PAPPA

Skal vi likesågodt drite i pappaperm?



Regjeringen ønsker å åpne for at mor og far kan overdra sine permisjonskvoter til hverandre. Dette mener Kristin Skogen Lund i NHO at vil føre til at fedre slutter å ta pappaperm. Og da kan vi i følge henne likesågodt droppe fedrekvoten. Det blir ikke noe vits lenger.

Det nye lovforslaget: løsere rammer

Grunnen til at Regjeringen har åpnet for at mor og far kan overdra kvotene sine til hverandre, er at i enkelte situasjoner er kvotene en stor ulempe for familien. For eksempel hvis barnet forsatt ammes når det er fars tur å ta permisjon, og mors jobb ikke er forenelig med ammefri. Det finnes også situasjoner hvor mor ikke kan være hjemme i «sine uker», og da skal far i følge det nye lovforslaget, få lov til å overta hennes uker. Fin løsning med større valgfrihet? Vel, det synes ikke NHO.




NHO: pappamermen må bort

Dette lovforslaget synes Lund (NHO) er grunn nok til å kutte ut hele pappakvoten. Skal vi først begynne å  åpne for at fedre gir sin kvote til mor, kan vi i følge henne forvente at så og si ingen fedre vil være hjemme med barnet sitt lenger.

Vi har helhjertet støttet ordningen med fedrekvote. Når den ikke lenger vil virke etter hensikten, mener vi det er bedre for likestillingen å gå tilbake til permisjonstiden slik den var - ett år med 80 prosent lønn. -Kristin Skogen Lund

 

Danske pappaer tar ut mindre permisjon

Lund viser til tall fra Danmark, hvor «uttaket forsvant over natten» da pappakvoten ble fjernet, og mener derfor at vi egentlig bare kan glemme pappaperm om vi skal åpne for at mor kan overta fars uker hvis det trengs.

Vel, vi kan jo se litt på de tallene da: I fjor tok danske menn i gjennomsnitt ut 36 dager pappapermisjon, en nedgang fra 38 året før. (Tall fra 2013) 



Er dette familiepolitikk eller en dytt bak for å få kvinner ut i jobb tidligere?

La det ikke være noen tvil: NHO er en sterk tilhenger den norske foreldrepermisjonsordningen med en lang fedrekvote -Kristin Skogen Lund


NHO mener de vil kutte fedrekvoten «i likestillingens navn». For hvis fars uker i enkelte tilfeller kan overføres til mor, er det på tide å tenke nytt.

Jeg må si at jeg ikke er imponert over resonnementet til NHO. Jeg ser på meg selv som en feminist som brenner for likestilling, altså like muligheter for begge kjønn. Jeg ser gjerne at kvinner får mulighet for å komme tidligere ut i arbeidslivet, dersom de ønsker det. Men NHO's argumenter blir i mine øyne, lite likestillingsvennlige. Og på ingen måte barnevennlige. Det å fjerne fedrekvoten fordi den ikke lenger er like rigid, blir å fjerne valgmuligheter. Ikke god likestiling etter min mening.



Skal vi gå for NHOs forslag, kommer barnet til å være 9-10 måneder når den lønnede permisjonen er over. Dette vil da gjelde alle barn, og da blir det enten ulønnet permisjon derretter, eller barnehage for alle barn før de blir 1 år.

Jeg mener at vi må spørre oss hva som er viktigst her:

A: Det at kvinner kommer tilbake i jobb 2-3 måneder tidligere enn de gjør pr. i dag.

B: Det at foreldre skal få velge å bli hjemme i lønnet permisjon lenger enn 9 mnd med barnet sitt, hvis de ønsker det

C: At norske fedre skal ta seg tid til å være hjemme med barna.



Det at fedrekvoten pr. i dag faller bort hvis den ikke blir brukt, ser vi jo at fungerer som et ekstra påskudd for fedre, slik at de tar ut permisjon. Dette ser vi at gjør en stor forskjell på Island, hvor fedre har høyest kvote, og tar ut mest permisjon av fedre i Norden. 

Er likestilling kort permisjon eller mer fedrekvote?

Det et nye lovforslaget til Regjeringen kan i teorien føre til at flere pappaer tar ut mindre permisjon. Hvis NHO er så "for" at fedre skal være hjemme med barna som de hevder, burde de vel strengt tatt kjempet mot det nye regjeringsforslaget, i stedet for å foreslå at vi kutter hele fedrekvoten, eller hur?

Jeg vet ikke om vi bør holde en streng fedrekvote eller åpne for at mor tar fars uker og omvendt. Det kommer jo an på hva vi anser som viktigst.
Men hvis vi vil at folket skal få velge, så må de også få lov til å velge, mener jeg.


Hva mener du om Regjeringens nye lovforslag om overdragelse av kvotene til mor og far?

Har NHO rett i at pappapermen vil dø ut hvis det nye forslaget blir vedtatt?

Bør vi ha faste kvoter som faller bort om ikke far tar ut sine uker? 


Til nybakte pappaer: inside info om ferske mødre -Del 1

 

Jeg ønske at min mann hadde visst mer om hva i huleste det var som foregikk oppe i hodet på kjæresten hans da vårt første barn ble født. Det må være nærmest umulig å forstå seg på den nybakte mammaens frynsete nerver og skjøre humør, samtidig som man liksom skal finne ut av hva som er opp og ned på det lille vesenet som nå har tatt over sjefsstillingen i huset.

Selv om vi ikke alltid liker å innrømme det, så endrer de fleste kvinner adferd i svangerskapet. Vi har humørsvingninger som slår ut på Richters skala og mataversjoner og cravings som er like uforutsigbare som en 18-åring i russetiden. La meg tilstå en ting: jeg er faktisk imponert over min mann som maktet å holde hodet klart igjennom tre ganger ni måneder med galskap hormoner. Men denne unntakstilstanden som kvinnen befinner seg i, går ikke akkurat over ved fødselen. Så derfor har jeg satt sammen noen av de viktigste insider-tipsene til nye og vordende fedre.

Her er noe det som egentlig skjer på innsiden hos en nybakt mamma:

1. Hun er redd

Ja, jeg vet at du sannsynligvis også er redd. De fleste fedre blir litt skrekkslagne av å tenke på at det har ankommet et nytt menneske i familien. Som dere har ansvar for, og som skal bli der. For alltid. Men det mange nybakte mødre grubler på, er så detaljert, og så worst-case scenario, at de ofte holder litt tilbake på å dele disse tankene, i frykt for at andre skal tro de har gått fra vettet. Hun tenker for eksempel på det at hun (hvis hun ammer) er livslinjen til barnet. Ingen andre enn henne har maten som dette hjelpeløse vesenet skal ha, og det er en enorm byrde å bære for mange. Selv husker jeg at jeg lurte på om det var meg og mitt meieri sin feil, hver gang barnet pep. Har jeg ikke nok? Har jeg for mye? Er produktet ikke bra nok? Gjør jeg det feil? På samme måte drev jeg meg selv til vannvidd av redsel for at jeg flaskematet feil, for mye eller for lite, da den tid kom.

I tillegg tenker hun på alle mulige farer som muligens (sannsynligvis ikke, men likevel) kunne komme til å volde skade på det nye, rosa mennesket. Er dyna for stor, er madrassen for myk, har vi katter i nabolaget som kunne finne på å legge seg oppi vogna, hvem tar seg av barnet hvis det skjer noe med oss, og har vi egentlig gått igjennom en revidert, fluktplan-med-baby, i tilfelle brann? 

Det hun trenger fra deg: Noen til å lytte. Noen som ikke bagatelliserer frykten hennes, eller forteller henne at hun er irrasjonell. Kvinnen opererer på rent instinkt i denne tiden, og instinktet tar ikke feil. Det er bare stilt inn på en litt høyere frekvens enn hos de fleste menn. Så la henne pøse ut med det når angsten står på som verst.

Og gå over den brannsikkerhetsrutinen med henne hvis det plager henne. Uansett om det føles som om du plutselig jobber i sikkerhetsavdelingen i The Pentagon.



2. Hun er nyforelsket ?i noen andre enn deg

Kanskje ikke det føles så ensomt med en gang, for du er jo også så klart hodestups forelsket i den myke lille bylten. Men de fleste pappaer opplever perioder i månedene etter fødsel, hvor det føles som om de har blitt nærmest usynlige. Sånn bortsett fra når det oppstår en rygg-bæsj situasjon, eller når mor trenger pause for å ta en dusj eller spise med begge hender, er hun fullstendig oppslukt i den lille, og løfter nærmest ikke blikket for å ta inn verden rundt seg. Det samme gjelder alle rundt dere. Mor får alle spørsmålene og rådene. Mor og barn er i sentrum, og far havner ofte litt utenfor boblen. Din tid kommer, det må du vite. 

Insider info: Akkurat nå, gjør hun alt riktig. Barnet deres er heldig som har en slik besatt mamma som ikke tenker på annet tjuefire timer i døgnet. Hun er bergtatt, akkurat slik hun skal være. Men du føler deg oversett, det forstår jeg. Ofte vet du kanskje ikke helt hvordan du skal snakke til henne, for alt som står i hodet på henne er alt det fantastiske nye som arvingen har foretatt seg i dag. Løftet hodet. Gulpet på buksen hennes i kassakøen. Smilte muligens, hvis ikke det bare var luft i magen. Det du kan gjøre, er å fryde deg sammen med henne, og så prøve å finne noe dere kan gjøre sammen når den lille sover. Jeg tuller ikke når jeg sier at TV-serier og filmer reddet kjæresteforholdet vårt i de første månedene. Og jeg tror mannen min var sjeleglad for at vi kunne snakke om noe (hva som helst!) som ikke dreide seg om babyen i noen minutter hver kveld etter vår faste TV-date. For uansett om han også var dypt inne i babyland i de første månedene, så savnet han kjæresten sin. Jeg savnet ham også, men jeg la ikke like godt merke til det i starten.  Finn noe dere begge kan slappe av med. Ingen babyfilmer tillatt! 

3. Hun er i forsvarsposisjon

Nybakte mammaer må tåle (metaforiske) klasebomber med velmenende råd og tips av varierende kvalitet fra alle kanter. Alle, bokstavelig talt ALLE har en mening om hvordan hun skal takle den nye hverdagen med kidden, og det er ikke alltid så festlig for henne å måtte forsvare sine (og dine!) valg når nabodama mumler at hun har hørt at bæresjal gjør babyer bortskjemte, eller at dere burde begynne med babygrøt før babyen fyller seks måneder for ellers blir pjokken så matvond at dere kommer til å angre på det for resten av livet. 

Din rolle: Skjoldet. Vær skjoldet hennes når hun trenger det! Stå ved din kvinne og backe henne opp i offentligheten så vel som bak lukkede dører. Gi henne bekreftelse på at hun klarer seg fint. At det er dere to som vet best hva akkurat deres barn trenger, og ikke nabokona. Hun vil sette umåtelig pris på det når du viser at dere er allierte, og at du også tar deg nær av det når bussjåføren har noe å utsette på at hun gir barnet flaske og ikke bryst. Du skal heller ikke se bort ifra at hun blir en smule nyforelsket i denne mannen som trår til og viser at han har klokketro på sin kvinnes morsinstinkter. Just sayin'. Jeg har vært der!

 

 -Del 2 kommer -


Damer: Følte du mannen din forstod alt som skjedde på innsiden hos deg etter fødsel, eller var det enkelte ting du var alene om?

Menn: Hvordan var forholdet mellom dere i de første månedene etter fødsel? 


 

hits