hits

Storesøster

Ett og et halvt: fra søvn til nattevåk


Det føles som du har alt på stell med søvnen. Ettåringen din har kanskje sovet igjennom natten i noen måneder nå. Han eller hun har muligens gått over til kun én lur om dagen, mange har begynt i barnehage og sover sine trofaste 1-2 timer, hver dag. Du tenker tilbake på tiden da han var nyfødt, og takker gudene for at du kom deg igjennom de første, søvnløse zombie-månedene med sinnet noenlunde i behold. For alt er så mye bedre nå. Søvn og slikt går for det meste på skinner. Du føler deg ganske ovenpå som forelder. Og med god grunn, for du har gjort en strålende jobb.

Men så skjer det noe

Rundt den tiden smårollingen din runder 1,5 år, eller atten måneder, går ting plutselig skikkelig skeis med søvnen hos mange. Og man får gjerne litt panikk. Sånn ordentlig rive seg i håret, rødsprengte øyne, og «bør vi ringe legen» -panikk.

Helt ut av det blå blir søvn ut og nattevåk in. Middagsluren blir forvandlet til et firetimersprosjekt som består av lange turer i vogn, byssing, og smådesperat hysjing uten nevneverdige resultater. Og ikke nok med det, så blir dagene naturligvis preget av både smårollingens og foreldrenes søvnløshet, og humøret til samtlige deretter. Man kan altså vente økt frekvens i trassanfall, fra både mor, far og lille nattugla.

Ungen nekter rett og slett å sove. Uansett hvor sliten den er, og uansett hvor flink du har vært til å holde på rutinene. Hva i huleste er det som foregår -spør du kanskje. Hvor har den rolige lille smårollingen min som elsket å sove blitt av, og hvem ER dette lille nattmonsteret? Har du gjort noe galt? Man bekymrer seg og skammer seg kanskje litt.

Alle de andre ungene i barnehagen sover nok greit på natta nå, bare ikke din. (Eh -nei! Det er jammen ikke sikkert!) Er det kanskje barnehagestarten som har ødelagt trygghetsfølelsen hans helt, tenker du. Er det sykdom? Melkeintåleranse? 

Nja, det er mulig. Men det som mest sannsynlig er i ferd med å skje er dette:

Atten måneders søvnregresjon. 

JA, det finnes. Kall det gjerne utviklingssprang eller "wonder weeks", for det er samme opplegget. Det er faktisk så vanlig at det kryr av artikler og beretninger om dette fenomenet, både på nett og i faglitteraturen. Mange har kanskje hørt om økedøgn og søvnendringer i nyfødtperioden, men akkurat denne her, er litt mindre kjent for de fleste.

Det er usikkert nøyaktig hvorfor hvert enkelt barn går igjennom dette stadiet, men en ting er sikkert, og det er at det er normalt.

Det er altså ikke din feil, eller barnet det er noe galt med. Dette er bare nok en milepæl, og enda et stadie i foreldrelivet hvor mantraet «this too shall pass» kommer til sin rett. De aller fleste smårollinger i denne alderen går altså igjennom store endringer i søvnmønsteret, som plutselig går over igjen. Men det kan vare en stund.

Og det er til å bli gal av.


Selvfølgelig må vi alltid huske på å utelukke alvorlige ting.

Det kan være ørebetennelse, feber, barnesykdommer, mareritt og lignende. Men skulle det vise seg at småen er frisk og rask, om enn litt grusom å håndtere når det kommer til søvn, så er det altså ingen grunn til alarm. 

Så, velkommen skal du være til ukjent territorium, kjære far eller mor. Dette hadde du vel ikke sett for deg?

Og hvem kan klandre deg? Man kan faktisk undre seg over hvorfor ikke helsesøster deler ut en brosjyre som advarer foreldre om denne perioden, for de fleste av oss er helt uforberedt, og går inn i en mørk og usikker tid med mye bekymringer vi godt kunne blitt spart for. Heldigvis er det ikke like ille for alle. Og mange vil nok aldri se noe til dette fenomenet. Men jeg har sett det ofte nok til å vite at medfølelse, bekreftelse og oppmuntring kommer godt med for småbarnsforeldre i denne søvnkrisa.

Men hva er det egentlig som skjer, hvis ikke det er sykdom eller sort magi som har forvandlet den rolige sovebabyen min til en urokråke? 

La oss se litt på det. 

Det er slik at utviklingen som barnet går igjennom rundt 1,5 års alderen er helt vanvittig omfattende. Det kan være en eksplosjon i språkutvikling, motorisk utvikling, en haug av nye tenner, sosial utvikling, kognitig utvikling osv, osv. Smårollingen din lærer seg med andre ord for ekspempel å si en haug av nye ord, spise med skje, vise empati, invitere andre til lek, kopiere eldre barns lek, lære rutiner i barnehagen og det å kategorisere ting i verden i forskjellige grupper. (Samtlige dyr med fire ben heter altså ikke lenger «VOFF»)

Og på toppen av det hele er det mange barn i denne alderen som også tar et hopp på vekstkurven. Så det er kanskje ikke så rart at de sliter. 

Hvis du har eldre barn, kan du bare tenke tilbake på alt barnet lærte seg mellom 1 og 2 års alderen og la det synke inn. For det er ikke lite de skal over i løpet av de neste månedene, stakkars små.

Og ikke minst, -stakkars deg!

Jeg føler så inderlig med deg. Jeg er nå inne i akkurat denne ufattelig slitsomme perioden for tredje gang. Jeg har hatt øyeblikk hvor jeg er så utslitt og lei at ber til høyere makter mens jeg ligger der med en lubben neve som klyper meg i nesen klokken halv ett på natten og spør hvorfor, HVORFOR meg?! 

Men det går over. Jeg lover. 


Det blir bedre. Av seg selv.

Du kan prøve å skjerpe rutinene, flytte tidspunkt for middagsluren, bytte fra sprinkelseng til storbarnseng og mye mer, hvis det får deg til å føle at du i det minste gjør noe. Men det er ikke sikkert det hjelper så mye, desverre.

For det som er så ufattelig frustrerende og fint på samme tid, er at denne søvnløse, tåkete tiden går over en dag -like plutselig som den startet. Når den lille superhjernen til småen har fått re-kalibrert seg og kommet seg over den verste kneika, er det som om ingenting hadde hendt! Du våkner bare en morgen og klør deg i hodet, for småen har faktisk ikke vært oppe og danset conga på ryggen din i natt!

Det kan ta et par-tre uker, eller kanskje lenger. Men det går alltid over. 

Frem til da vil jeg bare gi deg en klapp på skulderen og si: fy fader, stakkars dere! I feel your pain! Ta godt vare på deg selv, og husk: this too shall pass! 



Har du opplevd søvnproblemer hos barnet ditt rundt 1,5-års alderen? Hvordan taklet du det? Og hvor lenge varte det? 

Svanereir og Steiner i lomma


Håret ditt har allerede blitt lysere. Solen kysser ansiktet ditt og vinden stryker deg over kinnet. Du plukker blomster og steiner som du stiller opp på rekke og rad mens du tenker på ting som jeg aldri får vite.
Du har nye sko som du løper igjennom gården med, før du tar dem av, slik at du kan kjenne gresset kile deg mellom tærne. 







Det lukter annerledes ute, og byen er full av mennesker som snakker utenlandsk. Det er dette vi voksne kaller "vår". Du synes den er vidunderlig. Den kommer med frihet, vind i håret, varme regnstormer og nye sko. Du er tre, -snart fire og du kan alle sangene om denne årstiden utenat.





Du forteller meg at svanen nede ved vannet i parken har laget et reir, og jeg forteller deg at da kommer det vel snart svanebabyer. Øynene dine lyser av forventning og det får meg til å ønske at jeg kunne oppleve verden igjennom dem. 





Du har ikke tid til å stoppe et sekund, du er for opptatt med å plukke alle de små bladene som spretter ut av grenene. Busker og trær eksploderer i full blomst, og du fyller alle lommer med alt det nye fine. Når vi kommer hjem, tømmer du lommene og viser meg stolt hvor mange skatter du har funnet i dag. Du sovner, utmattet av dagens eventyr og det lukter sol av huden din. Jeg unner deg denne våren og gleden den gir deg. Jeg unner deg den så inderlig at jeg skulle ønske jeg kunne love deg at du skulle få oppleve våren tusen ganger til. Hundretusen ganger.




@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere