deilig å bevege seg i, har jeg fått et nytt puff av motivasjon. Men jeg planlegger allerede neste «gulrot», fordi at jeg kjenner meg selv, og snart vil det være like lite fristende å rive seg opp av sofaen hvis ikke jeg har litt ekstra grunn til å lette på rumpa. Så jeg tenker å belønne meg selv med litt treningsutstyr som frivekter eller ny yogamatte i neste måned. Og sukkerfri godis, lavkarboingredienser til julebakst og slikt skal handles inn som en ekstra belønning for at jeg har stått på. Etter nyttår skal jeg gi meg selv et medlemskap på treningssenter slik at jeg kan begynne å løfte litt igjen, og til våren blir det kanskje nye joggesko? 


Hvordan belønner du deg selv for din innsats når det kommer til trening og kosthold ? Jeg tar gjerne imot tips!

Mammalivet i Form: Tilbakeslag

Det kan være en utfordring å leve sunt og aktivt, har jeg fått kjenne. Nå er det en god stund siden jeg har postet et Mammalivet i form-innlegg, og grunnen til det er at jeg har hatt en form for tilbakeslag. Eller, ikke «en form for tilbakeslag», (vær ærlig Jona..) greit, jeg har hatt en skikkelig nedtur! De siste to ukene har jeg vært skikkelig syk, og to uker før det har jeg merket på kroppen at jeg har overdrevet treningen. Tilbakeslag opplever jo nesten alle fra en tid til annen, så da tenkte jeg at vi kunne snakke om det i dag.

Målene mine var blant annet at jeg skal være mer aktiv (helst 3 treningsøkter pr uke eller mer), spise sunt og tilpasset min kropp (hovedsakelig lavkarbo), huske kosttilskuddene mine, og gjøre trening til en del av hverdagen. Mammalivet i form, skal være en livsstilsendring/justering, og ingen «quick fix». Men for meg er det vanskelig å begrense meg når det kommer til ting jeg syns er gøy. Jeg gjorde alt, og alt for mye i starten!

Det som skjedde, var at jeg rett og slett har tatt for hardt i, i forhold til hvor dårlig formen faktisk var. Jeg hadde det kjempegøy de første 4-5ukene, og trente mye og relativt hardt. Men så sa kroppen ifra. Jeg merket veldig godt at jeg sliter med lavt blodtrykk og at jeg har lave (les: ikke eksisterende) jernlagre. Hardtrening for en dårlig trent kropp, kombinert med mye stress i forbindelse med arbeidssituasjonen til meg og mannen, var ingen oppskrift på suksess. Kroppen ble slapp, jeg fikk smerter, nesten daglig hodepine og var så sliten at jeg helst ville sove lenge før barneTV-tid. Kostholdet har jeg heldigvis klart å holde ganske greit, selv om det sikkert har mest med det å gjøre at jeg rett og slett blir gørrsyk hvis jeg skeier ut for mye. En «juksedag» i uka er nok til at jeg føler jeg kan unne meg nesten hva som helst, og jeg sliter heldigvis ikke med godterisug eller slikt. Det må vi huske: det må ikke være alt eller ingenting!

Men den kroppen altså. Jeg må rett og slett lære meg å ta ting i riktig tempo! Jeg VIL være i toppform, men jeg ER ikke det. (Enda) Så her er mine planer for de neste ukene:

-Trene minst tre ganger i uken (Maksimalt fire ganger seriøst!) med moderat intensitet. (Du trener ikke til OL, Jona!)

-Ikke tenke for mye på langsiktige mål som det å kunne løpe langt eller løfte tungt. Jeg skal komme dit en dag, men det er helt OK om det blir lenge til! -Fokusere på her og nå, og det å være aktiv (ikke verdensmester) i hverdagen. Bygge opp gode, holdbare (ikke totimersøkter med sinnssyk puls altså, Jona) rutiner for turgåing, pilatesøkter og yoga.

-Maks 45min økter med lav-moderat intensitet eller kortere økter (15-20min) med moderat-høy intensitet.

 -Lytte til kroppen når jeg trenger en hviledag (selv om det blir tre-fire i uken!) eller heller ta meg en rolig gåtur enn en hard økt når kroppen ikke vil piskes!

Jeg liker ikke de «fitspo» sitatene som hinter til at vi skal «vinne» over kroppen vår og «drepe» musklene våre. Herreguri, rolig med æplan! vi skal ikke drepe noe som helst! Vær snill med kroppen, vi er ikke bodybuildere hele gjengen.

Og så må jeg nesten få det frem, så vi ikke blir helt deppa her: Jeg har merket fremgang også. Det har dukket opp muskler som jeg ikke har merket eller sett på lenge, jeg har begynt å tørre å skvise meg inn i før-gravid klærne igjen, jeg merker at jeg ikke sliter like mye med handleposene og det svir ikke lenger i låra når jeg går opp trappene. *skryte skryte skryte* Jante-lovers: sorry men jeg er ikke flau i det hele tatt. DIGG å tør å snakke om at jeg klarer noe. Try it yourself!


Sikkert mest "DrassePåTreUnger-muskler" men jeg liker å tro at det også har kommet litt "ResultatAvTrening-muskler". 

Jeg venter fortsatt på at kondisen skal komme seg, men jeg sier meg meget fornøyd med fremgangen, og tar tilbakeslaget som en påminnelse fra kroppen min om å være realistisk. Tre graviditeter på mindre enn fire år 'ække bare bare vettu...

Nå fyller Lillebror snart 8mnd og jeg satser på at jeg vil ha mulighet til å trene litt mer utenfor hjemmet, kanskje på treningssenter etter hvert. Der må jeg nok også holde meg GODT i ørene og være ærlig med den som lager styrkeprogram til meg om at jeg skal begynne på bånn og jobbe meg sakte men sikkert oppover. Det er sunt å være realist har jeg lært!




Jeg er så nysgjerrig på hvordan det går med dere andre. Jeg følger mange av dere på instagram og er så utrolig IMPONERT over hvor flinke dere er til å være regelmessig aktive! Snart 100 bilder har blitt tagget med #mammalivetiform og det er bare å fortsette. Instagrammere: @christinelystrup,@piaelisegoul, @frkheggen, @mariemarieflyfly og co jeg instastalker dere og heier som bare det fra kulissene bare så dere vet det! (Kan jeg få lov til å reposte et par av bildene deres på insta'en min kanskje?) Jeg skal bli flinkere til å slenge ut bilder når jeg er i action, selv om det ikke alltid er like grasiøst. Stå på folkens, jeg kommer (rolig joggende) etter! 




 

Hvordan går det med dere andre som er/var med?

Har du hatt noen nedturer, eller er du flinkere enn meg til å lytte til kroppen? Hva er dine faste rutiner?

Mammalivet i Form Uke 3: Ikke fortell meg hvordan jeg skal se ut


 

Joggeskoene mine er arvet, jeg trener i tights som jeg kjøpte for 5 år siden for en hundrelapp og jeg har ikke råd til å kjøpe løpeshorts i alle regnbuens farger. Jeg har to plagg som kan kalles treningstøy, men helt ærlig så passer de ikke helt etter svangerskapet. Sammenlignet med de glamorøse fitness-og sportydamene som det vrimler av i media, på blogger og instagram, så hender det at jeg føler meg som en dårlig etterligning av disse superfreshe menneskene. Disse som flyter en meter over bakken i superfint treningstøy av nyeste sort, som planlegger treningsukene i lang tid på forhånd, som tilsynelatende har full kontroll på kostholdet og kan løpe flere mil uten problemer. Disse som har så stramme kropper med så mye muskler at de ser ut som marmorstatuer av greske gudinner. Dem ja. Hurra for dem og deres helse altså! Jeg beundrer dem! Men noen ganger er det noe herk for en lettpåvirkelig sjel å se slikt.

 


 


Et av disse øyeblikkene hadde jeg etter forrige ukes løpetur. Jeg løp langs landeveien med et smil om munnen, for det gikk jo kjempefint og jeg hadde det så gøy...de første fem minuttene. Men så begynte det å bli vanskelig. Er jeg virkelig SÅ dårlig til å løpe? Samtidig begynte jeg å tenke over hvor utrolig shabby jeg måtte se ut i det slitte tøyet og de gamle joggeskoene. Jeg kjente motivasjonen synke, og da jeg var halvveis på løpeturen, måtte jeg ta en pause ved havet. Der hadde jeg en indre pep-talk med meg selv som går noe ala dette: 

Du er ikke "de andre". Dette er din reise, og du må begynne der du er nå. Hvordan du ser ut mens du trener, det slitte tøyet, hva andre menneskers resultater og seiere er tar INGENTING vekk fra det du presterer. Gjør det du kan, for ALT teller!

Ja jeg vet det er tullete å sammenligne seg selv med andre, og treningstøyet har jo ingenting å si for hvor mye en kan oppnå. Men jeg bare et menneske og har mine svake øyeblikk hvor jeg blir revet med av "fitspo"-bilder, glitteret og kommersialismen av sunn livsstil som florerer der ute. Av og til er det fint med instagram og blogger med trenings og kostholds-tema for å la seg inspirere, men jeg syns ofte det blir for mye fokus i feil retning. For meg kan det bli for mange bilder av perfekt skulpturerte kropper og folk som har skapet stablet fullt av det dyreste treningstøyet i alle farger og modeller. Var det ikke sunnhet det handlet om? Eller var det om å gjøre å ha flest løpesko og treningsoutfits? Perfekte lår og rumpe -Eller en velfungerende og sterk kropp? Det er fort gjort for tankene å spore av. Det er helt ok å investere i praktisk treningstøy, for all del, men syns dere ikke det fokuset på det ytre tar litt av noen ganger? Jeg lurer på hva dagens ungdommer tenker om dette. Jeg håper ikke det er gutter og jenter som sitter der hjemme og ikke tør å gå på treningssenteret fordi at de ikke har de nyeste nike-skoa eller den dyreste tightsen...

Problemet med Fitspo

"Abs are made in the kitchen" er et slagord som dere kanskje har sett rundtforbi på nett? Det finnes fult av dem. "You can't have a million dollar body if you eat from the dollar menu" osv. Det menes kanskje at man må spise sunt for å få en sunn kropp og det er jeg med på, men problemet jeg har med disse fitspo-sitatene, er at de nesten alltid er klistret på et bilde av en standard type perfekt muskuløs kropp som bare har noen skarve gram fett under huden. I tillegg så handler de fleste av slagordene om hvordan vi bør se ut.
 Jeg tror de aller fleste vil bli skuffet hvis de trener utelukkende for å få denne perfekte kroppen som blinker mot oss på alle kanalaer. "Strong is the new Skinny" -sier dem. Det er jo på en måte positivt. Det er sikkert sunnere å ha muslker enn å være et utsultet beinrangel, men kan vi vær så snill slutte å fortelle hverandre hvordan vi skal se ut?! Det finnes ikke en idealkropp -få det inn!

Selvfølgelig syns jeg det er stas hvis jeg både føler meg, OG ser sterk ut, men det er ikke alfa og omega å bli som de vaskebrettdamene. Jeg vil bare bli den sunneste versjonen av meg selv -uansett hvordan den måtte se ut.  Så her er mammalivets tilpassede fitspo-sitat til dere. Helt uten kroppspress og med valkete mage på bakgrunnsbildet:



You're welcome

 Jeg jobber med meg selv og innflytelsen alt det ytre har på meg, og forsøker å begrense tiden jeg bruker på slike nettsider. Jeg forsøker å holde skikk på tankemønstrene og fokusere på å jobbe med formen min, og jeg feirer hver eneste (om enn så beskjedne) lille seier. 
Så SO WHAT om jeg ikke har eller noen gang vil få den sixpackmagen,  og so what om jeg ikke ser så fantabolous ut i de slitte tightsene mine. -Jeg føler meg smashing og høy på endorfiner etterpå uansett. Jeg blir gladere, friskere og legger sikkert til en del år på livet mitt av å trene. DET er hva jeg håper jeg kan holde som mantra fremover, og det er det jeg vil at mine barn skal lære av meg.

Så mens alt dette har surret oppe i hodet mitt den siste uken, har jeg begynt å merke endringer i formen.
Slik har uke 3 sett ut hos meg:

Fremgang:
Som dere ser fikk jeg ikke presset inn like mange timer med aktivitet som jeg gjorde den første og andre uka. Men jeg har trent mer enn tre ganger, (som var målet) og hvis jeg ser på den lyse siden, så merker jeg at jeg holder ut lenger for hver treningsøkt og det er kanskje like bra som flere timer med lavere intensitet? Jeg kan presse meg selv lenger nå, og det merkes: jeg har vært støl hele uka. Dette må jo bety at formen sakte men sikkert blir bedre, og det er så utrolig deilig å kjenne at det SKJER noe!


I tillegg til at jeg har hatt lengre økter, har jeg også tatt noen yogaøvelser her og der spredt utover dagene. Jeg merker at det blir lettere og lettere å få til stillingene jeg har øvd mest på. Det ser langt ifra perfekt ut, men jeg ramler i hvertfall sjeldnere...
Treningspartnere!
Annet nytt fra siste uke er det at mannen min har blitt interessert i pilates! Vi har allerede hatt et par økter sammen om kveldene og jeg håper vil kan få det inn som rutine et par ganger i uka. Ingenting er bedre for min motivasjon enn en treningsmakker! 

Løping
Det ble med den ene løpeturen forrige uke. Kroppen var helt gåen i flere dager etterpå. Jeg må nok innse at slk løpeformen er akkurat nå, så hadde jeg tapt mot en 80-åring med rullator i 2kilometersløp. Jeg må senke forventningene, og passe meg så ikke jeg presser kroppen for hardt når jeg løper. Neste sommer håper jeg å kunne løpe forholdsvis langt uten å måtte klamre meg til en lyktestolpe og gispe som om jeg har gjeller i stedenfor lunger når jeg har løpt i 10 minutter. 

Mål 
Uke fire håper jeg at jeg får inn 3-4 økter pilates eller yoga og 1-2 rolige joggeturer, men jeg vet at det alltid kan bli annerledes. Så lenge jeg får blodet til å pumpe og muslkene til å jobbe så er jeg fornøyd! Neste Mammalivet i Form-oppdatering kommer allerede mandag, selv om jeg var litt sent ute denne gangen. 
Ser dere det jeg ser? Kneet kommer høyere denne uken hurra!


Teknisk arbeid
Det jobbes fortsatt med designendringer og slikt på bloggen, og jeg hadde håpet at det skulle være ferdig nå men det drøyer visst en stund til. Men jeg har i hvertfall fått grønt lys for å blogge igjen selv om ikke det nye er på plass enda. Så I'm back -og håper dere fortsatt er med meg både her og på instagram! Tusen takk for alle de motiverende bildene dere legger ut! Fortsett å hashtagge bildene deres med #mammalivetiform slik at jeg og resten at teamet kan se dere i action og bli inspirert!

Fin treningsuke til alle sammen!

__________________________________________

Hva syns du om fokuset på det ytre mtp trening? 

Blir du motivert eller nedfor av fitspo? Hvordan har din treningsuke vært -merker du endringer i formen?









Mammalivet i Form: Uke 2 Forventning vs Realitet


Uke to av #Mammalivetiform er over og jeg har kommet over den opprinnelige treningsfobien som holdt meg tilbake i lang tid etter fødselen. Jeg var redd for å føle at jeg ikke fikk til noe med denne kroppen som hadde vært igjennom tre tette svangerskap. Hva om jeg ikke klarer å løpe like fort som før, eller løfte like tungt? Hva kommer jeg til å føle da, tenkte jeg. Men ved å starte i det små, og glede meg over hver lille forbedring, så har treningsgleden begynt å stige for hver gang jeg får skvist inn en økt. Greit, jeg får ikke til like mye som jeg gjorde før. Ikke i nærheten engang. Men jeg gir meg ikke, og det er jeg stolt av!


Jeg har kun trent hjemme eller gått tur, og ikke på treningssenter. Om ikke så lenge til vil jeg nok trå opp på treningssenteret igjen, men for nå så er det mye mer praktisk å trene hjemme i stua med Lillebror på gulvet ved siden av meg. Dessuten så er det praktisk når jeg ikke kan skylde på den dørstokkmila lenger -for treningen skjer jo hjemme uansett!

Slik har treningsuka mi sett ut:


Fem timer aktivitet! Her slår jeg min egen rekord for andre uka på rad! Jada, bare le av meg, jeg vet det er litt morsomt, men dette er en radikal endring av aktivitetsnivået i mitt liv.
Fem timer er en enorm forbedring!
Det var såpass ille før ja? 
Jepp. Såpass.
Mye av "treningstiden" har jo gått til turgåing og det er jo topp, men jeg planlegger å bytte ut litt av den tiden med løping etterhvert. Løping var jo noe som jeg pleide å elske...den gangen jeg var god til det. 
Det er noen av dere som har spurt meg hvordan jeg trener pilates, så det vil jeg gjerne dele med dere. Jeg bruker faktisk Youtube! Nærmere bestemt "POP Pilates" med amerikanske Cassey som driver bloggen Blogilates. Cassey er en pilatesinstruktør som har et sprudlende humør og masse supre (helt gratis!) treningsvidoer ute på Youtube. Videoene er på 5-30 minutter og tar for seg muskelgruppe for muskelgruppe. 

Jeg pleier å slenge meg på treningsmatta og velge meg en video på 10 eller 20 minutter -alt etter hvor mye tid jeg har på meg før neste bleieskift/amming/middagslaging eller hva enn det er. Ofte blir det til at jeg rekker både en og to videoer, og da kjenner jeg det dagen etter! Jeg anbefaler dere virkelig å ta en titt på POP Pilates. Dette er dama som fikk meg i form etter forrige graviditet, så jeg vender trofast tilbake til henne denne gangen også!

Den siste uken har jeg begynt på min personlige yogautfordring. Jeg har lyst til å bli mer fleksibel i kroppen, flinkere til å holde balansen og puste riktig. Sånn sett er jo yoga midt i blinken, men akkurat nå føles det som det vil ta ÅR før jeg klarer å få til en ordentlig yogastilling uten å se ut som jeg skal til å drite på meg...

FORVENTNING:

Bilde fra fitsugar.com: Åh så grasiøs jeg kommer til å bli!

(DEN BRUTALE) REALITETEN:
Litt bedre? Nah. Men Practice makes perfect. -eller kanskje bare litt bedre? Jeg satser på litt bedre.
Fortsett å tagge bildene deres på insta med #mammalivetiform -jeg følger med og blir supermotivert hver gang jeg ser et nytt treningsbilde poppe opp! Så utrolig flinke dere er! Dere har faktisk fått meg opp av sofaen mange ganger denne uka så TUSEN takk for det!
Den neste treningsuken skal altså bestå av pilates, styrketrening, mer yoga og forhåpentligvis mer løping. Jeg skal faktisk driste meg til å snøre på meg løpeskoa akkurat nå, og se frykten i øynene. Løpeformen er nok fullstendig fraværende, men et sted må jeg bare begynne. Jeg prøver å tenke på hvor jeg kan være om noen måneder i steden for hvor begrenset formen er akkurat nå. Det kan jo bare gå oppover -ikke vel?

Wish me luck!

_______________________________________________________

Hvordan har din treningsuke sett ut? 
Hva er du mest stolt av denne uka?

Jeg har valker

Ja, jeg har valker. Jeg har runde former, mammamage, armer som er litt slappe i fisken, og meget forsømt setemuskulatur. Men egentlig så er ikke det så kjempenøye for meg. Det plager meg ikke at kroppen har forandret seg og blitt litt mykere i kantene. Det er heller ikke tallet på vekta som irriterer meg. Det er noe viktigere som jeg må ta tak i.

Det som plager meg er at jeg blir andpusten og svimmel av å gå opp trapper, at det svir i lårene når jeg løfter Lillebror, at jeg kjenner ryggen min verke når jeg står og lager mat. Det plager meg at jeg sover dårlig og er uopplagt og slapp, ukonsentrert og irritert mye av tiden. Så når jeg sier at jeg er i dårlig form, så handler det mest med kondis og velvære, og ikke så mye om speilbildet. 

Når det er sagt, så har jeg alltid syns at sterke kvinner er flotte. Litt muskler syns jeg er pent, og ikke minst praktisk når man har en liten apegutt på over 8 kilo å bære på. Så jeg takker ikke nei til en litt strammere kropp heller, selv om ikke det er hovedmålet.

Kostholdet har jeg vært ganske flink med etter fødselen, men jeg merker at det er ikke nok for meg å "bare" spise sunt. Jeg merker det på psyken at trenger mer mosjon, mer utholdenhet og mer gøy! I går var en sånn monstermmama-dag. Jeg var supergretten, hadde sovet dårlig og var ikke den positive personen og mammaen som jeg egentlig er. Hele kvelden satt jeg med en ekkel klump i magen. Den dårlige samvittighetheten kom skyllende i kalde ekle bølger. Det er ikke barnas feil at jeg har det sånn. De fortjener ikke en sur og slapp mamma. Jeg skjønte at nå er det på tide for meg å ta ansvar, og sørge for at jeg har det bedre, slik at ikke det blir så mange slike dager. Ingen er perfekt, men jeg kjenner meg selv, og det er ikke tilfeldig at jeg har hatt det slik i det siste. Jeg skjønner at jeg må prioritere meg selv høyere hvis jeg skal være den mammaen jeg vil være. Noe må endre seg.

Men så er det slik at jeg er utrolig dårlig på å prioritere det JEG vil ha i hverdagen. Jo, jeg tar meg tid til å skrive og drikke kaffe en gang om dagen, (*kremt* ok jeg får ikke til å sette av tid til det hver dag heller..) men motivasjonen og det lovordet til meg selv om å komme i bedre form, -det forsvinner i løse luften når jeg finner andre ting i huset jeg bare "må" gjøre først. Jeg er sikker på at mange av dere kan kjenne dere igjen i akkurat dette...

Det er tydelig at jeg trenger et realt spark i rumpa. Jeg har fått en idé som jeg tror kan hjelpe meg (og kanskje andre også) på veien til bedre form og mer overskudd:

Jeg vil ha DEG med!
Jeg inviterer herved alle som vil til bli å med på Mammalivetiform-reisen! 
Vi kan gjøre dette sammen!  Jeg vil at vi skal motivere, skryte, gi ros og backe hverandre opp. La oss ikke sikte på supermodell-formen, men vi kan garantert øke overskuddet en haug og få en superglad kropp på med på kjøpet! Og glade mammaer betyr som regel glade barn. Og hvis du allerede er en aktiv og supersprek mamma -del med oss! Jeg trenger å bli pushet!

...Og det var den eneste push-upen jeg klarte den dagen. Skjerpings!


Hvordan?
Jeg kommer til å poste et Mammalivetiform-innlegg hver uke og fortelle dere hva jeg har gjort den uka, (eller ikke gjort...auda) og hvordan det har gått. Treningstips, mattips og slikt skal jeg også driste meg til å lage selv om jeg er amatør, men dere trenger selvfølgelig ikke å følge mitt opplegg! Alle må finne sin individuelle plan som passer for dem.

Her er min plan:

  • Skrive ned for meg selv at dette er en livsstilsendring som skal være varig (eller livsstils-justering om du vil...) og ikke en slankekur eller en quick fix. -minne meg selv på dette hver dag!
  • Finne et par gøye aktiviteter som passer for meg. Og gjerne også noe som kan gjøres sammen med barna. Mine favoritter er pilates, yoga, jogging og styrketrening. Jentene elsker yoga! Dette skal være aktiviteter som jeg kan jobbe med å få inn i hverdagen, og jeg begynner sakte! Ikke rett på 60kg i benkpress altså, selv om jeg er vis til å finne på den typen tullball... 
  • Fortsette å spise lite av raske karbohydrater. Minimalt av mel, sukker, ris og pasta. Ellers holde på gode vaner med moderate mengder mat og heller flere måltider. Jeg spiser som regel ikke etter kl 20 i ukedagene siden jeg føler meg slapp om morgenen hvis jeg spiser mye på kveldstid. I helgene har vi som regel én sen middag, bare jeg og mannen. 
  • Passe på å ta kosttilskuddene jeg trenger. Ingen slurving mer!
  • Ha en "juksedag" i uka hvor jeg kan ha noe usunt hvis jeg vil. Bare i moderate mengder! Trenger ikke å stappe i meg 8 kokosboller for at det skal kunne kalles kos....(yep, did that last week...)
  • Sette meg oppnåelige, konkrete mål. Hovedgrunne for å bli mer aktiv er jo såklart å få mer overskudd og utholdenhet, men det er ikke så lett å motivere seg selv med disse målene hver gang man skal trene siden dette kan bli litt for vagt. Det er viktig for meg med både langsiktige og mange små delmål. (f.eks å klare å ta X antall push-ups innen en måned, og kunne løpe 5kilometer på x minutter innen fire måneder) Jeg holder fokuset på forbedret utholdenhet og styrke, og minst mulig på vekt.
  • Skrive dagbok om formen. Hvordan føler jeg meg denne uka? Hva har endret seg? Har jeg mer overskudd? Sliten? Sover jeg like dårlig? I tillegg kommer jeg til å skrive ned den fysiske fremgangen med delmålene mine. Type -i dag klarte jeg x push-ups!
  • Være aktiv 3 ganger i uken (gjerne oftere, men ikke mindre enn 3 ganger)
  • Trene sammen med noen minst 1 av dagene.
  • Skryte UHEMMET av meg selv og andre som er med på reisen! (Just say NO to Janteloven!)
  • Ha det gøy! Det skal ikke være et ork å være aktiv og spise god og sunn mat. Begynner jeg å bli lei er det på tide å sprite opp med noen nye aktiviteter eller prøve nye matretter!
Å nei..skal hun bli sånn hypertreningsblogger som babler om squats hver dag og lever på proteinpulver og eggehvitter? 
-neida, jeg lover. Jeg har ikke tid til å spamme dere med konstant trenigsprat ;)





Så min kjære -blir du med på et sprekere (mamma)liv?
Lag din egen lille plan og del den med meg, enten her eller på instagram. Tagg dine instabilder med #mammalivetiform. (Eller @mammalivet hvis du vil være HELT sikker på at jeg ser dem.) 
Du kan også sende meg bilder av deg i action eller  noe sunn og god mat du har laget hvis du vil ha det med i ukesoppdateringen om prosjektet her på bloggen. Send bildet til trehodettroll@gmail.com hvis du vil være med. Jeg ELSKER å bli inspirert av dere!
Du inspirerer meg -jeg inspirerer deg. LETS GO!
ehem. ja jeg skal jobbe med den flexingen. Eller droppe den. Alt etter som...
Ps: det er selvfølgelig fritt for alle å være med -også dem som ikke er mammaer ;) 
Der var det gjort. Shit. Jeg har faktisk ingen unnskyldning lenger...
hits