PARTY

Når bloggdamer drar på Aschehougs Hagefest

Faderullan for en kveld. Gårsdagens hagefest hos Aschehoug var en bisarr opplevelse. 

Når en dame som meg skal på en fest av denne typen, har man to valg: man kan prøve å passe inn og late som man ikke får pustevansker av å stå bak en superkjendis eller prisvinnende forfatter i dokø, eller man kan  være tro mot seg selv.  Det vil si å ikke gjøre den minste innsats for å skjule det faktum at man blir fjorten år i hodet og over middels dårlig artikulert når man står ansikt til ansikt med dusinvis av sine helter og forbilder. 

Vi bloggdamer/forfatterdebutanter (blaDiaperdiva, Casa Kaos, Pia, Carina, Nann Karin og Gunn Beate)  gikk for det første alternativet og lot som om vi gjorde dette hver torsdag. Sånn til å begynne med i det minste.

Etter at vi hadde spankulert forbi pressekorpset som av en eller annen grunn ikke kastet seg over oss som sultne gribber, gled vi ubemerket inn i mengden av kjente fjes og stilte oss pent i kø for å smake på mat og drikke. Tilsynelatende lite opptatte av at vi var omringet av folk vi vanligvis kun ser på TV, på baksiden av bestselgende romaner eller på forsidene av diverse aviser. 

Jeg hygget meg med god mat, godt selskap og fikk et etterlengtet gjensyn med en god venninne: 
 


Så, etter en liten stund med rolig "vi er ikke oppspilte i det hele tatt" -oppførsel, begynte vår sanne natur å krype frem. Vi er trossalt bloggere. Denne gjengen med damer er hverken sjenerte eller forknyttet, men sosiale vesener som klør etter å mingle og dokumentere.

Det ble klart at vi ikke hadde kommet for å late som om dette var en dagligdags happening for oss. Her skulle vi ha det moro, og være oss sjæl! Det begynte forsiktig med usjenerte selfies mens kultureliten himlet med øynene i bakgrunnen. Hvem er disse fnisedamene med linsa oppi nesen på seg selv? 



Men ingen av gjestene syntes å være brydd nok til å be oss holde opp. Så da det stadig poppet opp flere og flere kjente ansikt, droppet vi fasaden helt, og levde ut kvelden i kjendisland til det fulle. Dette var pokker ta ingen vanlig torsdagskveld for en jente fra bygda, så det så!

Kompaktkameraet ble røsket frem fra skjulestedet i vesken, og jakten var i gang. Vanlige dødelige som meg drar bare ikke på en slik tilstelning uten å ha bildebevis med hjem. 

Heldigvis er de vant med å bli stirret på og bli fotografert. 



For jeg var ikke sjenert med kameraet...



Fra og med dette tidspunktet var det ingen vei tilbake. Bloggdamene hadde allerede gått langt over streken hva Aschehoug hagefest sine uskrevne regler angår, og gikk nå løs på alt som kunne krype og gå av kulturpersonligheter som har frekventert arrangementet i flere tiår før oss. Komikere, prisvinnende forfattere, programledere skulle nå hilses på -ingen var lenger trygge. 

 





 


Finner du en krimforfatter...

For min del var et av kveldens artigste øyeblikk dette her: 

Mens vi stod og vurderte hvilke mennesker vi nå skulle bry med vår smalltalk og selfie-ønsker, kom denne karen traskende. Helt uoppfordret stilte han seg opp og hilste på oss med et stort smil om munnen. En av landets fremste forfattere og tidligere prisvinner av Aschehougprisen, selveste Jan Kjærstad hadde visst ( akkurat som oss) bestemt seg for å hilse på noen han ikke kjente. Og det satt de ukjente jammen pris på! Visittkort ble utdelt, selfies ble øyeblikkelig postet til instagram (som seg hør og bør når sånne ting skjer!) og vi hadde en hyggelig prat med mye latter. Sånn skal det gjøres, Aschehougfolk!

Etter denne hendelsen ble gjengen litt bråkjekk, og ingen kunne lenger gjemme seg for den pågående og nysgjerrige buketten med skrivedamer. 

NRK-programlederen (som først ble feilaktig antatt å være noen andre, *ehem* men tok det veldig pent) var heller ikke vond å få med på en samtale. Lærerstreik, blogging og vulkanutbrudd i undertegnedes hjemland ble diskutert, og kamerasky er slike TV-typer i alle fall ikke. Det var altså enkelte som satte pris på vår engasjerte mingling og paparazzi-sprell.  


Pia og Ole Torp fra Aktuelt! 

Etter fire timer med surrealistiske samtaler og mye brautende latter, ble denne bloggeren  klar for å innta hotellsengen og fordøye kveldens hendelser. 

Takk til forlaget for invitasjonen, bloggdamene for fenomenalt selskap, og diverse uforberedte kulturpersoner for at dere var sporty nok til å slå av en prat med ikkesåkjente-skrivedamer! 


hits